Redigerer Skihopping (avsnitt)

=== Utvikling av teknikker ===
Skihopping ble tradisjonelt praktisert med skiene tilnærmet side ved side gjennom svevet. Armene ble aktivt brukt for å holde balansen, og det ble regnet som god stil at en veivet med armene. 

'''Kongsbergknekk''' var en stil som ble utviklet på [[Kongsberg]] på begynnelsen av 1920-tallet av [[Jacob Tullin Thams]] og [[Sigmund Ruud]]. De begynte å hoppe mer framoverlent enn tidligere, utført med en karakteristisk knekk i hoften. Armene holdt de ut til siden eller framover. Kongsbergknekken var den dominerende hoppstilen fram til finnestilen, med strak kropp og armene lagt bakover langs kroppen, overtok på 1950-tallet. Noen prøvde å ha armene framover mot slutten av svevet for bedre flyt (f.eks. [[Helmut Recknagel]]). 

Den hopperen som kanskje særlig var kjent for Kongsbergknekken var [[Birger Ruud]]. Andre kjente hoppere med denne stilen var [[Kaare Walberg]], [[Alf Andersen (1906–1975)|Alf Andersen]] og [[Sven Selånger]]. Også [[Karl Hovelsen]], som bodde i [[USA]] fra 1905 til 1922, og ble en pioner for skisporten der, hoppet med knekk i hoften. [[Sepp Bradl]] brukte teknikken da han i 1936 var den første som hoppet over 100 meter.

Hoppnormen ble ikke tilpasset Kongsbergknekken (med svak bøyning i hoften) før i 1936. Fra 1918 og fram til da hadde normens ideal vært å hoppe med strak kropp, ev. kombinert med opptrekk av beina.

Svenske [[Jan Boklöv]] lanserte dagens ''[[V-stil]]'' hvor skiene vinkles utover i en V. Alle hoppere gikk etter hvert (rundt 1990) over til denne stilen ettersom den hadde klare [[Aerodynamikk|aerodynamiske]] fordeler og bidro til større lengder. I starten var vinkelen ganske liten, men den økte etter hvert. I 2004 ble begrepet ''W-stil'' lansert for en stil hvor det er en viss avstand mellom bakre skiender, nå ofte kalt ''H-stil''.

Aerodynamiske hensyn er blitt stadige viktigere etter hvert som hopplengdene har økt. Nå blir flere faktorer regulert: skilengde kontra hopperens høyde og vekt, skidressenes romslighet og gjennomstrømningsgrad.

En annen påfallende endring fra tidligere er at hopperne nå sitter i ovarennet med armene bakover, mens armene tidligere var rettet fremover. Denne teknikken som reduserer luftmotstanden ble først tatt i bruk i et internasjonalt hopprenn av [[Heinz Wosipiwo]] under [[Ski-VM 1974|VM 1974]] i Falun.<ref>Ifølge [[Arne Scheie]] i NRK 5. februar 2012.</ref>