Redigerer Simeon I av Bulgaria (avsnitt)

== Kultur og religion ==
Under Simeons regjeringstid nådde Bulgaria sitt kulturelle høydepunkt og ble det slaviske Europas litterære og åndelige sentrum.<ref name="lalkov-pp23-25" /><ref name="delev10">Delev, ''Zlatnijat vek na bǎlgarskata kultura''.</ref> I denne henseende fortsatte Simeon faren Boris' politikk med å etablere og spre slavisk kultur og dra til seg kjente lærde og forfattere innenfor Bulgarias grenser. Det fremste litterære arbeidet i Bulgaria under Simeons regjeringstid var konsentrert til [[Preslavs litterære skole]] og [[Ohrids litterære skole]], som begge ble grunnlagt under Boris.<ref name="slovotointro">Ivanova, "[http://knigite.abv.bg/zv/zv_uvod.html Introduction]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}", ''Tǎrzjestvo na slovoto''.</ref>

Slutten av 800-tallet og starten av 900-tallet utgjør den tidligste og mest produktive perioden i middelaldersk [[bulgarsk litteratur]].<ref name="slovotointro" /> Simeon, som hadde tilbragt en del av oppveksten sin i Konstantinopel, introduserte bysantinsk kultur ved det bulgarske hoffet, men fjerna dens assimilerende effekt ved hjelp av militær makt og religiøs autonomi.<ref name="slovotointro" /> [[Kyrillos]]' og [[Methodios]]' læregutter, blant annet [[Klemens av Ohrid]], [[Naum av Preslav]] og [[Konstantin av Preslav]], fortsatte utdanningsarbeidet sitt i Bulgaria og oversatte aktivt kristne tekster som [[Bibelen]] og arbeider av [[Johannes Chrysostomos]], [[Basilios den store]], [[Kyrillos av Alexandria]], [[Gregor av Nazianz]], [[Athanasius av Alexandria]], samt historiske krøniker som de av [[Johannes Malalas]] og [[Georgios Hamartolos]], til bulgarsk.<ref name="slovotointro" /> Under Simeons regjeringstid ble det også framstilt originale teologiske og sekulære verker, slik som [[Johannes eksarken]]s ''Seks dager'' (''Sjestodnev''), Konstantin av Preslavs ''Alfabetisk bønn'' og ''Proklamasjon av evangeliene'', og [[Tjernorizets Chrabar]]s ''Om bokstaver''.<ref name="slovotointro" /> Simeons egne bidrag til denne litterære blomstringa ble hylla av hans samtid, for eksempel i ''Lovord til tsar Simeon'' som ble bevart i ''Zlatostruj''-samlinga og ''Simeons samling'',<ref name="delev10" /> som tsaren personlig skrev et tillegg til.<ref>Ivanova, "[http://knigite.abv.bg/zv/zv1_4.html Pribavka ot samija christoljubiv tsar Simeon]   {{Wayback|url=http://knigite.abv.bg/zv/zv1_4.html |date=20070118084549 }}", ''Tǎržestvo na slovoto''.</ref>

Simeon gjorde den nye bulgarske hovedstaden Preslav til et storslagent religiøst og kulturelt sentrum, som fungerte mer som en utstilling av hans veldes blomstringstid og som en kongelig residens enn som en militær festning.<ref name="delev10" /> Preslav var en keiserlig hovedstad med over tjue kirker og mange klostre, et imponerende kongelig slott og den kongelige Gylne (eller Runde) basilikaen.<ref name="delev10" /> Den bulgarske kunstens utvikling under denne perioden demonstreres av et keramisk ikon av [[Teodor av Amasea]] og Preslav-stilens illustrerte keramikk.<ref>[http://www.museum-preslav.com/colectr.html Muzej Preslav: Risuvana keramika]   {{Wayback|url=http://www.museum-preslav.com/colectr.html |date=20070127095604 }}.</ref>