Redigerer Sima de los Huesos (avsnitt)

==Rester av mennesker==
[[Fil:Cráneo y mandíbula de Homo heidelbergensis (Atapuerca).jpg|thumb|upright|Reprodusert kranium ([[Miguelón]]) fra Sima de los Huesos{{byline|Foto: Jl FilpoC|27. november 2018}}]]
Grotten inneholdt rester av omkring 200 ''ursus deningeri'', endemiske bjørner som var naturlige innbyggere i disse hulene. Det er også funnet restene av 23 [[ekte rever]], 4 eksemplarer som tilhører mårfamilien, 3 [[katt]]er, en [[ulv]] og restene av minst 28 mennesker.<ref name="Carbonell2003"/><ref name="García1997"/>

I 2016 var det funnet omkring 6 800 beinfragmenter fra arkaiske mennesker. Alle deler av skjelettet er representert. Det antas at 7 % av de menneskelige levningene ble bragt til overflaten under de første ikke-profesjonelle utgravningene i Sima de los Huesos.<ref name="Arsuaga1997"/><ref name="Sala2013"/>

Menneskelige fossiler er blandet med fossiler fra mange andre dyr. Ingen fossiler av planteetende dyr eller litiske verktøy er funnet, bortsett fra håndøksen «excalibur». Dette indikerer at stedet ikke ble benyttet til å konsumere mat.<ref name="Carbonell2003"/><ref name="Andrews1997"/><ref name="Sala2015"/>

Restene har mange brudd som er analysert. Bein nedbrytes ikke på samme måte hvis kroppen allerede har dekomponert, er tørr og fortsatt er beskyttet av vev. De synlige bruddene er for det meste er blitt produsert [[post mortem]] av fall ned i avenyen og av trykket fra de øvre sedimentære lagene.<ref name="Sala2015"/><ref name="Sala2013"/>

Bare 1 % av knoklene har bitemerker etter rovdyr.<ref name="Sala2014"/> Knoklene er blitt avsatt i løpet av kort tid, fordi de ligger ved siden av sedimentlag uten fossiler. Dyre- og menneskelevningene viser ingen spor som tyder på at de hadde spist kjøtt, slik tilfellet var med [[Tautavelmennesket]]. Derfor er det ingen tegn til [[kannibalisme]] i Sima de los Huesos.<ref name="Arsuaga1997"/>

===Arkaiske neandertalere===
''Homo heidelbergensis'' er den foreslåtte standard kronospesie for arter som gikk forut for neandertalerne.<ref name="Stringer2012"/> De første publikasjoner om funnene i Atapuerca uttalte seg forsiktige med å hensyn til [[taksonomi]], men på grunn av fossilenes høye alder ble de ofte oppfattet som ''homo heidelbergensis''.<ref name="Aguirre1977"/> 
[[Fil:Sima de los Huesos Crania.png|thumb|upright|17 kranier fra Sima de los Huesos.{{byline|Foto: UtaUtaNapishtim|11. november 2017}}]]
I 1997 prøvde utgravingsteamet å definere menneskene i Sima de los Huesos som ''homo heidelbergensis'' ved å gi denne artsbenevnelsen en ny definisjon, nemlig et før-neandertalerstadium, som ekskluderer afrikanske fossiler.<ref name="Arsuaga1997"/> Dette ga imidlertid mange komplikasjoner. Et nytt element i forvirringen var at en dryppstein fra Sima de los Huesos i 2007 ble datert mellom 530 000 og 600 000 år.<ref name="Guardian2012"/> De fleste paleontologer klassifiserte funnene som arkaiske neandertalere,<ref name="Stringer2012"/> og krevde at ethvert fossil med neandertaler-avledede egenskaper bør klassifiseres som ''homo neanderthalensis''.<ref name="Hublin2009"/>

Siden den gang har teamet påvist slektskap mellom fossilene i Sima de los Huesos og klassiske neandertalere. I 2014 publiserte Atapuerca-teamet en ny analyse av hodeskallene med bakgrunn i rekonstruksjonene som var blitt utført siden 1997. Publikasjonen viser en serie sammenhengende og konvergerende dateringer på ~430 000 år. Konklusjonen var at funnene ikke kunne karakteriseres som ''homo heidelbergensis''. I 2016 bekreftet genomanalysen at individene var neandertalere.<ref name="Meyer2016"/><ref name="Stringer2016"/>

===Genetiske studier===
Knoklenes [[DNA]] er delvis identifiserbart, noe som tillater en enestående genetisk testing i en såpass tidlig alder hos menneskets utvikling. I løpet av alle disse hundretusener av år har beinene blitt holdt under nesten ideelle [[aseptisk]]e forhold. Fossilene er begravd i et veldig dypt lag, hvor luften er tørr og kald; dette reduserer [[enzymer|enzymatisk]] [[katalyse]] til et minimum. Dessuten er hulen praktisk talt utilgjengelig.<ref name="Ortega2009"/>

Da moderne mennesker forlot Afrika for mellom 75 000 og 50 000 år siden, ble Eurasia bebodd av minst to arter av arkaiske mennesker, nemlig neandertalere og ''homo denisova''.<ref name="Krause2010"/><ref name="Reich2010"/> I 2014 viste en sammenligning av DNA at neandertalere og ''homo denisova'' skilte lag fra en felles stamfar for mellom 381 000 og 473 000 år siden.<ref name="Prüfer2014"/> Oppmuntret av dateringen av de menneskelige restene av Sima de los Huesos til rundt 450 000 år, fortsatte man samme år disse genetiske studiene for å lære om slektskapsforbindelsene mellom disse arkaiske menneskene og det moderne mennesket. De genetiske analysene på fossilt DNA ble utført av teamene til grunnleggeren av fossil DNA-forskning, [[Svante Pääbo]] (f. 1955), ved [[Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi]] i [[Leipzig]].

====Forholdet til andre menneskearter====
[[Fil:Humans phylogeny from SH DNA.svg|thumb|upright=1.5|alt=Árbol filogenético de los linajes humanos propuesto en 2016 según el ADN de la Sima de los Huesos|Hypotetisk rekonstruksjon av forskjellige menneskelige arter, foreslått i 2016 i henhold til DNA-funnene i Sima de los Huesos.<ref name="Meyer2013"/><ref name="Meyer2016"/>]]
I 2013 utførte man en analyse av [[mitokondrielt DNA]] av et lårbein fra Sima de los Huesos.<ref name="Meyer2013"/> I 2016 ble det mulig å analysere [[nukleært DNA]], noe som på denne tiden var det eldste menneskelige DNA som noen gang er analysert.<ref name="Meyer2016"/>

Studiene konkluderte med at genene tilhører arkaiske neandertalere. Genomet viser et slektskap med klassiske neandertalere, noe som ble påpekt av den morfologiske analysen.<ref name="Arsuaga2014"/> Både i analysene fra 2013 og 2016, var deres DNA beslektet med ''homo denisova''.<ref name="Meyer2013"/><ref name="Arsuaga2014"/><ref name="Meyer2016"/>

En slik flyt av mitokondrielt DNA kan skyldes at neandertalerhanner paret seg med hunner fra en annen populasjon.<ref name="Pääbo2015"/> Dette kan knyttes til ankomsten av [[acheuléen]]kulturen til [[Europa]] fra Afrika for rundt 650 000 år siden, og til utviklingen av [[moustérienkulturen]] for rundt 300 000 år siden.<ref name="Lycett2009"/><ref name="Lahr1998"/> En afrikansk genstrøm kan også forklare fraværet av neandertaler-egenskaper i europeiske fossiler fra mellompleistocen. Både ''[[homo cepranensis]]'', [[underkjeven fra Mala Balanica]] og [[Petralonagrotten|Petralonakraniet]] er morfologiske mellomformer mellom ''homo erectus'' og ''homo heidelbergensis'' som mangler neandertalertrekk.<ref name="Dennell2010"/><ref name="Rink2013"/>

Et studium av genomet antyder at ''homo sapiens sapiens'', ''homo denisova'' og neandertalere skilte lag som tre ulike arter for mellom 550 000 og 760 000 år siden. Verken Tautavelmennesket (300 000 til 400 000 år) eller Petralonamennesket er derfor deres felles stamfar.<ref name="Stringer2012"/><ref name="Meyer2016"/>

===Demografien til identifiserte individer===
Minst 28 individer er oppdaget i Sima de los Huesos. Dette er et minimumstall, da ikke alle er ferdig montert. Alders- og kjønnsfordelingen viser at knoklene ikke tilhørte jegere som ved en tilfeldighet hadde falt ned i hulen.<ref name="de Castro2004"/>

Bortsett fra et notorisk fravær av unge individer, viser profilene en naturlig død, med en topp av unge kvinner på grunn av fødsel, og en rask nedgang i menn fra fylte 20 år. En av personene kan være over 45 år.<ref name="Arsuaga1999"/><ref name="Bonmatí2010" />

Derimot har bjørnene falt i brønnen ved et uhell.<ref name="García1997"/>

<div style="text-align: center;">

<div style="background:#f8f9fa;border:solid 1px #c8ccd1; display: inline-block; font-size: 88%;line-height:1.4em; padding: 3px; width: 580px;">
<div style="border:solid 1px #c8ccd1; background: #fff;">

{{Grafkart

|width=360
|height=100

|xAxistitle=Edad

|yAxistitle=Población

|type=stackedrect

|x=1 a 5,6 a 10,11 a 15,16 a 20,21 a 25,26 a 30,31 a 35,36 a 40
|y1=0,0,4,7,0,2,0,0
|y1title=Kvinner
|y2=0,1,1,2,2,1,0,1
|y2title=Menn
|y3=1,0,3,0,1,0,0,2
|y3title=Ubestemt kjønn
|colors=#f88,#8af,#ddd
|legend=
}}
</div>
</div>
</div>

===Kraniene===
Relativt nyere menneskelige trekk kommer til uttrykk gjennom egenskapene til ansiktet, tennene og hodeskallens form. Deres analyse har vært avgjørende for å klargjøre forskjellene og likhetene med andre fossiler, og for bedre å identifisere stadiene i menneskets utvikling. De rekonstruerte hodeskallene peker mot morfologien til neandertalere. [[Øyebrynsbuer|Øyebrynsbuene]], fremhevede kjevebein (prognatisme), [[tinningbein]]et og [[bakhodebein]]et har trekk fra neandertalerne,<ref name="Martinez1997"/> men hodeskallen har ennå ikke  formen til klassiske neandertalere. [[Langskalle]]aspektet eller bakhodets form som kjennetegner klassiske neandertalere, er fraværende.<ref name="Arsuaga2014"/><ref name="Arsuaga2001"/>

Klassiske neandertalere har en spesiell struktur i det [[indre øre]]t, som skyldes det store volumet og bredden på kraniebasen. Bare noen av disse funksjonene er til stede i individene fra Sima de los Huesos.<ref name="Quam2016"/>

<div style="text-align: center;">
<div style="display: inline-block;">
<gallery mode="packed" caption="Kranium 4 og 5" style="background:#f8f9fa;border:solid 1px #c8ccd1;line-height:1.4em;font-size:88%;">
Skull4 3quarters Sima de los Huesos.jpg|Kranium 4 i trekvart vinkel
Skull4 bottom Sima de los Huesos.jpg|Kranium 4 i trekvart vinkel og lav vinkel
Skull5 complete front Sima de los Huesos.jpg|Kranium 5, kalt ''[[Miguelón]]'', sett forfra
Skull5 complete 3quarters Sima de los Huesos.jpg|Kranium 5 i trekvart vinkel
Skull5 complete right Sima de los Huesos.jpg|Kranium 5, høyre side
</gallery>
</div>
</div>

===Hjernens volum og encefaliseringskvotient===
Gjennomsnittlig hjernevolum er 1 232 cm³, klart under gjennomsnittet for den asiatiske ''[[homo erectus]]''. Kranium 4, med kallenavnet ''[[Agamemnon]]'' (oppkalt etter en skikkelse i [[Iliaden]]), har et volum på 1 390 cm³. Dette er litt lavere enn hos klassiske neandertalere. ''[[Bekken]]bein nr. 1'' fra Sima de los Huesos er svært likt tilsvarende hos de klassiske neandertalerne. Hjernevolumet til ''kranium 5'' ([[Miguelón]]) er 1 125 cm³.

Hvis vi aksepterer vekten i ''bekkenbein nr. 1'' og ekstrapolerer den til kranievolumene ovenfor for å beregne encefaliseringskvotienten, kommer vi til verdier mellom 3.1 og 4.0. Til sammenligning har neandertalere en tykkere hodeskalle og en mindre massiv kropp. Deres encefaliseringskvotient er omkring 5. Moderne mennesker, med deres mellomliggende kranievolum og en lettere kropp, har en encefaliseringskvotient på rundt 5.3.<ref name="Arsuaga1999"/><ref name="Bonmatí2010" />

===Voldelig opphav til brudd i noen hodeskaller===
[[Fil:Skull5_complete_3quarters_top_Sima_de_los_Huesos.jpg|thumb|upright|Skade på venstre parietalbein hos ''[[Miguelón]]'', kranium 5 fra Sima de los Huesos.{{byline|Foto: UtaUtaNapishtim|14. august 2016}}]]
[[Fil:Homo_heidelbergensis-Cranium_-5.jpg|thumb|upright|Fronten av kranium 5 viser en større beinendring i øvre venstre kjeve kan ha forårsaket død en dødelig infeksjon som fortsatte frem til øyebeinet (septikemi).<ref name="Arsuaga1993"/> {{byline|Foto: José-Manuel Benito|Mai 2006}}]]
Merker etter dødelig vold er godt dokumentert i yngre steinalder ([[neolittisk tid]]), men er sjeldnere i [[paleolitikum]] og [[mesolitikum]]. Det vitner om konkurranse om begrensede ressurser og forteller om de sosiale relasjonene til de forskjellige jeger og samler-sivilisasjoner.<ref name="Arsuaga2015"/>

Av totalt mer enn 1850 knokkel-fragmenter, var mer enn 560 blitt brukt i 2016 for å rekonstruere 17 hodeskaller: 5 barn, 3 ungdommer og 9 voksne.<ref name="Arsuaga2014"/> Disse hodeskallene har en rekke brudd. De fleste er forårsaket av tafonomiske faktorer fra selve hulen, mens andre er forårsaket av fallet ned i brønnen. Atter andre er bevis på vold mellom individer.<ref name="Sala2013"/> Det siste tilfellet er tydelig i hodeskalle 17,<ref name="Arsuaga2015"/> og sannsynligvis også i hodeskallene 5 og 11.<ref name="Sala2013"/>

===Kranium 5===
{{utdypende|Miguelón}}
''AT-700'' var den femte hodeskallen som ble oppdaget i Sima de los Huesos. Den ble gravd opp av et utgravningsteam i juli 1992,<ref name="Arsuaga1993"/> og har navnet er oppkalt etter [[Miguelón]]. Selv om kjønnet ikke er fastlagt, er kraniet oppkalt etter den spanske syklisten [[Miguel Indurain|Miguel Induráin Larraya]] (f. 1964), en pensjonert spansk [[landeveissykling|landeveissyklist]] som vant både [[Tour de France 1992]] og [[Giro d’Italia]] i 1992.<ref name="Arsuaga1997"/>

Kraniet har vært en av hovedattraksjonene ved [[muséet for menneskelig evolusjon]] i Burgos siden innvielsen den 13. juli 2010. En sentral skade kan sees på venstre parietalben. Den er oppstått når beinet ikke var tørt, kanskje på grunn av fallet ned i brønnen etter døden. Eventuelt kan skaden ha vært forårsaket av en annen person mens ''Miguelón'' var i livet.<ref name="Sala2013"/> I øvre venstre kjeve er det en større beinendring som vitner om en alveolar infeksjon. Dette traumet, sammen med infeksjon av flere brukne tenner, kunne ha forårsaket død ved at [[tannkjøtt]]et ble eksponert og førte til en dødelig infeksjon som fortsatte frem til øyebeinet (septikemi).<ref name="Gracia-Téllez2013"/> Analyser av [[innerkranie]]t ved [[computertomografi]] viser at ''Miguelón'' var høyrehendt.<ref name="Rey2009"/> Muséet har en konto på [[Twitter]], og i april 2019 hadde kontoen mer enn 14&nbsp;000 følgere under tittelen ''Miguelón''.<ref name="Twitter2019"/> Kraniet kan også sees i veggmalerier som er malt i byen Burgos.<ref name="Fundación Atapuerca2019"/>

===Kranium 17, et ~450 000 år gammelt drap===
I 2015 gjorde rekonstitueringen av hodeskallen 17 ut fra 52 deler det mulig å identifisere to voldelige slag mot frontalbeinet. Analysen avslørte at årsaken var menneskelig.<ref name="Arsuaga2015"/>

Et beinbrudd leges hvis eieren overlever i minst et par dager. I dette tilfellet viser ikke bruddene tegn på konsolidering, noe som indikerer at skadene er av perimortem karakter.

Mens de rette bruddene i resten av hodeskallen er typiske for obduksjonsbrudd i tørre bein og hovedsakelig skyldes sedimentært trykk, er de to hullene forårsaket av at støtene har vært godt plassert og har jevne konturer med få radielle brudd. Dette er også indikasjoner på et perimortem traume som oppsto mens beinet fortsatt hadde normale fysiske egenskaper. Formen indikerer lignende slag fra to forskjellige vinkler med samme gjenstand. Dette utelukker også at årsaken er kroppens fall i brønnen. De tafonomiske faktorene inne i hulen er utelukket som årsak. Det er også bjørnene som senere falt ved et uhell, da de ikke forårsaket noen synlig innvirkning på andre hodeskaller.<ref name="Arsuaga2014"/><ref name="Aranburu2015"/> I tillegg viser statistikk at påvirkninger mot fronten ofte er assosiert med mellommenneskelig vold.<ref name="Guyomarc'h2010"/>
[[Fil:Crâne 17 de la Sima de los Huesos.png|thumb|upright|Kranium 17, rekonstituert i 2015. Kraniet var blitt knekt av to ytre slag.<ref name="Arsuaga2015"/>{{byline|Kilde: Sala et al.|2015}}]]
Slagene er på venstre side, og viser at gjerningsmannen var høyrehendt.<ref name="Arsuaga2015"/> Hodeskallen er det eldste kjente bevis for at et menneske har drept et annet menneske.<ref name="Arsuaga2015"/>

===Eldste begravelsesritual?===
Mengden av fossiler som ble oppdaget, og det faktum at likene ble plassert i grotten før de ble nedbrutt,<ref name="Sala2015"/><ref name="Aranburu2015"/> det tilsynelatende fraværet av tafonomiske faktorer,<ref name="Sala2014"/> fraværet av tegn på kannibalisme,<ref name="Arsuaga1997"/> den enestående tilstedeværelsen av en håndøks som emblemisk gave,<ref name="Carbonell2003"/> og forsikringen om at minst én av personene ble myrdet,<ref name="Arsuaga2015"/><ref name="Sala2013"/> argumenterer for at samlingen av individer ikke er et resultat av en rituell begravelsespraksis. Likene hadde blitt kastet ned etter deres død, og håndøksen kan representere en gave til de avdøde. Derfor er det sannsynlig at Sima de los Huesos er det hittil eldste vitnesbyrdet om en menneskelig rituell handling, 300 000 år før indikasjonene på denne praksisen i Skhul og Qafzeh.<ref name="Carbonell2006"/><ref name="Andrews1997"/><ref name="Carbonell2003"/><ref name="Sala2014"/><ref name="Arsuaga2015"/><ref name="Aranburu2015"/><ref name="Sala2013"/>

Denne hypotesen forklarer ikke alle skjelettene. Eksistensen av en annen inngang, som nå mangler, i ''Sala de los Cíclopes'', utelukker ikke at individene kollektivt var offer for en brutal ulykke før de ble deponert.<ref name="Arsuaga1997"/><ref name="Andrews1997"/>

I fravær av flere elementer, forblir den tilsiktede plasseringen av kroppene den enkleste forklaringen som utgravingsteamet har vurdert.<ref name="de Castro2019"/>

===Tannsett===
[[Fil:Almost humans exhibit at ICP in Sabadell (20).JPG|thumb|upright|Kjeve fra Sima de los Huesos, utstilt ved ''Institut Català de Paleontologia Miquel Crusafont'', i [[Sabadell]] ([[Katalonia]]).{{byline|Foto: Kippelboy|6. september 2012}}]]
Analysen av tennene er en kilde til verdifull informasjon for å sammenligne neandertalere, ''homo denisova'', deres forfedre samt moderne mennesker. I mars 2017 var det blitt oppdaget 533 rester av tenner (hvorav 8 er melketenner). En rekke studier om tennene har blitt publisert. [[jeksel|Molaren]] M<sub>1</sub> var identisk i størrelse med tilsvarende molarer hos det moderne mennesket. ''[[Homo antecessor]]'' som levde mye tidligere, hadde en tykkere M<sub>1</sub>-molar, som lignet mye på tilsvarende tenner fra ''homo erectus''.<ref name="de Castro2001"/><ref name="de Castro2003"/><ref name="Martín-Albaladejo2017"/>

[[Tannemalje]]ns tyggeflate hos klassiske neandertalere og moderne mennesker er identiske, men anderledes hos disse individene, noe som antyder at de tilhører en egen underart av neandertalere.<ref name="Martín-Albaladejo2017"/>

Den tribosfeniske formen til jekslene viser deres slektskap med klassiske neandertalere.<ref name="Martinezde Pinillos2014"/> Generelt viser utseendet til tennene som helhet et slektskap med neandertalerne. De er forskjellige fra tennene i underkjeven fra Mauer (tilhørende ''homo heidelbergensis'') og også forskjellige fra tennene til Tautavelmennesket. Dette viser sameksistensen av flere arter av arkaiske mennesker, i motsetning til et scenario med lineær evolusjon.<ref name="Martinón-Torres2012"/> Individene i Sima de los Huesos har flere trekk til felles med klassiske neandertalere; andre arter fra mellompleistocen har derimot trekk som neandertalere mangler. Den spesielle tyggeflaten skyldes trolig en [[epigenetikk|epigenetisk]] tilpasning.<ref name="Arsuaga2014"/>

===Manuell preferanse===
Manuell preferanse er en unik egenskap ved mennesket, som er årsaken til at det finnes flere høyrehendte enn venstrehendte.<ref name="Cashmore2008"/> I paleoantropologien kan tannanalyse påvise manuell preferanse: Mønsteret av synlig slitasje er noen ganger på de fremre tenner. Dette mønsteret, som består av kuttmerker, er også dokumentert hos neandertalere og [[Den australoide rase|aboriginske australiere]], der tennene brukes som en tredje hånd. Hvis de trenger å kutte en gjenstand, og mangler et verktøy, holder de den med de fremre tennene og strekker den med den ene hånden. På denne måten kan tennene brukes som et verktøy, noe som av og til skraper av tannemaljen. Retningen til ripene avslører tanneierens manuelle preferanse.

Hos individer fra Sima de los Huesos, var denne praksisen viktig, og merkene finnes til og med hos et barn mellom 3 og 4 år.<ref name="Lozano2009"/> Siden 1988 har sammenligninger av slitasjen vist at en høy prosentandel av individene i Sima de los Huesos var høyrehendte,<ref name="de Castro1988"/> og ligner på forholdet hos moderne mennesker, hvor 93% er høyrehendte. I 2009 bekreftet studier av 20 av de 28 individer fra La Sima de los Huesos en manuell preferanse for høyrehendte i 100 % av tilfellene.<ref name="Lozano2009"/><ref name="Frayer2011"/>

I 2015 ble analysen av mønsteret som blir etterlatt av hjerneviklingene i endokraniet analysert i 4 hodeskaller: Forskjellen i irrigasjon indikerer cerebral lateralitet, som er viktigere i venstre hjernehalvdel når det gjelder høyrehendte mennesker. På tre av hodeskallene ble den manuelle preferansen identifisert i tennene.<ref name="Rey2009"/> Forbindelsen mellom  cerebral lateralitet og manuell preferanse er imidlertid hypotetisk.

===Språk ?===
[[Fil:Hyoid_bone_-_animation.gif|thumb|Plasseringen av [[tungebein]]et (i rødt) i et moderne menneskeskjelett.{{byline|Tegning: Anatomography|20. januar 2013}}]]
[[FoxP2]]-genet er identisk hos neandertalere, det moderne menneske og dets felles teoretiske stamfar. Det gir evnen til å formulere eller forstå tale. Dets fravær er likevel ikke til hinder for en grunnleggende [[grammatikk]].<ref name="Krause2007"/>

Videre krever [[tale]]evnen en spesifikk konfigurasjon av [[tungebein]]et i strupehodet. I 2016 inneholdt fossilregistret bare fem tungebein, hvorav to kommer fra Sima de los Huesos. En analyse av disse to beinene i 2008 viste at de ligner på tilsvarende bein hos klassiske neandertalere og moderne mennesker. Dette tyder på at de hadde språk.<ref name="Mendizábal2008"/>

Oppgavene knyttet til [[abstraksjon|abstrakt tenkning]] og tale er også assosiert med cerebral lateralisering. Det antas at også fraværet av manuell preferanse vil hemme en arts taleevne. Manuell preferanse var tilstede hos neandertalerne, og alle individene i Sima de los Huesos er høyrehendte.<ref name="Frayer2011"/> Imidlertid er sammenhengen mellom cerebral lateralitet og manuell preferanse fortsatt usikker.<ref name="Mazoyer2014"/>

Endokraniene i Sima de los Huesos indikerer eksistensen av [[Brocas område]],<ref name="Rey2009"/> en del av menneskehjernen som er involvert i produksjon av språk.

===Postkraniell morfologi===
Siden 1997 har analyser av [[humerus]], skulderblad og skulderledd vist egenskaper som ligner de klassiske neandertalerne.<ref name="Carretero1997"/> Studiet av halsvirvlene, som gjør at hodeskallen forlenges med 5 ryggvirvler, viser dens mellomliggende karakter mellom klassiske neandertalere og moderne menneske.<ref name="Gómez-Olivencia2007"/>

====Størrelse====
Beinene i underekstremitetene viser en større robusthet enn hos moderne mennesker.<ref name="Rodríguez2018"/> Ved å studere proporsjonene til de lange beinene i under- og overekstremitetene, kan vi beregne at gjennomsnittshøyden var rundt 163,6 cm. Den samme analysemetoden anslår at gjennomsnittshøyden til mannlige klassiske neandertalere var 160,6 cm. Hos Skhul- og Qafzeh-homininene, var gjennomsnittet 177,5 cm (185,1 cm blant menn og 169,8 cm blant kvinner).<ref name="Carretero2012"/>
[[Fil:Subtalar Joint.PNG|thumb|[[Talus (anatomi)|Talus]] og ''calcaenus'' mottar vekten av kroppen og overfører den til resten av foten, på en slik måte at deres utseende også orienterer seg etter den generelle veksten]]
Disse tallene baserer seg imidlertid på et alt for lite antall til at de kan valideres statistisk i en generell befolkning. Men når analysen utvides til andre arter, oppnås konsistente resultater: ''[[Homo georgicus]]'' hadde en gjennomsnittlig høyde på 149 cm, noen fossiler av [[afrika]]nsk ''[[homo ergaster]]'' hadde en høyde på 166,1 cm, ''homo antecessor'' hadde en gjennomsnittlig høyde på 172,6 cm, og [[Jinniushan]]mennesket på 166.7. Sistnevnte er noen ganger antatt å være en kvinne. Ingen av beinene av kvinnelige individer fra Sima de los Huesos og klassiske neandertalere overskrider 160 cm, noe som reiser spørsmål om kjønnet til individet fra Jinniushan. En neandertaler-[[ulna]] fra hulen ''El Sidrón'' gir et estimat på 167.2 cm, de mannlige prøvene av asiatisk ''homo erectus'' gir en høyde på 169.1 cm, og en [[tibia]] som er relatert til hodeskallen fra [[Kabwe]] gir en høyde på 181.2 cm. Disse estimatene må tas med forsiktighet. I alle populasjoner er det variasjoner, med individer mye høyere eller lavere enn gjennomsnittet. Likevel viser et globalt syn på høydene at de var relativt konstante i mellompleistocen. Høyden spant fra den ganske korte ''homo georgicus'' til middels høye neandertalere og tidlige homo sapiens. Sistnevnte var mye høyere enn alle andre, til og med høyere enn moderne mennesker.<ref name="Carretero2012"/>

Studiet av mindre bein som ''calcaneus'', indikerer et gjennomsnitt på 175,3 cm for menn og 160,6 cm for kvinner. ''Calcaneus'' er lange, liksom hos klassiske neandertalere, og antyder at den felles stamfaren hadde betydelig vekt.<ref name="Pablos2014"/> Analyser av en ''astragali'' indikerer at gjennomsnittshøyden var 174,4 cm for menn og 161,9 for kvinner. Analysene kaster nytt lys over suksessen til Homo sapiens, som en høyere, lettere og mye mer konkurransedyktig biotype.<ref name="Pablos2013"/>

====Korpulens====
[[Fil:Pelvis1_Sima_de_los_Huesos.jpg|thumb|Bekken 1 («Elvis») fra Sima de los Huesos, i [[muséet for menneskelig evolusjon]] i [[Burgos]].{{byline|Foto: UtaUtaNapishtim|7. august 2016}}]]
I 1999 ble det mulig å rekonstruere et komplett [[bekken]].<ref name="Arsuaga1999"/> Rekonstruksjonen ble forbedret i 2010, da det ble lagt til fire lumbale [[ryggsøylen|ryggvirvler]]. Dette gjør det til det best bevarte menneskelige bekkenet i hele fossilregistret.<ref name="Bonmatí2010" /> Alderen ved døden, har blitt anslått til å være minst 45 år. Tre lårbein kan være relatert til dette bekkenet, og indikerer en høyde på omkring 170 cm og en vekt på 91 kg. Dette bekkenet tilskrives en mann: Bekkenfragmenter fra kvinner er litt mindre i størrelse, noe som tyder på mindre [[kjønnsdimorfisme]] enn hos moderne mennesker. Korsryggen er betydelig større enn hos moderne mennesker, og litt større enn hos klassiske neandertalere.

Tre patologier er identifisert: Mellom lendevirvelen L5 og S1 den sakrale virvel, er det observert en spondylolistese. Det er en tydelig kyfose mellom virvel L2 og L4, og Baastrup syndrom mellom L4 og L5. Personen skal etter dette ha hatt problemer med å flytte på seg. Moderne mennesker som lider av disse patologiene føler alvorlige ryggsmerter. Det er trolig at personen døde av forskjellige [[betennelse]]r, under transport av tunge ting over lange avstander.<ref name="Bonmatí2010"/> Dette bekkenet fikk kallenavnet «Elvis» av [[Elvis Presley]] (1935–1977).

En analyse av flere [[Talus (anatomi)|ankelbein]] fra 2015 gir en gjennomsnittsvekt på 70 ± 10 kg, selv om denne metoden ikke er den beste for å utlede vekten til en kropp. Ved å kombinere disse dataene, konkluderes det med at individet hadde to like lange føtter og veide ca. 90 kg. Bekkenet tilhørte således et større individ enn de andre.<ref name="Pablos2015"/> En analyse av ryggvirvlene, calcaneus og lange bein avdekker en betydelig korpulens, som tilfellet er for klassiske neandertalere, men tillater ikke et estimat av masse.<ref name="Bonmatí2010" /><ref name="Rodríguez2018"/><ref name="Pablos2014"/>