Redigerer Sigmund Freud (avsnitt)

== Freud og moderne psykologi ==
[[Fil:Sigmund Freud memorial plaque.jpg|thumb|Minneplakett ved Freuds fødested i [[Příbor]] i Tsjekkia.]]
Freuds teorier fikk i første halvdel av [[1900-tallet]] en dominerende rolle i psykiatrien. Psykoanalysen bidro til å sette den individuelle pasient og vedkommendes lidelser i fokus, og fungerte som en kjærkommen vitalisering i en tid hvor tvangstrøyer og [[lobotomi]] var utbredte behandlingsmetoder.

Interessen for den psykoanalytiske skole har i løpet av de siste 30–40 årene riktignok vært sterkt avtagende innen den vitenskapelige psykologien. Det er flere årsaker til dette. For det første er psykoanalysen vanskelig, om ikke umulig å underkaste [[empiri]]sk forskning. Teorien predikerer få spesifikke fenomener som kan studeres enten eksperimentelt eller kvalitativt, men synes heller å forklare nærmest hvilket som helst funn i etterkant. Teorien oppfattes altså som [[pseudovitenskap]]elig. De få av Freuds populære teorier som måtte kunne la seg studere, har man ofte ikke klart å finne støtte for. For eksempel hevdet Freud i prinsippet om ''[[sublimering]]'' at gjennom kontrollerte metoder for å uttrykke impulser, ville man redusere aggresjon og frustrasjon på en konstruktiv måte. Dette kan f.eks. være gjennom å se på en voldsfilm eller delta i kampsport. Denne teorien finner liten støtte i moderne forskning. Snarere viser forskning gjort av blant andre [[Albert Bandura]] at uttrykt aggresjon fører til økt sannsynlighet for aggressiv atferd også i fremtiden. Freud hevdet også at barns sterke tilknytning til moren skyldes at hun gir dem mat. Psykologen [[Harry Harlow]] gjorde eksperimenter med aper som demonstrerte at barn fremfor mat tilknyttes moren på grunn av faktorer som trøst, beskyttelse, nærhet o.l. 

En annen forklaring på svekket interesse for psykoanalysen, er at det i ettertid har vokst frem andre former for psykoterapi som har vist seg mer effektive i behandling av psykiske lidelser. Dette gjelder først og fremst [[kognitiv terapi]], [[Rational Emotive Behaviour Therapy|rasjonell-emotiv terapi]], [[adferdsterapi]], m.fl. Samtidig er dette terapiformer som lettere lar seg forskes på empirisk.

En tredje forklaring er at psykologi som disiplin generelt har opplevd en delvis sterk dreining i kognitiv og biologisk retning de siste 40 årene. Andre igjen argumenterer med at psykoanalysen aldri var en etablert del av den akademiske psykologien, at den var en teori som ble utviklet utenfor universiteter og forskningsinstitusjoner. Derfor blir det også galt å evaluere den i lys av psykologien for øvrig.

Psykoanalysen fortsetter likevel å være en betydelig inspirasjonskilde innen andre disipliner som [[religionsvitenskap]] og [[litteraturvitenskap]].