Redigerer Senmiddelalderen (avsnitt)

===Militær utvikling===
''Hovedartikkel: [[Krigføring i middelalderen]]''

Gjennom slag som det ved [[Slaget ved Bannockburn|Bannockburn]] ([[1415]]) og ved [[Slaget ved Grandson|Grandson]] i [[1476]] ble det klart at den store militære æraen for [[Føydalisme|føydal]]-[[kavaleri]]et var over, og det skulle bli erstattet med et godt utstyrt [[infanteri]]. Engelskmennene hadde en stor fordel overfor franskmennene i hundreårskrigen på grunn av de svært effektive engelske [[langbue]]ne, opprinnelig en oppfinnelse fra [[Wales]]. I det lange løp bidro den militære utviklingen, sammen med økonomiske og politiske hensyn, til at leiesoldater var å foretrekke fremfor de føydalske troppene. [[Sveitsergarden]] var for eksempel svært ettertraktet.

Oppfinnelsen av [[krutt]]et forandret krigføringen betydelig. Ikke gjennom håndvåpen, der de ikke skulle få betydning på en god stund, men som [[beleiring]]svåpen. [[Kanon]]ene skulle vise seg å være svært effektive i å rive ned slottsmurer, noe som betydde at den føydale godsherrens makt ikke lenger var absolutt.

Begge disse utviklingene bidro til at det føydale systemet brøt sammen, og åpnet veien for en sterk, sentralisert [[nasjonalstat]].