Redigerer
Sement
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utslipp av karbondioksid == Sementproduksjon er energikrevende og bidrar til store utslipp av [[karbondioksid]]. Utslippene har to kilder; [[kalsinering]] og brensler. Kalsineringen står for ca 2/3 av utslippet, og brensler for ca 1/3. I en ordinær betong vil sement utgjøre ca 15-20 % av volumet, men står for over 80 % av karbonfotavtrykket. * Kalsineringen er den kjemiske prosessen som ligger til grunn for sementens egenskaper som bindemiddel. Under høye temperaturer drives karbondioksid ut av kalksteinen. Fra en kg kalkstein blir det frigitt om lag 500 gram karbondioksid. Når sementen kommer i kontakt med vann for å lage betong eller mørtel, startes [[karbonatiseringen]]. I denne prosessen blir CO<sub>2</sub> bundet opp igjen i produktet. Opptil 70 % av CO<sub>2</sub> avgitt ved kalsinering kan over tid tas opp igjen av betongen, avhengig bruk og avhending. * Den andre kilden til utslippene er forbrenning av brensel. Tradisjonelt har det vært benyttet olje og [[kull]] som brensel i ovnene. Allerede på 1980-tallet ble det satt i gang forsøk med å bruke alternative brenselskilder basert på [[avfall]]. I dagens produksjon (2020) utgjør avfallsbasert brensel over 70 % av tilført brenselsenergi til fabrikken i Brevik. Cirka 1/3 av brenselet er biomasse og CO<sub>2</sub>-nøytralt. Ytterligere reduksjon av miljøpåvirkningen gjøres ved å blande inn andre produkter med sementegenskaper. De mest brukte substitusjaonsmaterialene er [[flygeaske]] (FA) og slagg. Flygeaske er et avfallsprodukt fra kullfyrte kraftverk. Standard FA-sement fra Norcem inneholder for eksempel 18 % flygeaske. Flygeaske kan også tilføres i betongproduksjonen, og i spesielle konstruksjoner kan andelen flygeaske være opptil 50 %. For eksempel er Powerhouse Brattørkaia bygget med en slik betong. Slagg er et avfallsprodukt fra stål- og jernverk. I det norske markedet er det tilgjengelig sementer med 70 % andel av slagg. Både flygeaske og slagg er eksempler på produkter som tidligere var industrielt avfall, men som nå er en del av en sirkulær økonomi. Et karbonfangstanlegg er under prosjektering ved Norcem Brevik. Dette tar sikte på å fange ca 400.000 tonn CO<sub>2</sub> pr år. Prosjektet er finansiert hovedsakelig gjennom [[Gassnova]] og er ledd i utviklingen av en verdikjede med fangst, transport og lagring av CO<sub>2</sub>. På global basis slippes det ut ca. ett tonn CO2 for hvert tonn sement som produseres.<ref>{{Kilde www|url=http://www.laraskiftetleve.com/240978770|tittel=Betong CO2 - utslipp|besøksdato=2021-09-15|språk=no|verk=La Raskiftet leve!|arkiv-dato=2021-09-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210915135140/http://www.laraskiftetleve.com/240978770|url-status=yes}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon