Redigerer Selevkideriket (avsnitt)

=== Borgerkrig og ytterligere nedgang ===
[[Fil:AntiochusIVEpiphanes.jpg|thumb|300px|Mynt av [[Antiokos IV Epifanes]].]]
[[Fil:AlexanderI.jpg|thumb|300px|Sølvmynt av [[Aleksander I Balas]].]]
Etter Antiokos IV Epifanes' død ble riket i økende grad mer og mer ustabilt. Hyppige opprør og borgerkriger reduserte den sentrale autoriteten. Antiokos' unge sønn [[Antiokos V Eupator]] ble styrtet av [[Demetrios I Soter]], sønn av [[Selevkos IV Filopator]], i 161 f.Kr. Demetrios forsøkte deretter å gjenopprette Selevkiderikets tidligere maktposisjon særskilt i [[Judea]], men ble selv styrtet i 150 f.Kr. av [[Aleksander I Balas]], en bedrager som med egyptisk støtte hevdet å være en sønn av Antiokos IV Epifanes. Aleksander styrte riket fram til 145 f.Kr. da han ble styrtet av Demetrios' sønn, [[Demetrios II Nikator]] som heller ikke var i stand til å holde på kontrollen over kongedømmet. Mens han styrte over Babylonia og østlige Syria fra Damskus, beholdt Aleksander I Balas' tilhengere kontrollen over byen [[Antiokia ved Orontes]], først ved å støtte Balas' sønn [[Antiokos VI Dionysos]], deretter opprørsgeneralen [[Diodotos Tryfon]].

I mellomtiden fortsatte svekkelsen av rikets besittelser. Ved 143 f.Kr. hadde [[Jøder|jødene]] ved [[makkabeerne]] etablert uavhengighet. Den partiske ekspansjonen fortsatte. I 139 f.Kr. ble Demetrios II beseiret i et slag mot partierne og ble i tillegg tatt til fange. På dette tidspunktet hadde hele [[det iranske høylandet]] gått tapt til Partia.

Demetrios' bror, [[Antiokos VII Sidetes]], tok tronen etter at hans bror var tatt til fange. Han sto overfor den enorme oppgaven å forhindre at Selevkideriket falt ytterligere sammen. Kontrollen over [[Koilesyria]] ble truet av jødiske makkabeeropprørere. De tidligere vasallstatene i [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], [[Kappadokia]], [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]] truet [[Syria]] og nordlige [[Mesopotamia]]. Partierne, dyktige ledet av deres konge [[Mitridates I av Partia|Mitridates]] hadde tatt høylandene i [[Medere|Media]]. Samtidig var det konstant trussel for at [[Romerriket]] ville invadere.

Antiokos VII klarte å undertvinge makkabeerne og skremte landene i Anatolia til en midlertidig underkastelse, men i 133 f.Kr. vendte han seg østover med hele den kongelige hæren, støttet av en tropp med jøder under makkabeerfyrsten [[Johannes Hyrkanos]], fast bestemt på å stoppe Partias videre ekspansjon. Hans krigføring møtte innledningsvis enestående suksess. Han gjenerobret [[Mesopotamia]], [[Babylonia]] og [[Medere|Media]]; beseiret og drepte den partiske [[satrap]] i byen [[Seleukia]] ved [[Tigris]] ettersigende i en personlig kamp. Vinteren 130/129 f.Kr. var hæren spredt i vinterleir over hele Media og [[Fars|Persis]] da den partiske kongen [[Fraates II av Parthia|Fraates II]] gikk til motangrep. Da Antiokos VII forflyttet seg med de soldatene han umiddelbart hadde tilgjengelig, ble han overfalt og drept.

Etter Antiokos VIIs død ble alle de gjenerobrede østlige områdene raskt overtatt av partierne. Makkabeerne grep anledningen ved rikets indre uro til å gjøre opprør igjen, og borgerkrig slet riket i stykker. Samtidig begynte armenerne å trenge inn i Syria fra nord.