Redigerer Scotia-ekspedisjonen (avsnitt)

=== Andre reise, 1904 ===
[[Fil:CairdCoast.jpg|miniatyr|Kysten av [[Coats Land]], oppdaget av SNAE i mars 1904. Fotografi fra 1915, tatt under [[Ernest Shackleton|Shackletons]] [[Endurance-ekspedisjonen|Endurance-ekspedisjon]]]]

«Scotia» seilte sørøstover i rolig vær med retning mot den østre delen av Weddellhavet. De traff ikke på pakkisen før de hadde passert [[sørlige polarsirkel|polarsirkelen]],<ref name="Rudmose_Brown_118–120">Rudmose Brown, s. 118–120</ref> og de fortsatte greit frem til 3. mars da tett pakkis stoppet skipet ved 72°18’S, 17°59’V. En [[loddline|dybdemåling]] ble foretatt og viste et havdyp på 1131 favner (2068 meter) – under halvparten av tidligere generelle målinger.<ref name="Rudmose_Brown_120–123">Rudmose Brown, s. 120–123</ref> Dette tydet på at de nærmet seg land. Noen timer senere nådde de en [[isbrem|isbarriere]] som blokkerte videre fremdrift mot sørøst. I løpet av de neste dagene fulgte de iskanten sørover i 240 kilometer. En ny dybdemåling fire kilometer fra iskanten viste kun 159 favner (291 meter), en sterk indikasjon på at det befant seg land innenfor iskanten.<ref name="Rudmose_Brown_121">Rudmose Brown, s. 121</ref> Konturene av dette landet kom snart svakt til syne, og Bruce kalte det [[Coats Land]] etter sine hovedsponsorer.<ref name="Rudmose_Brown_120–123" /> Dette var den første klare indikasjonen på den østlige grensen til det indre av Weddellhavets, og tydet på at sjøområdet var vesentlig mindre enn man tidligere hadde antatt.<ref name="Rudmose_Brown_121" />{{#tag:ref|At det fantes land i dette området ble senere bekreftet av ekspedisjonene til [[Wilhelm Filchner]] (1911–1913) og [[Ernest Shackleton]] (1914–1917)|group=n}} En planlagt ilandstigning med et sledeparti ble skrinlagt på grunn av tilstanden på [[sjøis]]en.<ref>Speak, s. 93</ref>

[[Fil:Scotiapiper.jpg|miniatyr|venstre|Kerr spiller sekkepipe for en pingvin]]

Den 9. mars 1904 nådde «Scotia» sin sørligste bredde, 74°01’S. Her var skipet fastskrudd i isen, og utsiktene til å bli innesperret for vinteren meldte seg. Det var i denne perioden med inaktivitet at [[sekkepipe]]-blåseren Gilbert Kerr ble fotografert mens han spilte for en pingvin.<ref name="Rudmose_Brown_120–123" /> Imidlertid løsnet isen sitt grep om skipet den 13. mars, og «Scotia» begynte å bevege seg sakte mot nordøst ved hjelp av dampmaskinen.<ref name="Rudmose_Brown_122">Rudmose Brown, s. 122</ref> På denne delen av sjøreisen fremskaffet det regulære programmet med dybdemålinger, tråling og innsamling av bunnprøver en omfattende dokumentasjon på Weddellhavets oseanografi og marine liv.<ref>Rudmose Brown, s. 123–126</ref>

«Scotia» satte kursen mot [[Cape Town]] via en rute som tok henne til [[Gough Island]], en isolert midtatlantisk [[vulkan]]øy som aldri tidligere hadde blitt studert av vitenskapsmenn. Den 21. april var Bruce og fem andre i land på øya og samlet inn prøver.<ref>Rudmose Brown, s. 132–134</ref> Skipet fortsatte deretter til Cape Town, der hun ankom 6. mai. Etter å ha utført ytterligere undersøkelser i [[Saldanha Bay]], seilte «Scotia» hjemover 24. mai via [[St. Helena]] og [[Ascension]].

{{-}}