Redigerer Samordnet musikkforsøk (avsnitt)

==Åpent opptak og statsstøtte==
Trondheim kommunale musikkskoles målsetting tok utgangspunkt i [[Mønsterplan for grunnskolen]], som satte eleven i sentrum. Målet var å nå alle elever med tilpassede undervisningstilbud, uavhengig av den enkeltes faglige forutsetninger og sosiale bakgrunn. Dette la grunnlaget for prosessen frem til prinsippet om «åpent opptak», et sentralt debatt-tema da musikkskolen – med den stadig økende tilstrømningen av søkere – ikke maktet å ta opp alle interesserte. For å gjennomføre det åpne opptaket og beholde en lav elevkontingent, var det behov for statlig støtte. Forsøksutvalget oppnevnte derfor en statsstøttekomité, med prosjektlederen som leder. Allerede i 1976 oppnådde forsøksmusikkskolen i Trondheim det første statstilskuddet med {{nowrap|kr. 50 000}}.  Beløpet ble gradvis opptrappet, forsøksmidler ble omdisponert, og med det omfattende tilbudet om vokal og instrumental opplæring innenfor de estetiske valgfag som en ekstra støtte, ble det åpne opptaket videreført. Valgfagene betydde mye. I 1978–79 fikk om lag 500 elever gratis instrumental og vokal opplæring i skoletiden.

Åpent opptak ville ikke ha blitt realisert, om ikke musikkskolens lærere gjennom kursvirksomhet og materiellutvikling for gruppeundervisning, hadde oppnådd et gjennomsnitt på ca. tre elever pr. undervisningstime.

{{sitat|align=right|«Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles»|«Kulturskoleloven», opplæringslovens § 13–6}}
Prinsippet om åpent opptak i forsøksmusikkskolen i Trondheim førte til en nasjonal debatt om utestengingen av barn i norske musikkskoler. Et avgjørende initiativ ble tatt da stortingsrepresentant [[Kjell Magne Bondevik]], etter et møte med Kåre Opdal, reiste en interpellasjonsdebatt i Stortinget i 1980 om statens ansvar for musikkskolene. Gjennomslaget kom først to år senere, da Stortinget bevilget 5 millioner kroner i statsstøtte til de kommunale musikkskolene. Støtten ble videreført, og hadde økt til om lag 90 millioner kroner, da ordningen i 2004 ble innlemmet i det generelle rammetilskuddet til kommunene. En medvirkende årsak til at øremerkingen ble fjernet, var at Norsk musikk- og kulturskoleråd i 1997, med statsråd [[Jon Lilletun]]s bistand, hadde fått Stortinget til å vedta den såkalte ”kulturskoleloven”. Dette var kun en paragraf, en setning i den gjeldende Opplæringsloven, men den ble avgjørende for at alle kommuner i løpet av kort tid hadde kulturskoler. Lovparagrafen bygde på erfaringene fra musikkforsøket, idet den forutsatte et samarbeid mellom kulturskolene, skoleverket og det lokale kulturliv.