Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

=== Omlegging av produksjonen med nye handelsforbindelser ===
[[Hellegroper]] antas å ha vært anlegg for oljeproduksjon fra marine dyr. Oljen kunne å ha blitt bruk til å impregnere treverk, sjøhyre, tau og til anvendelse i oljelamper.<ref name=BNM/> Det synes som om hellegropene ble vanlige fra 300-tallet, mens den mest aktive perioden var fra rundt 600- til 900-tallet. Dette betyr at gropene tas i bruk i tiden der gårds- og [[Høvding|høvdingesamfunnene]] befester sin posisjon.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=69–77}}

Ved brudd i handelsforbindelsen mot Sentral- og Øst-Russland i århundrene rundt år null mistet samene tilgangen til importert jern. Jern og andre metaller kan ha vært i bruk av fangstfolkene i Nord-Norge allerede 1000 år før Kristi fødsel, og siden det sannsynligvis ikke ble produsert jern i nord (eller andre metaller) kunne knapphet ha blitt et problem. Imidlertid ser en etableringen av norrøne gårdssamfunnene som en mulighet som åpnet seg for kontakt mot nye markeder for eksport av olje. I bytte mot olje fikk kystsamene sannsynligvis jern. Det mener historikerne var årsaken til at det ikke oppstod knapphet på jern, og at de dermed ikke behøvde å ta i bruk stein.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=69–77}}

Hellegropene antas å ha markerte grensen mellom samisk og norrøn bosetning helt siden jernalderen. Det er spesielt mange hellegroper nord for Lyngenfjorden, nettopp der historiske kilder angir at norrøn bosetning hadde sin nordlige grense i vikingtid og middelalder. Anleggene var tydelige markeringer i terrenget som signaliserte hvem som hadde rettighet til resursene i området.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=69–77}}

Mot slutten av vikingtiden avsluttes bruken av hellegropene. En tror at årsaken var utvikling av nye sosiale og kulturelle forhold, dessuten bryter de norrøne høvdingedømmene sammen etter urolige tider. Samene får på nytt etablert fjerne handelsforbindelser mot øst, og olje ser ikke ut til å være noen ettertraktet byttevare for disse kontaktene. På denne tiden oppstår det over hele Fennoskandia større interesse for ressurser i innlandet.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=69–77}}