Redigerer Samer (avsnitt)

==== Begynnende kolonisering ====
Utover [[middelalderen]] prøvde både Norge, Sverige og Russland å få kontroll over [[Finnmark]]. Periodevis måtte innbyggerne betale [[skatt]] til alle tre rikene samtidig. I 1613 ga danskekongen avkall på det som nå regnes som samisk kjerneområde til fordel for Sverige. Ved grensedragningen i 1751 ble disse områdene overført til Norge. [[Kautokeino]], [[Karasjok]] og [[Utsjok]] var organisert som svenske kirkesogn med kollektiv eiendomsrett til jord. Denne rettsoppfatningen har holdt seg helt til våre dager.

Befolkningen på [[Nordkalotten]], både norsktalende, samisktalende, finsktalende og andre levde også i middelalderen av all slags jakt og fangst, på land og hav. De var organisert i allmenningssamfunn: Flere familier eller hushold forvaltet et område i fellesskap, men etter som ressursgrunnlaget ble redusert og koloniseringen av Sápmi økte, gikk man over til andre, mer spesialiserte måter å livberge seg på. Nå utvikla [[tamrein]]drifta og fiskerbondehusholdet seg. I stedet for almmenningssystemet måtte befolkningen godta et godseiervelde der ressursene ble forvaltet av [[godseier]]e og [[embetsmenn]].

De første [[kirke]]ne i Sápmi ble bygd på 1100-tallet. Men [[misjon]]sarbeidet blant samene startet ikke før flere hundre år seinere. I de tidligere svenske områdene i indre [[Finnmark]] begynte misjonsarbeidet på 1600-tallet. I det øvrige [[Nord-Norge]] begynte misjonsvirksomheten etter at presten [[Thomas von Westen]] i 1714 ble leder for Misjonskollegiet i [[København]].

Han foretok selv tre reiser i hele Nord-Norge. Von Westen mente at samene burde få høre evangeliet på sitt eget språk. Derfor måtte [[prest]]er og [[misjonær]]er lære seg samisk, hevdet han. Ut ifra denne tankegangen ble det viktig å lage samiske [[grammatikk]]er og [[ordbok|ordbøker]], og oversette religiøse skrifter til samisk.

Først i 1751 ble hele grensa mellom Norge og Sverige fastlagt, mellom Norge og Russland i 1826. Mellom Norge og Finland ble grensa i 1852 stengt for samene som hadde reinen sin på vinterbeite i Finland. Noen forskere mener de problemene som denne stenginga førte med seg, var en av årsakene til det blodige [[kautokeino-opprøret|opprøret i Kautokeino]] dette året, mens andre legger mer vekt på at de som stod bak det, var religiøse mennesker som reagerte på [[brennevin]]shandel.