Redigerer Samenes historie (avsnitt)

=== Den norske rikssamlingen og samene ===
[[Rikssamlingen]] på 900- og 1000-tallet førte til at Norge ble samlet under en konge. Dermed ble de nordnorske høvdingenes rett til ''[[Finneskatten|finnskatt]]'' og handel med pelsverk, kjent som ''finnkaup'', overført til rikskongen.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}} Rikskongene søkte utover på 1000-tallet å få enerett til skinnhandel med samene i Nord-Norge. Det ble etablert [[rettskrets]]er (i form av lagting og fylker), forsvar ([[leidangen]]) og kirkeorganisasjon. Den norske riksenheten omfattet på 1000-tallet [[Norskekysten]] helt opp til Nordland med Sør-Troms som et grenseområdet. Etter videre ekspansjon gikk grensen rundt 1200 ved [[Malangen]].{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}} En antar at de samlede skatteinntektene fra handel med pelsverk var så store at det fikk betydning for det økonomiske grunnlaget for kongemakten.{{sfn|Pedersen|1994|p=12–13}}

Historikeren [[Andreas Holmsen]] mente at Finnmark neppe ble sett på som en del av Norge. Samene og nordmennene var ikke underlagt de samme rettighetene, noe som underbygges av ''Historia Norvegia'' fra rundt 1190, der det skilles mellom «innbyggerne» og «finnene» i Hålogaland. Holmsen sier at finneskatten var en ytelse «[…] som gjennom selve sin språklige betegnelse viser at samene stod utenfor det samfunn hvor kongen hadde sin legale politiske makt og funksjon.» [[Novgorod-traktaten (1326)|Traktaten med Novgorod]] av 1326 og tilhørende grenseprotokoll, sier at området mellom [[Lyngen (fjord)|Lyngen]]/[[Balsfjord]] og [[Kolahalvøya]] ikke var noe ordinært territorium, innlemmet i noen av rikene. Grenseprotokollen fastsetter derimot grenser for det området der begge stater kan kreve skatter fra samene. Frem til 1300-tallet var samene derfor utenfor det norske rikssamfunnet,{{sfn|Pedersen|1994|p=14–15}} der hverken militære eller andre plikter og rettigheter gjaldt.<ref name=OGM>{{Kilde bok  | forfatter = Mosseng, Ole Georg m.fl.  | utgivelsesår=2007  | tittel=Norsk historie I 750–1537  | utgivelsessted=Oslo | utgave=2 | forlag= Universitetsforlaget  | side= 154–160 | isbn=978-82-15-00415-0  }}</ref>

Rundt 1200 avtar interessen for handel med samisk pelsverk, dermed avsluttes også handels- og skatteleggingsferdene som de norske kongene organiserer i samiske områder i nord. En regner med at dette skyldes at både stat og kirke fikk inntekter fra andre kilder, først og fremst landbruk og fiske. En annen mulighet er at pelsverk fra Nordkalotten fant andre eksportveier i øst. Spesielt ble det omsatt pels i Novgorod der karelerne var mellommenn. Disse handelsfolkene var det norske rikskongestyret opptatt av å utestenge fra nordområdene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}} Også Svenske konger tok skatter (''lappskatt'') fra samene på Nordkalotten, men siden også Norge og Novgorod tok skatter var det vanskelig å hevde rett til landet.<ref>{{Kilde www | url= https://www.so-rummet.se/kategorier/historia/historiska-teman/urfolk-och-minoriteter/samernas-historia#Staternas-kamp-borjar---territorieansprak-och-mission |tittel = Samernas historia | besøksdato= 21. desember 2022 | forfatter= Skielta, Anna | utgivelsesdato= | dato= 2. desember 2022 | format= | verk= | utgiver= SO-rummet.se | språk= | doi= | arkiv_url= }}</ref>