Redigerer Sakprosa (avsnitt)

===Norsk sakprosa – prosjekt 2 (2000-2003, 2005-)===
Forskningsmiljøet Norsk sakprosa er knyttet til Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved [[Universitetet i Oslo]] fra og med 1. januar 2005, da [[Johan L. Tønnesson]] var på plass i det nyopprettede professoratet i sakprosaforskning. De tre første årene er denne stillingen finansiert av [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]] (NFF).

Virksomheten er en videreføring av ''Prosjektmiljøet Norsk Sakprosa'', som i perioden 2000-2003 ble bygd opp som et nasjonalt forskningsmiljø med forankring i Universitetet i Oslo. Leder for utviklingen av prosjektmiljøet var professor i tekstvitenskap [[Kjell Lars Berge]], i styringsgruppen var [[Trond Andreassen]], [[Tove Berg]], [[Karl Henrik Flyum]], [[Svennik Høyer]] og Johan L. Tønnesson, I prosjektpresentasjonen står blant annet følgende:
:''«Prosjektet aksepterer ingen form for tekstessensialisme der kulturelt konstituerte kategoriseringer av tekster blir forklart med henvisning til antatte universelle, stabile egenskaper. ”Sakprosa” er derfor en sosiokulturelt konstituert tekstkategori som oppstår på et spesielt tidspunkt i den tekstkulturelle utviklingen”<ref>Berge, Kjell Lars (2001): «Det vitenskapelige studiet av sakprosa» i: Berge m.fl. (2001): ''Fire blikk på sakprosaen''.</ref>
Forskningsmiljøet ga ut en omfattende skriftserie og driver en hjemmeside som oppdateres jevnlig.<ref>{{kilde www |url=http://www.hf.uio.no/iln/forskning/forskergrupper/tekstvitenskap/sakprosa/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-03-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070224021810/http://www.hf.uio.no/iln/forskning/forskergrupper/tekstvitenskap/sakprosa/ |arkivdato=2007-02-24 }}</ref> Dessuten er det utviklet en egen bibliografi over norsk sakprosaforskning.<ref>[http://bibliografi.hive.no/sakbib/nyesakbib/ Publikasjonsliste], Sakbib</ref> I mars 2008 ga Johan L. Tønnesson ut boka ''Hva er sakprosa'' som bok nr. 25 i Universitetsforlagets ''Hva er''-serie. Foruten forslaget til definisjon (se ovenfor) inneholder boka kapitler om sakprosaens stridsemner og tekstkulturer, om å forstå sakprosa, om sakprosaen som «tidsmaskin» og om sakprosapolitikk.