Redigerer Søvnløshet (avsnitt)

===Ikke-farmakologiske behandlinger===
Ikke-farmakologiske behandlingsstrategier er mer fordelaktig ved insomni enn behandling med [[hypnotika]] fordi pasienten vil kunne utvikle toleranse for effekten av medikamentene. I tillegg kan pasienten utvikle en [[Rusavhengighet|avhengighet]] som ved seponering kan gi abstinenser som virker kontraeffektive. Hypnotika er derfor kun anbefalt for kortvarig bruk, og da særlig ved akutt eller kronisk søvnløshet.<ref>{{kilde www |url=http://www.nps.org.au/health_professionals/publications/nps_news/current/nps_news_67 |tittel=Adressing hypnotic medicines use in primary care| utgiver=NPS News | bind=67 |besøksdato=2010-03-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110222130542/http://www.nps.org.au/health_professionals/publications/nps_news/current/nps_news_67 |arkivdato=2011-02-22 }}</ref> Ikke-farmakologiske behandlingsstrategier derimot, gir langvarige forbedringer og er anbefalt som en langsiktig førstelinjestrategi for å håndtere insomni. Disse strategiene omfatter oppmerksomhet på [[søvnhygiene]], stimuluskontroll, atferdsmessige intervensjoner, søvn-restriksjonsterapi, [[paradoksal intensjon]], pasientopplæring og avslapningsterapi.<ref>{{Cite journal|author=Kirkwood CK |title=Management of insomnia |journal=J Am Pharm Assoc |volume=39 |issue=5 |pages=688–96; quiz 713–4 |year=1999 |pmid=10533351 |doi= |url=}}</ref>

EEG biofeedback har vist seg effektivt i behandling av insomni med forbedring av både lengden på søvnen og søvnkvaliteten.<ref>{{Cite book| last1 = Lake | first1 = James A. | title = Textbook of Integrative Mental Health Care | url = http://books.google.com/?id=Bt5euqMwbpYC&pg=PA313 | date = 31. oktober 2006 | publisher = Thieme Medical Publishers | isbn = 1-58890-299-4 | page = 313 }}</ref>

Stimuluskontrollterapi er en behandling for pasienter som har betinget seg selv til å assosiere sengen, eller soving generelt, med en negativ respons. Siden stimuluskontrollterapi innebærer å foreta noen grep for å kontrollere sovemiljøet blir denne typen behandling og begrepet søvnhygiene noen ganger brukt om hverandre. Eksempler på slike miljømessige endringer kan være å bare bruke sengen for søvn eller sex, og ikke for aktiviteter som å lese eller se på fjernsyn; å våkne opp til samme tid hver morgen, også i helgene; å gå til sengs bare når en er søvnig og når det er stor sannsynlighet for at søvn vil inntreffe; å forlate sengen og begynne med en aktivitet på et annet sted hvis søvn ikke inntreffer i rimelig kort tid etter at en er gått til sengs (vanligvis ca. 20 min); å redusere den subjektive anstrengelsen og energien som brukes på å prøve å sovne; å unngå å bli eksponert for sterkt lys i løpet av nattetimene, og ikke sove på dagtid. {{Trenger referanse|date=juli 2010}}

En del av stimuluskontrollterapien består av søvnrestriksjon, en teknikk som tar sikte på å få tiden tilbrakt i sengen til å være lik tiden man bruker på å sove. Denne teknikken innebærer å opprettholde en streng tidsplan for soving og oppvåkning, og bare sove til bestemte tider av døgnet og for en bestemt tidslengde for å indusere mild søvnmangel. Hele behandlingen varer vanligvis i opptil 3 uker og innebærer å sove mye mindre enn en faktisk er i stand til, og deretter, hvis en er i stand til det (dvs når sove-effektiviteten forbedres), langsomt øke sovetiden (~ 15 min ) ved å gå til sengs tidligere ettersom kroppen forsøker å tilbakestille den interne soveklokken. Lysterapi, som ofte brukes for å hjelpe de som våkner for tidlig på morgenen til å gjenopprette kroppens naturlige søvnsyklus, kan også brukes ved søvnrestriksjonsterapi for å støtte den nye tidsplanen for soving og våken tilstand. Selv om det kan være vanskelig å bruke denne teknikken konsekvent, kan den ha en positiv effekt på insomni hos motiverte pasienter.

Paradoksal intensjon er en kognitiv restruktureringsteknikk der pasienten i stedet for å forsøke å sovne om kvelden, gjør alt for å holde seg våken (med andre ord slutter å prøve å sovne). Teorien bak denne metoden er at en ved å ikke sovne frivillig, blir fritatt fra prestasjonsangsten som oppstår ved behovet eller kravet om å sovne, noe som er ment å skulle være en passiv handling. Denne teknikken har vist seg å redusere prestasjonsangsten og anstrengelsene for å få sove, og kan også endre den subjektive oppfatningen om at det tar lang tid å sovne. Den kan redusere den overvurderingen av søvnmangelen som mange søvnløse har.<ref>{{Cite journal|author=Kierlin L |title=Sleeping without a pill: nonpharmacologic treatments for insomnia |journal=J Psychiatr Pract |volume=14 |issue=6 |pages=403–7 |year=2008 |pmid=19057243 |doi= 10.1097/01.pra.0000341896.73926.6c|url=}}</ref>

====Kognitiv atferdsterapi (KAT)====
En nyere studie viste at kognitiv atferdsterapi er mer virksomt ved insomni enn hypnotika.<ref>[60] ^ Cognitive behavior therapy and pharmacotherapy for insomnia: a randomized controlled trial and direct comparison, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15451764?dopt=Abstract</ref> I en slik behandling lærer pasientene bedre søvnvaner og kan kvitte seg med kontraproduktive antagelser om søvn og soving. Vanlige misoppfatninger og forventninger som kan endres er: (1) urealistiske forventninger om søvn (for eksempel jeg må ha 8 timers søvn hver natt), (2) misoppfatninger om årsakene til insomni (for eksempel jeg har en kjemisk ubalanse som forårsaker min søvnløshet), (3) forsterking av konsekvensene av insomni (for eksempel jeg kan ikke gjøre noe etter en dårlig natts søvn), og (4) prestasjonsangst etter å ha prøvd så lenge å få en god natts søvn ved å forsøke å styre søvnprosessen. Tallrike studier har rapportert positive resultater av å kombinere kognitiv atferdsterapi med behandlinger som stimuluskontroll og avslapningsterapier. [[Hypnotika]] er like effektive i behandlingen av insomni på kort sikt, men effekten avtar over tid på grunn av toleranseutvikling. Kognitiv atferdsterapi gir en vedvarende og varig effekt i behandlingen av insomni lenge etter at behandlingen er blitt avviklet.<ref name="JacobsG2004Cognitive"/><ref>{{Cite journal|pmid=10086433 |url=http://jama.ama-assn.org/cgi/content/full/281/11/991 |doi=10.1001/jama.281.11.991 |title=Behavioral and Pharmacological Therapies for Late-Life Insomnia: A Randomized Controlled Trial |year=1999 |author=Morin, C. M. |journal=JAMA the Journal of the American Medical Association |volume=281 |pages=991 |last2=Colecchi |first2=C |last3=Stone |first3=J |last4=Sood |first4=R |last5=Brink |first5=D |issue=11}}</ref> En tilleggsbehandling med hypnotika ved siden av KAT gir ikke noen fordeler ved insomni. Den langsiktige positive virkningen av KAT viser at denne type behandling er langt mer fordelaktig enn farmasøytisk behandling. Selv på kort sikt viser KAT seg å være mer virksomt enn kortvarig bruk av hypnotika som feks zolpidem. Derfor anbefales kognitiv atferdsterapi som en førstelinjebehandling ved insomni.<ref>{{Cite journal|author=KARL E. MILLER, M.D. |title=Cognitive Behavior Therapy vs. Pharmacotherapy for Insomnia |journal=American Family Physician |year=2005 |month=July |url=http://www.aafp.org/afp/20050715/tips/7.html}}</ref>