Redigerer Sør-Afrika (avsnitt)

=== Kolonitid ===
[[Fil:Charles Bell - Jan van Riebeeck se aankoms aan die Kaap.jpg|thumb|[[Jan van Riebeeck]] ankommer [[Kapp det gode håp]]. Maleri av Charles Davidson Bell.]]

Sør-Afrikas moderne historie startet i 1652, da [[Det nederlandske ostindiske kompani|det nederlandske ostindia-kompaniet]] grunnla en forsyningsstasjon for skip som dro mellom Europa og Asia ved [[Kapp det gode håp]]. Stasjonen utviklet seg snart til byen Kappstaden eller [[Cape Town]], og ekspanderte, og ble til [[Kappkolonien]], som strakk seg lenger og lenger østover i landet. Khoi- og san-folkene ble raskt enten utryddet eller assimilert blant europeernes slaver, som stort sett ble importert fra de asiatiske koloniene.
Rundt 1700 rakk koloniene helt frem til Fish River, hvor de traff på [[Bantuspråk|bantutalende]] [[xhosa]]er på vei sørover. Krig om land og kveg oppsto, og varte i hvert fall de neste hundre årene. Da [[Storbritannia]] besatte Kappkolonien i 1806, oppsto det uro mellom administrasjonen og de nederlandske settlerne (etter hvert kalt [[boer]]e). Da England i 1833 forbød slaveri i sine kolonier, så boerne dette som en fornærmelse mot en gudegitt orden, store grupper av boerne migrerte derfor nordover gjennom ørkenen på jakt etter bedre land og for å grunnlegge en egen republikk. Denne utvandringen har siden blitt legendarisk i boernes nasjonsbyggingsprosjekt under betegnelsen [[det store trekket]]. Den mest kjente av boerrepublikkene var Transvaal eller ''[[Den sydafrikanske republikk|de Zuid-Afrikaansche Republiek]]''. Boerne traff på flere bantutalende folkegrupper, og konflikten mellom hvit og svart fortsatte. 

Oppdagelsen av [[diamant]]er (1867) og [[gull]] (1886) i boerrepublikkene skapte velstand, og førte til massiv emigrasjon fra Europa, også nordmenn dro til Sør-Afrika.<ref>Se f.eks. [[Ludvig Field]]</ref> Men rikdommen førte også til splid mellom boerne og de nye settlerne samtidig som britene gjorde flere forsøk på å annektere landet. Det hele kulminerte i to kriger: [[Transvaalkrigen]], også kalt 1. boerkrig 1880–1881, hvor boerne beholdt retten til å styre i Transvaal. Den store [[boerkrigen]] 1899–1902 tapte imidlertid boerne. I årene etter den siste boerkrigen kom det til en gradvis forsoning mellom briter og boere, og i 1910 ble ''[[Unionen Sør-Afrika]]'' dannet som et selvstyrende dominion i Det britiske samveldet. Dette forbedret imidlertid ikke forholdene for de svarte, som stadig ble mer undertrykket. I 1913 ble den såkalte [[landact]] innført, som forbød svarte jordeierskap utenfor noen små reservater. Disse reservatene ble under apartheidstaten gjort autonome, til såkalte [[bantustan]]er.

====Norsk innvandring og misjonsvirksomhet====
[[Marburg-settlementet]] var en av de få norske bosettingene i Sør-Afrika. De var 34 norske familier, hovedsakelig fra Ålesund og Sunnmøre, som i 1882 bosatte seg på tildelt jord i den britiske [[Natal (koloni)|Natal]]-kolonien.<ref name=Reite>Reite, Per Ole (2008): Norsk utvandring til Sør-Afrika. Ulsteinvik: Spor forlag.</ref> Dette skal ha vært den første norske kolonien utenfor Amerika,<ref name=Kildal>Kildal, Arne (1946): De gjorde Norge større. Bergen: Grieg.</ref> og det eneste vellykkede skandinaviske bosettingsopplegget i Sør-Afrika.<ref name=Reite/><ref name=Kuparinen>Kuparinen, Eero (1991): An African alternative. Nordic migration to South Africa 1815-1914. Turku: Institute of Migration, s.112.</ref> 

[[Hans Schreuder]] innledet norsk misjonsvirksomhet i 1844 i Natal. Han fikk i 1850 slippe inn i [[Zululand]] og innledet misjonsarbeid der. Schreuder drev kartla [[Zulu (språk)|zuluspråket]] og ga ut en grammatikk, og en ordbok med oversettelse mellom norsk og zulu. Han skrev også salmer på zulu.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/H_P_S_Schreuder|tittel=H P S Schreuder – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-03-20|verk=Store norske leksikon}}</ref> [[Nils Astrup]] overtok da Schreuder døde. Dette var en av de få stedene der de norske misjonærene bosatte i landet.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Misjonærsettlerne i Sør-Afrika|etternavn=Mellemsæther|fornavn=Hanna|verk=Nordmenn i Afrika|utgiver=Vigmostad & Bjørke|år=2002|isbn=|redaktør-etternavn=Kjerland|redaktør-fornavn=Kirsten Alsaker|utgivelsessted=Bergen|sider=63|kapittel=}}</ref>

Etter 1910 kom mange norske hvalfangere til Sør-Afrika, særlig havnbyen [[Durban]], og på denne tiden ble det registrert 1600 norskfødte. Durban og omland er fortsatt det området med flest norskættede i Afrika.<ref>{{Kilde bok|tittel=Debora-ekspedisjonen|etternavn=Nedrebø|fornavn=Yngve|verk=Nordmenn i Afrika|utgiver=Vigmostad & Bjørke. |år=2002|isbn=8241902743|redaktør-etternavn=Kjerland|redaktør-fornavn=Kirsten Alsaker|utgivelsessted=Bergen|sider=55|kapittel=}}</ref> Den norske skolen i Durban ble avviklet i 1939 på grunn av mangel på elever (nye generasjoner var assimilert). De fleste norske og norskættede i Natal giftet seg med briter, sjelden med boere. Den radikale britiske forfatteren [[William Plomer]] angrep i romanen ''Turbott Wolfe'' nordmennene i Natal og Zululand, presten Schreuder og [[Hans Jørgen Synnestvedt Astrup|Astrup]] kom heldigst ut.<ref name=":0" />

I [[Knysna]] hadde familien [[Thesen & Co.|Thesen]] slått seg ned i 1869 og satte med sin forretningsvirksomhet preg på byen. [[Arnt Leonard Thesen]] var [[Francis William Reitz]]' svigerfar. F.W. Reitz var en av de sentrale [[boer]]-politikerne i [[Oranjefristaten]] og i forbindelse med [[boerkrigen]].