Redigerer
Royal Copenhagen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Arnold Krogs betydning === [[Fil:Arnold Krog.jpg|miniatyr|175px|[[Arnold Krog]] (1856–1931) er kunstnerisk leder i perioden 1884–1916 og tar bedriften i en ny stilretning.{{foto|Nationalmuseet/Albert Schou}}]] I mars 1884 var det slutt for den gamle fabrikken i Købmagergade og produksjonen flyttes til nye, tidsriktige lokaler på Aluminias eiendom i Smallegade på Frederiksberg, under ledelse av Philip Schou.<ref name="Dorenfeldt (2000)"/> Kun én av de gamle blåmalerne ble med til den nye fabrikken. Schou ansetter den danske kunstneren og arkitekten [[Arnold Krog]] (1856–1931) som kunstnerisk leder samme året, en stilling han tiltrer fra 1. januar 1885.<ref name="Dorenfeldt (2000)"/> Krog viste seg snart kritisk til den produksjonen fabrikken hadde på det tidspunktet og gikk i gang med å omstrukturere og modernisere den. Han var særlig kritisk til overglasurdekorasjonen som var tilnærmet heldekkende, fordi han mente det skjulte de kvaliteter han anså som det flotteste med porselenet. Han fikk også en idé om å ta produksjonen tilbake i retning mot tiden rundt 1780, da porselenet var svakt grågrønt og urent. Krog gjorde også endringer med den musselmalte dekoren, som var eller skulle vær bærebjelken i produksjonen. Etter hvert ble også stilen på blådekoren gjort tynnere og mindre framtredende. Han tegner også «[[#«Musselmalet»|Musselmalet halvblonde]]» i løpet av de første årene, med originalen fra 1775 som utgangspunkt. Serviset blir satt i produksjon fra 1888,<ref name="Dorenfeldt (2000)"/> og det produseres fortsatt. På ettervinteren i 1887 starter også [[Porsgrunds Porselænsfabrik]] sin produksjon av porselen i Norge. Dansk underglasurporselen vekker stor oppmerksomhet på [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|verdensutstillingen i Paris i 1889]] og tildeles [[Grand Prix]]. Det internasjonale gjennombruddet er med det sikret. Arbeidet intensiveres i de påfølgende årene, og kulminerte med nye priser, utmerkelser og utmerkelser på [[Verdensutstillingen i Paris (1900)|verdensutstillingen i Paris i 1900]]. Det nye århundret begynner med et sug etter å igjen bryte grensene og søke etter nye idiomer for en moderne tid. På porselensfabrikken følger flere dyktige kunstnere sine egne veier. Med sin frodige og fargerike Alumina-fajanse i typisk dansk art nouveaustil, skaper Christian Joachim og Harald Slott-Møller en gullalder for dansk fajanse. Skulptøren Gerhard Henning vekker oppsikt med sine elegant raffinerte porselensfigurer, forseggjort dekorert overglasur i orientalsk eventyrmodus. I skarp kontrast melder det seg også interesse for robust steintøy, en sjanger hvor Patrick Nordström viser vei med sine banebrytende eksperimenter med steintøysglasurer. Siden 1885 har Kongelig dansk hatt butikk på [[Amagertorv (København)|Amagertorv]] i København. Den flytter nå til den gamle renessansebygningen på Amagertorv nummer 6, en rådmannsgård fra 1616, hvor den står til dags dato. Krogs mange nye musselmalte modeller blir så populære at selv tyskerne [[plagiat|plagierer]] dem, noe den danske ledelsen ikke kan godta. Det fører til [[rettssak]]er på midten av [[1920-årene]], og Danmarks [[høyesterett]] ga fabrikken medhold i at kopiering av Krogs modeller var et [[lovbrudd]], noe som fører til [[erstatningsansvar]]. Derimot konkluderer retten med musselmønsteret er å betrakte som et felleseie alle kan benytte seg av. Det skal sies at de tyske kopiene var så like Krogs modeller at bare fabrikkmerket på undersiden kunne skille mellom originaler og kopier.<ref name="Dorenfeldt (2000)"/> Også mange andre serviser får tegnet nye deler eller blir helt omtegnet av Krog, som betydde svært mye for Royal Copenhagens renommé.<ref name="Dorenfeldt (2000)"/> To dominerende [[stilart]]er markerer årene mellom de to [[verdenskrigene]], [[art déco]] og [[funksjonalisme (design)|funksjonalisme]]. Begge påvirker tydelig dansk porselen, selv om dette fortsatt gjennomsyres av en typisk dansk tolkning, med andre ord, tillegg av like mye sunn fornuft, menneskelighet og harmoni.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon