Redigerer Rosshavsgruppen (avsnitt)

=== Retur over barrieren ===
Gruppen vendte hjemover 27. januar, og plukket opp Spencer-Smith to dager senere. Han var nå fysisk hjelpeløs og måtte legges på sleden.<ref>Tyler-Lewis, s. 178</ref> Mackintosh ble snart ute av stand til å trekke og kunne bare vakle fremover ved siden av sleden. På dette tidspunktet hadde Joyce og Richards ''de facto'' overtatt ledelsen av gruppen.<ref name= "Bickel146">Bickel, s. 146–147</ref> Polarveteranen Joyce konstaterte at han ikke hadde opplevd verre forhold en dette, men innså at de måtte fortsette framdriften så raskt de bare maktet.<ref name= "Bickel146"/>
[[Fil:Mackintosh and Spencer-Smith.jpg|thumb|Mackintosh og Spencer-Smith trekkes på sleden.]]

På tross av problemene hadde gruppen god progresjon fram til 17. februar, om lag 16 kilometer fra hoveddepoet, da de ble stoppet av en snøstorm.<ref name= "Bickel146"/> De måtte holde seg i teltene i fem døgn og gikk da tom for proviant. I desperasjon forlot de teltet dagen, men det viste seg snart umulig for Mackintosh og Spencer-Smith å gå videre. Joyce, Richards og Hayward kom seg gjennom snøstormen og fram til depotet, mens Wild ble igjen for å ta vare på de tjenesteudyktige.<ref>Tyler-Lewis, s. 182–185</ref> Denne turen, fram og tilbake til depotet, tok dem én uke. De vendte tilbake med mat og brensel for å forsørge sine kamerater, før marsjen fortsatte nordover. Innen kort tid måtte Mackintosh slå følge med Spencer-Smith på sleden, og ikke lenge etter kollapset Hayward også.<ref name= "TL189">Tyler-Lewis, s. 189–192</ref> De tre som fremdeles var på bena, var for svake til å kunne trekke tre invalide, så 8. mars meldte Mackintosh seg frivillig til å bli igjen i teltet mens de andre forsøkte å frakte Spencer-Smith og Hayward tilbake til Hut Point. Dagen etter døde Spencer-Smith, aldeles nedbrutt av utmattelse og [[skjørbuk]], og ble begravet i isen. Joyce og Wild nådde Hut Point med Hayward 11. mars og gikk tilbake for å hente Mackintosh. Den 16. mars var de omsider tilbake på Hut Point.<ref name= TL189/>

Fra transporten av forsyninger startet fra Cape Evans 1. september og fram til de overlevende var tilbake på Hut Point hadde det gått 198 dager. Dette var den lengstvarende sledeturen som noen sinne hadde blitt foretatt av noen ekspedisjon.<ref>Tyler-Lewis s. 249</ref>