Redigerer Rosekrigene (avsnitt)

== Henrik VII ==
[[Fil:Henry7England.jpg|thumb|Henrik VII]]
Henry Tudors styrker beseiret Richards i [[slaget ved Bosworth Field]] i [[1485]], og Tudor ble kronet som [[Henrik VII av England|Henrik VII]]. Han styrket sin posisjon ved å gifte seg med [[Elizabeth av York]], som var datter av Edvard IV og dermed den yorkist som hadde det sterkeste kravet på tronen. Han kombinerte dermed de to husene til [[Huset Tudor]] og markerte dette ved å kombinere den røde og den hvite rosen til den røde og hvite [[Tudorrose]]n. Han sikret også sitt krav ved å henrette alle andre som kunne ha et krav på tronen så snart han fikk fatt i dem, en handlemåte hans sønn [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] fortsatte med.

Mange historikere mener at Henrik VIIs kroning markerer den endelige slutten på rosekrigene, men noen mener at også [[slaget ved Stoke Field]] i [[1487]] må regnes med. Dette var et resultat av at en ung pretendent ble fremmet. [[Lambert Simnel]] lignet svært på [[Edvard, jarl av Warwick]], som hadde yorkistenes sterkeste krav med unntak av dronningens, og utgav seg for å være jarlen. Pretendentens plan var mislykket fra starten av, fordi den unge jarlen var i live og satt i fangenskap; det kunne dermed ikke være den minste tvil om at han var en svindler. Simnels styrker ble ledet av [[John de la Pole, jarl av Lincoln]]. De led et knusende nederlag ved Stoke. Simnel ble benådet og ble satt til å arbeide i det kongelige kjøkken.