Redigerer
Romersk kunst
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Landskap og ''vistas'' === [[Fil:Pompejanischer Maler um 10 20 001.jpg|thumb|right| [[Boscotrecase]], [[Pompeii]]. ''Andre stil''.]] Den viktigste nyvinning i romersk maleri sammenlignet med gresk var utviklingen av landskapsmaleriet, spesielt ved å benytte perspektiv, da [[luftperspektiv]] for å gjenskape illusjon av rom, en malerisk teknikk som var mulig gjennom den avanserte og ofte tidkrevende freskoteknikken. Riktig [[matematisk perspektiv]] ble dog først utviklet rundt 1500 år senere. Overflatestrukturer, skyggelegging og fargelegging er godt utført, men skala og romfølelse er fortsatt ikke gjengitt riktig. ''Vista'' er romersk begrep som viser til et fjernt syn, eller utsyn. Noen landskapsmalerier var rene naturbilder, særlig hager med blomster og trær, mens andre var arkitektoniske utsyn (''vistas'') som avbildet urbane bygninger. Andre landskap viste episoder fra mytologien, den mest berømte demonstrerte scener fra ''[[Odysseen]]''.<ref>Janson, side 191</ref> I henhold til den engelske historikeren [[Ernst Gombrich]] skal kunsten i Det fjerne østen ha kjent til landskapsmaleriet i kun borgerlige (sivile) eller militære scener. Denne teorien, forsvart av [[Franz Wickhoff]], er dog diskutabel. Det er mulig å se bevis på gresk kunnskap i landskap i [[Platon]]s ''[[Critias]]'': :«...og om vi ser på skildringen av det guddommelige og av menneskelige legemer slik de er utført av malere, i respekt på enkelhet eller vanskelighet som de med makter å etterligne deres emner i meningen til de som ser på, skal vi merke oss at i det første at det som angår jorden og fjellene og elvene og skogene og hele himmelen med de ting som eksisterer og beveger seg deri, er vi tilfreds om et menneske er i stand til å representere dem med selv en liten grad av likhet...».<ref>Platon: ''Critias'' (107b-108b), oversatt av W. R. M. Lamb 1925. ved [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0180%3Atext%3DCriti.|Online Perseus Project]. Her oversatt av Wikipedia for anledningen.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon