Redigerer Ritestriden i Kina (avsnitt)

===Dominikanere og fransiskanere fornyer debatten i 1630-årene, ritene forbys av paven (1645)===
I 1631 ble den første av [[dominikanerne]]s misjonsstasjoner grunnlagt av to [[Spania|spanske]] patre i provinsen [[Fujian]]; i 1633 kom også to spanske [[fransiskanerne|fransiskanere]] dit for å grunnlegge en misjon. De nye misjonærene gikk inn for en mer kompromissløs forkynnelse av «den rene lære», uten noen form for konsesjoner til kinesisk bruk. De ble fort bestyrtet over truslene mot den rene tro som de mente å fastslå i de katolske fellesskap deres forgjengere hadde grunnlagt.

Flere av de nye prestene hadde verken jesuittenes [[humanismen|humanistiske]] utdannelse og heller ikke deres lange erfaring med de stedlige forhold. Det er likevel ikke rettferdig å anta at de forfektet avleggse metoder i sitt arbeide, som middelaldermennesker i [[renessansen]]. Det er noen ganger blitt hevdet at de spanske ordensfolk og hele den spanske kirke sørget for troens utbredelse ved hjelp av undertrykkelse av de stedlige religiøse tradisjoner. Men realitetene er langt mer sammensatt.<ref>Pierre Duviols: ''La lutte contre contre les religions autochtones dans le Pérou colonial: "l'extirpation de l'idolâtrie," entre 1532 et 1660'', Lima: Institut français d'études andines, 1971, s. 339</ref>

Dominikanere og fransiskanere ble bestyrtet over truslene mot «den rene tro» som de mente å se i de katolske fellesskap jesuittene hadde grunnlagt. Det er blitt hevdet at disse dominikanere og fransiskanere felte sin dom over jesuittenes metoder uten å ha den minste bakgrunn for å vurdere kinesiske forhold. Det er ikke helt rettferdig. De et utstrakt arbeid i utenlandskinesiske miljøer på Filippinene, særlig i bydelen ''[[Parian]]'' i Manila, der befolkningen stammet fra det sørlige Fujian. Misjonærene hadde dermed til og med et grunnlag i den relevante kinesiske dialekt som de stod overfor i Fujian. At de vurderte situasjonen såpass annerledes enn jesuittene kan dermed ikke tilskrives overfladiskhet; uenigheten var mer solid fundert.<ref>James Sylvester Cummins: ''«Two Missionary Methods in China: Mendicants and Jesuits»'', i ''Archivio Ibero-Americano – Revista de Estudios Históricos'' Año XXXVIII (Enero-Diciembre 1978: Número extraordinario con ocasión del IV Centenario de la llegada de los franciscanos a Filipinas 1578-1978: España en Extremo Oriente: Filipinas – Japon – China), s. 50</ref>

Etter kort til sendte de en fordømmelse til biskopene på de filippinske øyer. Biskopene oversendte klagen til pave [[Urban VIII]] (1623–44) i [[1635]], og snart var allmennheten kjent med kritikken. Deres intense pågangsmot koblet med kritikk av lokale sedvaner førte for øvrig til at de ble utvist fra Kina i [[1637]]. De kunne imidlertid vende tilbake etter kort tid.

[[Fil:Ruinas de Sao Paulo.jpg|thumb|Ruinene etter den gamle jesuittkirken São Paulo i [[Macao]]]]
I tillegg til særlig dominikanernes og jesuittenes avvikende tilnærming til misjonsmetodene, var det også andre grunner til friksjonene mellom nykommerne og jesuittene. Jesuittene var beskyttet av [[Portugal]] og deres beskyttere var så nært som i byen og [[padroado]]bispesetet [[Macao]]. Men fransiskanerne og dominikanerne var spanjoler, og de søkte sin ryggdekning fra erkebiskopene og [[Liste over generalguvernører på Filippinene|generalguvernørene]] i [[Manila]]. Så tidlig som i [[1638]] brøt det ut en åpen kontrovers på Filippinene mellom de stedlige jesuitter som forsvarte sine ordensbrødre, og på den annen side dominikanerne og fransiskanerne.

Dermed ble ritestriden skjerpet. Fra dominikanernes side var det fremfor alt pateren [[Juan Bautista de Morales]] O.P. som målbar kritikken, fra fransiskansk hold var det pater [[Antonio Caballero de Santa María]] O.F.M.

Pater Morales utarbeidet i [[1639]] et tolvpunkters memorandum om de kinesiske skikker til jesuittermisjonens visitator pater Emmanuel Diaz (senior). Men da pater Diaz drøyde med å svare, reiste Morales til Roma og fremla spørsmålet der i [[1645]]. Der endte det med at pave [[Innocent X]] (1644–55) i et dekret av [[12. september]] samme år tok stilling mot aksepten av de kinesiske riter.