Redigerer Risiko (avsnitt)

== Sannsynligheter i risikofaglig bruk ==
Usikkerheter uttrykkes ofte ved hjelp av sannsynligheter. Sannsynligheter er et relativt komplekst konsept som har tre hovedtilnærminger til hvordan sannsynlighet kan beregnes. Det skilles mellom [[Klassisk sannsynlighetsdefinisjon|klassiske sannsynligheter]], frekvenssannsynligheter og [[Bayes’ teorem|bayesianske]]/subjektive sannsynligheter.{{sfn|Rausand & Haugen2020|p=38-39}}

==== Klassiske sannsynligheter ====
[[Fil:13-02-27-spielbank-wiesbaden-by-RalfR-093.jpg|miniatyr|[[Rulett]] er en modell hvor klassisk sannsynlighetsberegning kan benyttes.]]

[[Klassisk sannsynlighetsdefinisjon|Klassiske sannsynligheter]] er et spesialtilfelle som kun kan brukes under gitte omstendigheter hvor det kan finnes et [[eksperiment]] med et endelig antall, ''n'', mulige utfall, hvor hvert utfall har samme sannsynlighet for å forekomme. Eksempler på slike forekomster er typisk [[hasard]]spill som [[mynt og kron]], [[terningkast]] og [[rulett]]. Klassiske sannsynligheter gjelder bare i situasjoner med et endelig antall utfall som er like sannsynlige.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=sannsynlighet|url=https://snl.no/sannsynlighet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-26|besøksdato=2023-11-01|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Aven}}</ref> Klassiske sannsynligheter utledes ved <math>P(A)=\frac{n_A}{n}</math>

==== Frekvenssannsynligheter ====
Frekvenssannsynligheter bygger på at et fenomen kan repeteres under lignende situasjoner. Relativ frekvens av en hendelse ''A'' kan vises med;<math>f_n (A)=\frac{n_A}{n}</math> Fordi forholdene er tilsvarende for alle [[eksperiment]]ene, er den relative frekvensmetoden en grenseverdi når ''n'' går mot uendelig. Denne [[grenseverdi|grenseverdien]] kalles sannsynligheten for ''A'' og kan skrives:<math>P(A) = \lim_{n\to \infty } \frac{n_A}{n}</math> 

Frekvenssannsynligheter krever ofte en form for tankekonstruksjon for å vurdere reelle hendelser. Det er et modellkonsept som bygger på [[store talls lov|loven om store tall]], og det må konstrueres en tanke om at alle [[eksperiment]]er eller hendelsesforløp vil være tilnærmet like. For at frekvenssannsynligheter skal kunne benyttes, må det rettferdiggjøres at eksperimentene er ''repeterbart''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=How to define and interpret a probability in a risk and safety setting|publikasjon=Safety Science|doi=10.1016/j.ssci.2012.06.005|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S092575351200149X|dato=2013-01-01| fornavn=Terje| etternavn=Aven| etternavn2=Reniers| fornavn2=Genserik| serie=1|språk=en| bind=51| sider=223–231|issn=0925-7535|besøksdato=2023-10-31}}</ref>

Frekvenssannsynligheter benyttes ofte innen medisinsk forskning, hvor det etableres [[parameter]]verdier innen en populasjonsenhet. Parameterverdiene gjør at sannsynlighetene ikke er direkte overførbare til enkeltindivider, da et enkeltindivid ikke representerer populasjonen som modellene i frekvenssansynligheter er utviklet for. En frekvenssannsynlighet er normalt ukjent og må estimeres.

==== Subjektive sannsynligheter ====
[[Fil:Random ball from urn.jpg|miniatyr|En subjektiv sannsynlighet på 0,1 kan tolkes som samme sannsynlighet for en hendelse å inntreffe som å trekke en spesifikk kule fra en urne som innholder ti kuler.<ref name=":2" />]]

Subjektiv sannsynlighet, der sannsynligheten ''P'' for hendelse ''A'' vil være basert på gjeldende bakgrunnskunnskap ''K' '', er skjønnsmessig bestemt. En subjektiv sannsynlighet kan settes til alle typer risikovurderinger. Kunnskapen ''K' '' kan være basert på tidligere erfaring, ekspertvurderinger, fysiske karakteristikker med hendelsen som skal vurderes, eller lignende. Subjektive sannsynligheter uttrykkes som: <math>P(A|K')</math> 

Når subjektive sannsynligheter blir brukt som en del av usikkerhetsbeskrivelsen, skal bakgrunnskunnskapen helst fremgå av vurderingen, for å gi beslutningstaker en vurdering til hvor godt fenomenet som beskrives er forstått.{{sfn|Aven|2022|p=35}}

Styrken på kunnskapen vurderes fra følgende påstander ved å besvare dem med ja eller nei. Jo flere spørsmål det svares ja på, jo svakere er kunnskapen en risikoanalytiker har til sannsynligheten som er satt:<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Practical implications of the new risk perspectives|publikasjon=Reliability Engineering & System Safety|doi=10.1016/j.ress.2013.02.020|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0951832013000550|dato=2013-07-01|fornavn=Terje|etternavn=Aven|språk=en|bind=115|sider=136–145|issn=0951-8320|besøksdato=2023-10-02}}</ref>
# Hvis antakelser representerer en sterk forenkling av risikovurderingen,
# Data er ikke tilgjengelig eller upålitelige
# Det er mangler en på [[konsensus|enighet/konsensus]] blant eksperter.
# Fenomenet det gjelder, ikke er godt forstått, eller modeller mangler eller er kjent for å gi dårlige prediksjoner.

Sannsynlighetene settes ofte som et sannsynlighetsintervall, for eksempel <0,10 (mindre enn 0,10). Dette betyr at den som setter sannsynligheten for hendelsen, ikke er villig til å være mer presis enn det intervallet angir.<ref name=":10" />