Redigerer Riksforsamlingen (avsnitt)

==Adressedebatten==
[[Fil:Eidsvollsbygninen.jpg|thumb|250px|[[Eidsvollsbygningen]], 2005]]
[[Fil:Peder Anker and family.jpg|thumb|250px|[[Peder Anker]] med familie.]]

Prinsens adresse ble lagt frem 12. april. Selve talen var nøytral, forfattet av Georg Sverdrup. Etter at adressen var vedtatt, ble det debatt om hvorvidt forsamlingen skulle legge vekt på spørsmålet om selvstendighet. Spørsmålet ble reist av Nicolai Wergeland, som mente det var forsamlingens primære oppgave å verne om selvstendigheten. «Denne frihed, denne uafhængighed være det første, vi hævde, forsvare, og bevare …»  Wergeland la igjen folkesuverenitetsprinsippet til grunn for forhandlingene, og fikk støtte for det. Han mente dessuten at maktoverdragelsen til regentskap måtte godkjennes av Riksforsamlingen – den måtte bekrefte vedtaket gjort ved [[stormannsmøtet på Eidsvoll]]. Innlegget kunne ikke tolkes som annet enn en indirekte kritikk av prinsregentens rolle. Her protesterte Georg Sverdrup og Peder Anker, som mente Wergeland hadde oversett mandatet som lå i folkets edsavleggelse tidligere på våren. Forsamlingens mandat var begrenset av denne handlingen, og Stormannsmøtet hadde bare gitt prinsen regent-tittel, så flertallet liten grunn til å problematisere dette. Sverdrup kjente seg personlig krenket, etter den rollen han hadde spilt i forhandlingene med prinsen i februar. Han truet Wergeland med at han nok skulle kreve ham stilt til ansvar for det han hadde sagt. Likevel ble Wergeland innvalgt i redaksjonskomiteen som skulle utforme grunnlovsforslaget. Han hadde god oversikt over de ulike lands konstitusjoner og holdt lange foredrag om dette i plenumsforsamlingen, til lite begristring.<ref>Gunnar Kagge, «Alle møteplageres far», ''Aftenposten'' 31. desember 2013, side 14-15.</ref>