Redigerer Republikken Slovakia (avsnitt)

===Opprøret i 1944===
[[Fil:Map SNP1 en.svg|miniatyr|Situasjonen de første dagene av opprøret. Opprøret hadde sentrum i [[Banská Bystrica]]. Oransje viser områder kontrollert av opprørerne, pilene viser tyske angrep, lysegrønt er område kontrollert av Ungarn.]]
[[Fil:Nastupeni povstalci.jpg|miniatyr|Det 18. slovakiske luftvernbatteri som deltok i opprøret.]]
{{se også|Østfronten (andre verdenskrig)}}
Etter det anti-nasjonalsosialistiske [[Det slovakiske opprøret|opprøret]] i august 1944, okkupert tyskerne landet fra september 1944 og opprøret var slått ned 10. oktober.<ref name="hvem" /> Landet mistet dermed en stor grad av selvstendigheten. [[Den røde armé]] nærmet seg den slovakiske grensen i september 1944 og tyskerne ble gradvis presset ut av landet. Områdene som ble frigjort ble [[de facto]] en del Tsjekkoslovakia igjen. 

Oppstanden mot Tisos regime begynte 29. august 1944<ref name="hvem" /> etter at sovjetiske styrker rykket inn i Transkarpatia. Oppstanden ble utløst av at Tiso ville tillate Wehrmacht å rykke inn i landet for å møte de sovjetiske styrkene. Opprørsstyrkene ble dannet av store deler av slovakiske hæren og kommunistiske partisaner. Tyske styrker gjenopptok deportasjon av jøder til Auschwitz, Theresienstadt og Tyskland. I tillegg ble flere tusen jøder som hadde gått i dekning eller deltok i opprøret drept av tyske styrker og Hlinkagarden. De tyske styrkene i landet fikk forsterkninger (blant annet [[36. Waffen-grenaderdivisjon av SS|«Dirlewanger SS-brigaden»]]) som slo ned opprøret i oktober 1944 etter harde kamper. Himmler utnevnte SS-Obergruppenführer [[Gottlob Berger]] til sjef for de tyske styrkene i Slovakia, mens sturmbannführer [[Hermann Höfle]], en av lederne for [[Aksjon Reinhardt]], ble [[HSSPF|høytstående SS-leder]]. [[Sicherheitsdienst]] etablerte dessuten [[Einsatzgruppe]] H tidlig i september for å jakte på slovakiske partisaner og gjenværende jøder. I april 1945 hadde sovjetiske styrker frigjort hele Slovakia og avanserte videre inn i Mähren. [[Gustáv Husák]] var en av lederne av oppstanden i Slovakia.<ref name="USmuseum" /><ref>Ingrao, Christian. ''The SS Dirlewanger Brigade: The History of the Black Hunters.'' Simon & Schuster., 2013.</ref><ref name="Halvorsen" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lund, Per | tittel = Tsjekkoslovakia under jernhælen | isbn = 8270949906 | forlag = Oktober | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062904014 | utgivelsesår = 1978 | side = }} </ref><ref>Brandes, D. (2012). Slowakische Dokumentationen zu den slowakisch-deutschen Beziehungen in den Jahren von 1938 bis 1945. ''Bohemia-Zeitschrift für Geschichte und Kultur der böhmischen Länder'', 52(2), 344-355.</ref><ref>Kubátová, H., & Láníček, J. (2018). ''The Jew in Czech and Slovak Imagination, 1938-89: Antisemitism, the Holocaust, and Zionism''. Brill.</ref><ref name="Longerich2010" />

I områder erobret av partisanene fikk jødene tilbake borgerretter som de hadde blitt fratatt seks år tidligere. Omkring {{formatnum:10000}} jøder ble reddet unna deportasjon i perioden frem til de sovjetiske styrkene tok kontroll. Jødiske slovaker gjemte seg i hemmelige rom, katolske barnehjem, blant partisanene, i bortgjemte hus på landsbygda eller i hytter i fjellet. Noen overlevde ved hjelp av falske papirer. I denne siste perioden fikk jødene mer hjelpe fra andre slovaker enn i 1942.<ref name="Wyman" /><ref>Bankier, D., & Gutman, I. (Eds.). (2009). ''Nazi Europe and the final solution.'' Berghahn Books.</ref>{{rp|336}} Mot slutten av 1944 ble kvinner og barn internert i [[Sered']] overført til Theresienstadt, og ved utgangen av mars 1945 var leiren tømt for fanger og utstyr.<ref name="Yahil" />{{rp|524}}

[[Einsatzkommando]] H internerte jødiske slovaker i Sered konsentrasjonsleir. SS deporterte fra september 1944 deporterte 8000 jøder til Auschwitz, 2700 til [[Sachsenhausen]] og 1600 til [[Theresienstadt]]. Et stort antall av disse døde under transport, i leirene eller i [[dødsmarsjene]] på slutten av krigen da leirene i Polen ble evakuert.<ref name="Longerich2010" /> [[Adolf Eichmann]] sendte den rutinerte SS-Obersturmbannführer [[Alois Brunner]] til Bratislava for å lede arbeidet. Tyskernes jakt på de gjenværende jødene fortsatte mens sovjetiske styrker nærmet seg landets grenser. De jødiske slovakene deportert høsten 1944 var blant de siste som ble sendt gjennom drapsanlegget i Auschwitz. Himmler ga trolig ordre om å innstille bruken av gasskammeret i månedsskiftet oktober/november. Riving av krematoriene begynte i slutten av november.<ref name="Yahil" />{{rp|523-524}} Nazist-jegeren [[Simon Wiesenthal]] skriver at Himmler og Eichmann ville «holde igjen» noen jøder som et mulig bytteobjekt med de allierte i forbindelse med forhandlinger. Wisliceny i Bratislava var informert om denne mulige byttehandelen og forsøkte å avvente situasjonen. Alois Brunner skal ha vært så ivrig i arbeidet at han ikke tok hensyn til Himmlers planer og deporterte videre på egen hånd.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wiesenthal, Simon | utgivelsesår = 1989 | tittel = Rettferd, ikke hevn: erindringer | isbn = 8202119707 | utgivelsessted = | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100208016 | side = }} </ref>

Tuka trakk seg da som regjeringssjef i forbindelse med opprøret.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Århundrets krønike | isbn = 8202091683 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 | side = }} </ref>