Redigerer Rein (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:ReindeerLoosingVelvet.jpg|thumb|left|Rein som feller gevirhuden]]
Reinen er et [[flokk]]dyr som i vill tilstand gjerne ferdes i store grupper, som av og til kan telle flere tusen. Fra Nord-Amerika er det kjent at rein kan forflytte seg mer enn 5&nbsp;000 km på et år. Reina bruker først og fremst luktesansen til å forsterke sitt sanseinntrykk, da dyret ser ganske dårlig. 

Rein er gode svømmere som enkelt krysser [[elv]]er og sund. Rein er hurtige dyr som over en kort periode kan nå en toppfart på mer enn 60 [[km/t]] (opp mot 80 km/t for caribou), eksempelvis om den blir skremt. Når flokken til vanlig forflytter seg er imidlertid halve farten eller mindre mer normalt.

Rein som har blitt temmet kalles gjerne ''tamrein'', og er næringsmessig et viktig dyr for [[samer|samene]] på [[Nordkalotten]]. Dyret har gjennom årtusener blitt skattet som matauk, trekkdyr og kilde til klær. Den varme pelsen gir god beskyttelse mot vær og vind. Klær og sko ble gjerne sydd med sener fra dyret. Av geviret har samene også tradisjonelt lagt både redskaper og pyntegjenstander.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:Rentiere.JPG|thumb|right|Simle med kalv]]
Simlene blir normalt kjønnsmodne når de er omkring 28 måneder gamle, selv om det finnes eksempler på simler som har blitt det alt i 16 måneders alderen.

Paringstiden er i perioden [[august]]-[[november]], avhengig av leveområdet. På denne tiden feller bukkene det tynne hudlaget som dekker geviret, og like etter går de i [[brunst]]. Hudlaget kalles for bast. De kjemper mot hverandre om retten til å pare seg, og samler seg ofte en gruppe med 10&ndash;15 simler (hunndyr).

Simla går drektig i ca. 228 dager og føder normalt kun en kalv, selv om tvillingfødsler har blitt rapportert. Den nyfødte kalven veier normalt mellom 3 og 12 kg. Selve kalvingen skjer gjerne i perioden [[mai]]–[[juni]]. Reinkalvene blir tidlig utviklet og er klare til å patte mora få minutter etter at de er født. Kalven patter mora den første måneden, før den begynner å spise gress selv. Rein har kun to patter.

Reinkalver blir hurtig løpedyktige og kan i løpet av ett døgn følge mora og flokken når denne forflytter seg. Flokken er også kalvens beste beskyttelse i de første dagene og ukene etter fødselen, da de er mest utsatte for [[rovpattedyr]].

=== Ernæring og beskatningspress ===
Reinsdyr er planteetere som for det meste livnærer seg av ulike sorter [[blad|løv]], [[lav]], [[moser|mose]] og [[sopper|sopp]]. I Norge har studier vist at reinen livnærer seg på hele 37 ulike plantefamilier.<ref name="UiTø (2000)"/> [[Reinlav]], som er [[energi]]rik, men [[protein]]- og [[mineral]]fattig, og mose er spesielt viktig vinterstid, men de spiser også annen føde i denne årstiden. Det er også en [[myte]] at reinen ikke kan klare seg uten reinlav. Det er blant annet [[svalbardrein]]en et godt eksempel på. Om snøforholdene blir vanskelige kan imidlertid reinen risikere å dø av sult.

I store deler av verden blir villreinstammene beskattet gjennom jakt. I Norge har tendensen de siste årene vært at det blir stadig færre reinjegere. I 2005 var det 8&nbsp;100. Det var en økning på ca. 1&nbsp;700 jegere, noe som trolig skyldes økt villreinkvote. Til sammenligning var det 32&nbsp;300 [[hjort]]ejegere og 57&nbsp;400 [[elg]]jegere (iflg. [[Statistisk sentralbyrå|Statistisk sentralbyrå/SSB]]).

I 2005 ble det felt ca. 4&nbsp;800 villrein i Norge, noe som var en oppgang på ca. 900 dyr (iflg. SSB, 2005). Fellingskvoten var på ca. 10&nbsp;000 dyr. Størst kvote (felte/kvote) hadde Hardangervidda (860/2&nbsp;530 dyr), men det ble felt flest dyr i Rondane (980/1&nbsp;650). Fellingsprosenten var størst i Forellhogna, der det ble felt 264 dyr av en kvote på 300 (88&nbsp;%).

I tillegg til jakt er reinen er utsatt for rovdyrpress. I Nord-Amerika er [[ulv]] det rovpattedyret som hvert år dreper flest rein. Forskere har anslått at en voksen ulv kan ta opp mot 15-30 rein på en sesong. Reinen er imidlertid også utsatt for predasjon fra [[svartbjørn]], [[brunbjørn]], [[isbjørn]], [[gaupe]], [[jerv]] og [[ørner|ørn]], i Norge [[kongeørn]]. Ørnen tar helst kalver.<ref name="VG (2006)"/>