Redigerer
Rallar
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Rallarer i bøker, film og diktning === [[Fil:Norrbo-rallare.jpg|thumb|180px|Det er flere bøker om rallarliv og anleggsarbeid i Norge og Sverige på 1800- og 1900-tallet. Bildet viser [[bokomslag|omslaget]] til ''Rallare'' fra 1909, skrevet av Elf Norrbo, psevdonym for den svenske arbeiderforfatteren [[Johan August Törnblom]].]] Tidlige eksempler på rallarer og anleggsarbeidere i skjønnlitteraturen er [[Andreas Haukland]]s fire bøker om Ol-Jørgen fra 1902. Mer kjent er ''[[Dansen gjenom skuggeheimen]]'', den første boka i en serie på ti [[proletar]]romaner av [[Kristoffer Uppdal]] som ble utgitt 1910-1924. ''[[Rallarblod]]'' fra 1979 er en norsk filmatisering av disse romanene. Også [[Johan Falkberget]] skildret rallarer og gruveslusker i sine fortellinger. [[Cora Sandel]] beskriver i sin ''[[Kranes konditori]]'' fra 1945 rallaren ''Stivhatten''. [[Arbeiderdikter]]en [[Hans Selmer Edh]] utga rallartrilogien ''Farende folk'', ''La veien gå'' og ''Tross'' 1954–56. Også [[Bjørn Rongen]] skrev tre bøker om anleggsarbeiderne som bygde Bergensbanen: ''Toget over vidda'', ''I jøkulens skygge'' og ''Klart for tog'' (1956–58). Anleggsarbeid ved Bergensbanen står dessuten sentralt i [[Gunnar Staalesen]]s ''[[1900 (roman)|1900. Morgenrød]]'' fra 1997, første del i den historiske romantrilogien hans om Bergen. Samme prestisjefylte ingeniørprosjekt blir også beskrevet i [[Jan Guillou]]s ''[[Brobyggerne]]'' fra 2011. I 1993 utga [[Marit Nicolaysen]] den historiske ungdomsromanen ''Slusk'' om en ung anleggsarbeider.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011004023 Digital blakopi av Marit Nicolaysens ''Slusk'' (Aschehoug, 1993)]</ref> Populærforfatteren [[John Korsell]] utga ''Glade rallare og rare folk'' i 1943. [[Arne Flatin]]s underholdningsserie ''Rallarliv'' bestod av seks romaner og ble utgitt 1992-1993.<ref>[http://www.minbokverden.net/rallarliv.html Arne Flatins ''Rallarliv'' 1-6] {{Wayback|url=http://www.minbokverden.net/rallarliv.html |date=20160305165943 }}</ref> [[Bjørn Erik Stemland]]s og [[Ketil Hugaas]]' musikkspill ''[[Slusk (musikal)|Slusk]]'' handler om gruveindustriens framvekst i [[Sulitjelma]] fra rundt 1850 til 1907 da en dannet fagforeninger på Langvannsisen. Musikalen ble første gang oppført i 1990. I Sverige er det en tilsvarende rik rallartradisjon. Av kulturelle uttrykk derfra kan nevnes [[Arne Mattsson]]s spillefilm ''Rallare'' fra [[1947]] som skildrer rallarlivet ved bygginga av [[Malmbanan]] mellom [[Narvik]] og [[Luleå]]. Der skrev blant andre [[Olle Länsberg]] om rallarna. [[Kjell E. Genberg]] har vært medforfatter til den tolv bøker lange serien ''Rallarliv'' under felles-pseudonymet [[Bo Lagevi]].<ref>[http://www.dast.nu/recension/rallarliv-1-12 ''Rallarliv'' 1-12]</ref> Fra 1974 til 1985 ble det svenske litterære tidsskriftet ''[[Rallarros]]'' utgitt i Värmland med blant andre [[Per Helge]] og [[Bengt Berg (dikter)|Bengt Berg]] i redaksjonen. Rallarros er svensk for [[geitrams]]. ====Rallarviser==== Rallarvisene var [[skillingsviser]] og andre sanger med motiv fra rallarlivet, gjerne ved navngitte anlegg og gruver.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041704107 Digital bokkopi av Ragnvald Hedemann: ''Rallaren og hans viser'' (1973)]</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041108088 Digital blakopi av Hanna Lunds ''Rallarviser : med melodier'' (Tiden, 1950)]</ref> Språket i [[vise]]ne er ikke sjelden [[svorsk]], en blanding av norsk og svensk. I tillegg til [[skillingsvise]]r og [[arbeidersanger]] der teksten og innholdet var viktigst, fantes det i rallarmiljøene også [[arbeidssang]]er til bruk som hjelp i arbeidet. Det kunne være taktsanger for å regulere rytmen ved mineboring eller ropsanger som skulle gi signal til arbeidstaket ved baksing og påling. Det er flere artister som har spilt inn rallarviser og liknende sanger, deriblant [[Ivar Medaas]], [[Nystogs]], [[Knutsen og Ludvigsen]], [[Cornelis Vreeswijk]] og [[Fred Åkerström]]. Sangeren [[Magnus Samuelsen]] var blant dem som samlet materiale fra rallare og sjøfolk. ''[[Kniplia Pukkverk]]'' er en LP fra 1975 som inneholder mange rallarviser. Visesangeren [[Ragnar Olsen]] fra Finnsnes utga CD-en ''Rallaren'' i 2003. På engelsk kan rallarviser og tilsvarende arbeidersanger kalles ''industrial ballads''. =====Eksempler===== *''[[Bare jeg har snus i asken]]'' *''[[Bergensbanevisa]]'', ''[[Lappmark-visa]]'' *''[[Blant de svarta høga fjellan]]'' *''[[Blind-Fredrik]]'' *''[[Cecilia og rallaren]]'' *''[[En vise om veianlegget Dalen-Mo og Vinje]]'' *''[[Jeg er en slusk]]'' *''[[Järnvägs-visa]]'' *''[[Kalle Petterson och Josefina]]''. *''[[Rallarvise]]'' *''[[Spillemannsvise]]'' *''[[Syttestadvisen]]''
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon