Redigerer Røldal stavkirke (avsnitt)

=== Restaurering 1913-1918 ===
I 1898 ble det foreslått å rive kirken og det ble blant annet lagt til grunn at den ikke hadde noen arkitektonisk verdi. Tidlig på 1900-tallet var den rådende ideen at sporene fra ulike epoker burde bevares og restaureringsarbeid ble gjort med dette utgangspunktet. Sogneprest [[Johannes Brochmann]] fikk mobilisert fagmiljøene til dette arbeidet. Brochmann og bygningshistorikere ønsket å bevare kirken som et historisk monument, mens bygdefolket for en stor del ønsket seg en ny og mer praktisk kirke. Blant annet ønsket Kielland å tekke med [[Takspon|spon]] slik det var vanlig i middelalderen, men kommunestyret ville ikke godta spon. Etter omkring 10 års diskusjon ble det enighet om arbeidet og Kiellands plan ble godkjent av kommunestyret, samtidig ble holdningen i bygda gradvis endret til fordel for bevaring.<ref name="Falster" />

I tidsrommet 1913-1918 gjennomgikk kirken en omfattende ombygging og [[restaurering]]. Arbeidet begynte i 1913 og ble fullført i 1918.<ref name=":7" /> På den tiden skjedde frakt med hest og det tok tid å frakte inn materialer til Røldal.<ref name="Falster" /> Interiøret ble restaurert av [[Domenico Erdmann]] i 1917. Bordkledningen fra 1800-tallet ble fjernet og [[renessanse]]interiøret restaurert. Det ble bygget en ny, innkledd [[svalgang]] rundt kirken for å beskytte veggbordene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071608164|tittel=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring nitti år|forlag=I kommisjon hos Grøndahl|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1935}}</ref><ref name="Storsletten1993" /><ref name=":5" /> Bygningsrestaureringen ble ledet av  [[Jens Zetlitz Monrad Kielland|Jens Z. Kielland]], mens fargerestaureringen ble utført av [[Domenico Erdmann]], som ble assistert av malerne [[Alfred Hagn]] og [[Ulrik Hendriksen]].<ref>Erdmann, Domenicus, ”Røldal kirke. Dekoration, og farverestaurering", i ''Årbok. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring'', 1913.</ref><ref>[[Nik Brandal|Brandal, Nik]], [[Eirik Brazier|Brazier, Eirik]] og [[Ola Teige|Teige, Ola]], ''[[Den mislykkede spionen|Den mislykkede spionen. Fortellingen om kunstneren, journalisten og landssvikeren Alfred Hagn]]'', Oslo 2010.</ref> Rosemalingen fra 1630 ble avdekket ved restaureringen.<ref name="AnkerLeif" /> Ved ombyggingen i 1844 forsvant så mye av dekoren at Erdmann hadde få holdepunkter for restaureringen.<ref name="Falster" />

Bygget ble hevet betraktelig og satt på ny grunnmur i forbindelse med denne restaureringen. Ettersom kirkegården har blitt hevet og torven der har vokst, hadde steinhellene som svillene hvilte på kommet lavere enn gresset.<ref name="Jensenius1999" /> Utvidelsen av skipet mot vest (fra 1844) ble tatt ned og erstattet av en ny som sto stil med resten av skipet. Taket ble dekket av firkantede skiferheller.<ref name="Falster" /> Inngangene i vest og øst fikk 1913-1915 doble dører og er innrammet av sikk-sakk-mønster som etterligner chevron fra [[Normannisk arkitektur|normannisk]] arkitektur.<ref name="Falster" />