Redigerer Québec (avsnitt)

==Befolkning==
Québec har, som Canada, en [[multikulturell]] befolkning. Forskjellen fra de andre provinsene er at de fransktalende utgjør det store flertallet med ca. 85% av befolkningen.  

===Urfolk===
En rekke urfolk, kalt ''autochtones'' i Québec, med til dels svært ulike språk utgjør tilsammen ca. 1% av befolkningen i Québec. Blant de mest kjente folkene er mohawk-stammen, som bor nær Montréal, wendat-folket (tidligere kalt huron), som bor nær Québec, abenaki'ene mellom de to byene, innu-folket i Côte-Nord, [[micmac]]-folket på kysten i Gaspésie og Cri-folket (eng: cree) i skogene i nord. [[Inuitt]]er bor langs nordkysten av provinsen. 

De ulike urfolkene har et ulikt forhold til provinsregjeringen i Québec. Wendat-folket snakker ikke lenger sitt språk, men fransk, og føler en sterk historisk tilknytning til de fransktalende. Deres historiske fiender, mohawk-folket, identifiserer seg derimot med det engelske befolkningselementet og står i et konfliktforhold til provinsen. Cri-folket i skogene i nord har fått deler av sitt hjemland ødelagt av kraftutbygging, men har fått omfattende erstatninger etter flere rettssaker.

Urfolkene bor i reservater hvor de har lokalt selvstyre med blant annet eget politi.

{| class=wikitable
! Språk
! Språkgruppe
! Totalbefolkning nasjon(2005)<ref>[http://www.autochtones.gouv.qc.ca/nations/population.htm Secrétariat aux affaires autochtones – Statistiques des populations autochtones du Québec 2005]</ref>
! Antall talere(morsmål 2001)<ref>[http://www12.statcan.ca/francais/census01/products/standard/themes/RetrieveProductTable.cfm?Temporal=2001&PID=55534&METH=1&APATH=3&PTYPE=55440&THEME=41&FREE=0&AID=0&FOCUS=0&VID=0&GC=0&GK=0&SC=1&CPP=99&SR=1&RL=0&RPP=9999&D1=0&D2=0&D3=0&D4=0&D5=0&D6=0&GID=431540]</ref>
! Region 
|-----
| [[Abenaki]] || [[Algonkinske språk|Algonkinsk]] || 2 048 || 0  || [[Centre-du-Québec]]
|-----
| [[Algonkin (språk)|Algonkin]] || [[Algonkinske språk|Algonkinsk]] || 9 111 || 1 750 || [[Outaouais (Québec)|Outaouais]] og [[Abitibi-Témiscamingue]]
|-----
| [[Atikamekw]] (tête-de-boule) || [[Algonkinske språk|Algonkinsk]] || 5 868 || 4 715 || [[Mauricie]] og [[Lanaudière]]
|-----
| [[Cree]] || [[Algonkinske språk|Algonkinsk]] || 14 632  || 11 935 || [[Nord-du-Québec]] 
|-----
| [[Malécite ]] || [[Algonkinske språk|Algonkinsk]] || 759 ||  || [[Bas-Saint-Laurent]]
|-----
| [[Micmac]] || [[Algonkinske språk|Algonkinsk]] || 4 865 || 780 || [[Gaspésie]] 
|-----
| [[Innu]] (montagnais) || [[Algonkinske språk|Algonkinsk]] || 15 385 (montagnais)<br />834 (naskapi) || 8 365<ref>Naskapi og Montagnais snakker det samme språket, selv om de offisielt blir sett på som to forskjellige nasjoner.</ref>||  [[Côte-Nord]] og [[Saguenay–Lac-Saint-Jean]] 
|-----
| [[Wendat]] (huron)  || [[Irokesiske språk|Irokesisk]] || 2 988 || ||[[Capitale-Nationale]]
|-----
| [[Mohawk]] (agnier) || [[Irokesiske språk|Irokesisk]]|| 16 211  || 75 || [[Montérégie]] og [[Laurentides (région administrative)|Laurentides]]
|-----
| [[Inuktitut]] (eskimo) || [[Eskimoisk-aleutiske språk|Eskimoisk-aleutisk]] || 10 054 || 8 710 || [[Nunavik]]
|}

===Québécois===
85% av befolkningen er fransktalende, og kaller seg i dag ''québécois''. Tidligere betegnelser som i dag ikke brukes noe særlig, er ''canadiens'' (tidligere bare brukt om dem) eller ''franco-canadiens''. Ordet fransk-kanadier er derfor noe misvisende. Å bruke ordet ''franco-canadien'' i Québec i dag gir sterke signaler om en føderalistisk, ikke-separatistisk holdning.

''Les Québécois'' stammer fra 10 000 mennesker som utvandret fra Frankrike mellom 1605 og 1750, særlig fra vestlige regioner som Normandie, Bretagne og strøkene rundt Loire, samt noen baskere. Fra 1760-tallet foregikk det et visst inngifte med innvandrende skotter, og på 1800-tallet fant det sted en omfattende innvandring fra Irland. Disse elementene er nå forfransket, og kjennes kun igjen på noen etternavn. 

''Les Québécois'', fransk-kanadierne, har tradisjonelt en sterk tilknytning til den katolske kirken. I 200 år utgjorden denne gruppen en av de mest katolsk-innstilte og barnerike etniske gruppene i verden. Som følge av ''la révolution tranquille'', den stille revolusjonen, på 1960-tallet, ble imidlertid kirkens grep om hverdagen løsnet.

===Engelsktalende===
8% tilhører den engelsktalende minoriteten. Disse stammer fra engelskmenn, amerikanske lojalister og skotske innvandrere, samt en jødisk befolkningsandel i Montréal. Opprinnelig hadde den engelskspråklige befolkningen en sterk tilknytning til protestantiske trossamfunn, mens denne gruppen i dag er mer sammensatt. ''Les anglophones'', de engelsktalende, har egne engelsktalende statsskoler, egne fjernsynskanaler, universiteter og dagsaviser. De kan også levere selvangivelse og løse alle øvrige mellomværender med myndighetene på engelsk. De engelsktalende finnes stort sett i Montréal-området, hvor de er i flertall i noen forstadskommuner, men også i små grupper i Pontoise (nær [[Ottawa]]), i Cantons de l'Est øst for Montréal og i kystregionen Gaspésie ut mot Atlanterhavet. Til og med på [[Îles de la Madeleine]], et lite fransktalende øysamfunn ute i Saint Laurent-bukta, finnes det isolerte samfunn av engelsktalende.

Denne gruppen har minsket både i andel av befolkningen og i innflytelse i løpet av de siste 50 år. Mange toneangivende industrieiere og pengefolk har pakket kofferten og reist til Toronto, og dermed trukket sine økonomiske interesser ut av provinsen. Årsaken til dette sies å være frykt for løsrivelse fra Canada, og mange er også provosert av lov 101 i Québec, som sier at fransk er språket i det offentlige rom. 

I den velutdannede engelskspråklige eliten er franskkunnskapene svært utbredte, det samme gjelder innen forretningsliv og varehandel. Også i de små, engelsktalende samfunnene på landsbygda er fransk en dyd av nødvendighet. I noen av de engelskspråklige arbeiderklassebydelene i Montréal finnes det derimot mange som bare har basiskunnskaper i fransk.

===Andre grupper===
Resten, nær 10%, kalles ''allophones'', noe som i denne sammenheng betyr at deres morsmål hverken er engelsk eller fransk. De største gruppene er de med italiensk, gresk, portugisisk, spansk, [[jiddisk]], haitiansk-kreolsk, arabisk, kinesisk eller vietnamesisk som morsmål. På grunn av den sterke lovgivningen må disse gruppene gå i fransktalende skoler, slik at de påvirkes til å bruke fransk som andrespråk etter sitt morsmål. Innvandringslovgivningen favoriserer også franskkunnskaper, og svært mange av de nye innvandrerne kommer fra fransktalende eller franskorienterte land som Haiti, Libanon, Algerie og Syria. De aller fleste allophones befinner seg i Montréal-området.