Redigerer Qing-dynastiet (avsnitt)

== Taipingopprøret ==
[[Fil:TaiPingRevolutionSeal.png|right|thumb|150px|Seglet til «Den fullkomne freds himmelske kongerike»]]
Få år senere brøt det svært blodige [[Taipingopprøret]] ([[1851]]&ndash;[[1864]]) ut. Det ble en av verdenshistoriens blodigste konflikter. I denne konflikten mistet muligens så mange som 30 millioner mennesket livet. Oppstanden har sitt navn etter ''Taiping Tianguo'' (''Den fullkomne freds himmelske kongerike''), grunnlagt av opprørerne. Opprørslederen var [[Hong Xiuquan]], en mystiker som var gått over til [[kristendom]]men. Han ble aldri døpt, og prekte en lære han hadde utviklet selv.

Myndighetene begynte å forfølge Hongs tilhengere. Dette var gnisten som utløste opprøret. Først begynte tilhengerne med geriljakrigføring, etterhvert utviklet det seg til regulær krig. Opprøret tok til i provinsen [[Guangxi]]. I august [[1851]] proklamerte Hong opprettelsen av ''Den fullkomne freds himmelske kongerike'' og seg selv som dets ''himmelske konge''. Opprøret bredte seg nordover med stor hastighet. På veien økte hæren til 200&nbsp;000 mann, og i [[1852]] erobret den [[Wuchang]]. 
[[Nanjing]] ble erobret i mars [[1853]]; 30&nbsp;000 keiserlige soldater falt, og tusener av sivilister døde også. Byen ble bevegelsens hovedstad og gitt det nye navnet  ''Ti&#257;nj&#299;ng'' ''(den himmelske hovedstad)''. I [[1856]] var taipingernes styrker på drøyt én million menn og kvinner, nesten like mange kvinner som menn. Hovedstrategien var å erobre de viktigste byene, konsolidere seg der og så marsjere ut på landbygda å møte de keiserlige styrkene der. Under det tredje slaget om [[Nanjing]] ([[1864]]) ble over 100&nbsp;000 drept på tre dager.

På sitt høydepunkt omfattet ''Den fullkomne freds himmelske kongerike'' meget av det sørlige og sentrale Kina, inkludert [[Nanjing]]. I nord nådde det opp til Tianjing. Men det kontrollerte ingen større havn og kunne derfor ikke håpe på militær hjelp fra utlandet. Erobringen av Nanjing markerer opprørets høydepunkt. Under marsjen mot [[Beijing]] støtte de på sterke keiserlige styrker og ble tvunget til retrett.

Det gikk nedover fra [[1853]], da Hong trakk seg tilbake fra aktivt lederskap. Han tapte mer og mer besittelsen av sunn dømmekraft, og hengav seg stadig til meditasjon og – hevdes det – til mer sanselige impulser. At bevegelsen ikke klarte å få med seg middelklassen eller få de europeiske maktene til å yte støtte, bidro også til at den tapte fremdriften.

Etter at fremmarsjen mot Beijing slo feil, gikk det meste av den senere ekspansjonen mot vest. Det meste av kampene gjaldt kontrollen over [[Yangtzesletten|Yangtzedalen]]. Fra [[1860]] raknet Taiping-kongedømmet raskere. Tidlig i [[1864]] kontrollerte keiserdømmet det meste. Hong erklærte at Gud ville forsvare Tianjing, men da keiserhæren nærmet seg i juni tok han gift. Hans lik ble funnet i en rennesten. Fire måneder før det endelige nederlaget hadde Hong Xiuquan overlatt tronen til sin eldste sønn, [[Hong Tianguifu]]. Men Hong Tianguifu gjorde intet for å styrke kongedømmet, og det falt raskt fra hverandre da Nanjing falt etter blodige kamper fra gate til gate. De fleste Taiping-fyrstene ble henrettet av Qing-myndighetene i Jingling ved Nanjing.