Redigerer Psykoterapi (avsnitt)

==Skoleretninger og tilnærminger==
[[Psykoanalyse]]n var den tidligste form for psykoterapi, men nå til dags benyttes også mange andre teorier og teknikker av [[psykoterapeut]]er, [[psykolog]]er, [[psykiater]]e, [[samtaleterapeut]]er og [[sosionom]]er.
Teknikker for [[gruppeterapi]] er også utviklet.

Selv om adferd ofte er målet med arbeidet, er mange tilnærmingsmetoder rettet mot følelser og tanker.
Dette er spesielt tilfelle for den [[psykodynamisk]]e skoleretningen som i dag inkluderer både Jungiansk terapi, Pesso Boyden System Psychomotor (PBSP) (også kalt Stilisert Psykodrama i Norge), så vel som de [[psykoanalyse|psykoanalytiske]] skoleretningene.
Andre tilnærmingsmetoder fokuserer på koblingen mellom sinnet og kroppen og forsøker å få tilgang til den dypere delen av psyken ved å manipulere den fysiske kroppen.
Eksempler er [[Rolfing]], [[Pulsing]] og [[postural integrasjon]].

Man kan også legge skillet mellom de psykoterapiformene som benytter en medisinsk modell, og de som benytter en humanistisk modell.
I den medisinske modellen blir klienten sett på som syk, og terapeuten utfører sitt arbeide for å gjøre ham frisk igjen.
I den humanistiske modellen støtter terapeuten en indre læring i klienten og klientens egen natrulige prosess gjør ham i stand til å forstå seg selv bedre.
Et eksempel er [[gestaltterapi]].

Noen psykodymaniske utøvere skiller mellom mer avdekkende og mer støttende psykoterapi.
Avdekkende psykoterapi legger vekt på å tilrettelegge for klientens egen forståelse av hvor hans eller hennes problemer oppstår.
Den mest kjente eksemplet på avdekkende psykoterapi er klassisk [[psykoanalyse]].
På den andre siden er støttende psykoterapi fokusert på forsterke klientens forsvar ofte med oppmuntring og råd.
Avhengig av klientens personlighet vil en mer avdekkende eller en mer støttende være mest optimal.
De fleste psykoterapeuter benytter en kombinasjon av støttende og avdekkende tilnærmingsmetoder.

[[Kognitiv adferdsterapi]] er i dag den mest empirisk validerte behandlingspakken innenfor klinisk psykologi (psykoterapi). Den har gjennom forskning påvist betydelig effektivitet på ulike angstsyndromer (inkl. fobier), affektive lidelser (f.eks. depresjon),  atferdsforstyrrelser (eksempelvis OCD), samt psykotiske lidelser (schizofreni). I motsetning til psykoanalytisk terapi (som kalles innsikts orientert terapi), er kognitiv atferdsterapi en symptomfokusert terapiform, fordi den har til hensikt å tilby pasienten mestrings-strategier for å forhindre tilbakefall, i tillegg til symptomreduksjon. Den nyeste "bølgen" innenfor kognitiv atferdstrapi kalles den "tredje  bølgen" og inkorporerer aksept- og mindfulness elementer i terapien. Eksempler på disse terapiformene er: Aksept- og forpliktelsesterap] (ACT), dialektisk atferdsterapi, samt mindfulness-basert kognitiv terapi. 

Et dataprogram kjent under navnet [[Eliza]] ble konstruert for å utføre en automatisk og ekstremt forenklet versjon av [[Klientfokusert psykoterapi]].

Det er mye uenighet om hvilken type psykoterapi som er mest effektiv, og mer spesifikt hvilken type terapi som er best egnet for å behandle bestemte typer problemer{{tr}}.

Mange psykoterapeuter mener at psykoterapiens nyanser ikke kan fanges opp med denne typen forskning, og velger å basere seg på sin egen kliniske erfaring og konseptuelle forståelse når de velger behandlingsform{{tr}}.