Redigerer Preben von Ahnen (avsnitt)

==== Overgang til amtmann ====
Da Kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] gjorde statskupp og ble [[Enevelde|eneveldig]] konge i 1660, ble det gjennomført en overgang fra lensherrer til amtmenn. Ahnen ble dermed den første amtmann i Nordlandene. En del nye administrative endringer skjedde, som at statsforvaltningens folk fikk mer spesialiserte stillinger og at de ble underlagt strengere kontroll. Til tross for dette hadde de forsatt muligheten til egenrådig oppførsel, Kongens vilje til å styre embetsmennene var heller ikke så stor.<ref name=EAHA100>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 100.]]</ref>

Ordningen med at lensherren skaffet egne inntekter, ble videreført med overgang til amtmenn, noe som forøvrig gjaldt alle embetsmenn. Som amtmann fikk Ahnen 500 riksdaler i årlig fast lønn, resten av inntektene fikk han skaffe selv. Dette ga stillingen også rikelige muligheter for. Generelt var amtmannstillingene attraktive på grunn av statusen og mulighet for avansement. En annen ordning var at amtmennene selv, som lensherrene tidligere, bidrog til å finansiere de offentlige oppgavene. Dette gjaldt også andre embetsmenn; ordningen var slik at kronen var avhengig av at statens tjenestemenn selv kunne finansiere oppgavene de var pålagt.<ref name=EAHA100/> Det var dermed ikke noe klart skille mellom deres private næringsinntekter og offentlige ytelser, som lønn eller [[Privilegium|privilegier]]. Imidlertid fantes det grenser embetsmennene skulle holde seg innenfor, men disse var stadig gjenstand for diskusjon og forhandlinger.<ref>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 101.]]</ref>

Da Ahnen forlot Nordlandene, hadde han vært øverste lokale myndighet i over 20 år. Den nye amtmannen ble [[Knud Ovessøn Gjedde]] (død rundt 1708), som var nordpå i 17 år før en ny tok over i 1686. Etter ham kom amtmenn som videreførte skikken fra 1500-tallet der lensherrene styrte uten selv å være bofast i landsdelen. Amtmennene oppholdt seg derfor bare kortvarig på Bodøgård, helt til 1770 da amtmennene igjen residerte nordpå.<ref name=EAHA100/> Men husene på Bodøgård var da så forfalne at amtmannen [[Ove Sørensen Schjelderup]] (1674–1756), som var amtmann fra 1704, delvis bodde i Trøndelag og på Inndyr i Gildeskål.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1989 | tittel = Jordegods og storgårder i Nord-Norge | isbn = 8274040279 | forlag = Lokalhistorisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708066 | side = 168 }}</ref>