Redigerer Pontius Pilatus (avsnitt)

=== Jødisk litteratur: Filon og Josefus ===
I framstillingen av historien til de romerske administratorene i Judea har de nær samtidige jødiske skribentene [[Filon]] av [[Alexandria]] og [[Josefus]] beskriver de i en del andre hendelser som skjedde under Pilatus tid. Begge forteller at Pilatus gjentatte ganger var årsak til at nesten brøt ut opprør blant jødene grunnet at han brydde seg lite om jødiske skikker.

Josefus skrev mens Pilatus’ forgjengere hadde respekt for jødiske skikker ved å fjerne alle symboler og gudebilder fra deres faner da de inntok Jerusalem, lot Pilatus sin soldater bringe dem inn i byen om natten. Da innbyggerne i Jerusalem så disse den påfølgende dagen, krevde de at Pilatus fikk keisersymbolene fjernet fra byen. Etter fem dager med rådslagning fikk Pilatus soldatene til å omringe demonstrantene, truet dem med død, noe de var villige til å akseptere framfor å godta skjendig av moseloven. Til sist fjernet Pilatus bildene.<ref>Josefus: ''Peri tou Ioudaikou polemou'' (Den jødiske krig) 2.9.2–4</ref><ref>Singer, Isidore; Broydé, Isaac (1906): [http://jewishencyclopedia.com/articles/12147-pilate-pontius «Pilate, Pontius»], ''Jewish Encyclopedia''</ref>

Filon beskrev en senere og lignende hendelse hvor Pilatus ble straffet av keiser [[Tiberius]] etter å ha gjort jødene sinte ved å sette opp gullkledte skjold i Herodes’ palass i Jerusalem. Skjoldene var tilsynelatende satt opp, «ikke så mye for å ære Tiberius som for å besvære folkemengden». Jødene protesterte til Pilatus, og da han nektet å fjerne skjoldene, sendte de brev til Tiberius. Filon rapporterer at da Tiberius fikk brevet, skrev han til «Pilatus med en mengde bebreidelser og med streng irettesettelse for hans frekke brudd på tidligere praksis og ba ham om straks å ta ned skjoldene og overføre dem til hovedstaden Caesarea.»<ref name="Filon_Gauis">Filon: ''On The Embassy of Gauis'', book XXXVIII 299–305</ref> I henhold til Josefus var Caesarea scene for et betydelig hendelse av sivil ulydighet i å protestere mot Pilatus ordre om sette ''aquila'', ørnefanen, opp på [[Tempelhøyden]] i Jerusalem.<ref>Josefus: ''Den jødiske oldtid'' XVII:III:1,2,3. ''Den jødiske krig'' II:IX:3.</ref>

Josefus fortalte om en annen hendelse hvor Pilatus ha lagt beslag på økonomiske midler som tilfalt tempelet for å bygge en [[akvedukt]]. Pilatus hadde latt soldater i sivile klær skjule seg blant mengden mens han talte til jødene, og da de igjen protesterte ga han signal til soldatene om å gå løs på mengden, banke de opp og drepe folk for å få slutt på protestene.<ref>Josefus: ''Den jødiske oldtid'' 18.3.2</ref>

I beskrivelsen av Pilatus’ personlighet skrev Filon at han hadde «hevngjerrighet og et voldsomt temperament», og var «i sitt vesen ubøyelig, en blanding av egenrådighet og ubarmhjertig.» I referanse til Pilatus’ styre beskrev Filon «hans korrupsjon og hans uforskamne handlinger, og hans plyndringer og hans vane i å fornærme folk, og hans grusomhet, og hans stadige mord på folk som ble uprøvd og ikke fordømt, og hans uendelige og mest fryktelige umenneskelighet.»<ref>Filon: [https://web.archive.org/web/20081004062120/http://cornerstonepublications.org/Philo/Philo_On_The_Embassy_to_Gaius.html ''On the Embassy to Gaius''], Cornerstone Publications. Arkivert fra [http://cornerstonepublications.org/Philo/Philo_On_The_Embassy_to_Gaius.html originalen] den 4. oktober 2008.</ref>

Pilatus’ tid som prefekt av Judea ble avsluttet etter en hendelse, i henhold til Josefus. En stor gruppe [[samaritaner]]e hadde blitt overtalt av en ikke navngitt mann om å gå til fjellet [[Gerisim]] for å beskue hellige gjenstander som det ble sagt var gravd ned der av [[Moses]]. Men ved en landsby kalt Tirathana, før samaritanerne kunne komme seg opp sitt hellige fjell, sendte Pilatus kavaleri og tungt infanteri, havnet i kamp «med de første ankomne i landsbyen, drepte en del i regulært slag og jagde andre på flukt. Mange fanger ble tatt, av dem henrettet Pilatus lederne og de som hadde mest innflytelse.»<ref>Josefus: ''Den jødiske krig'' 18.4.1</ref> Samaritanerne klagde til Vitellius, den romerske guvernør i Syria, som sendte Pilatus til Roma<ref>A. Mertens, OFM: ''Chronological Guide through the times round Jesus (from 63 B.C: Pompey occupied Jerusalem; till 70 A.D.:Titus burned the Temple.'' Franciscan Printing Press, Jerusalem, 1975, s. 24.</ref> for å forklare sine handlinger ved denne hendelsen til Tiberius. Imidlertid før han ankom Roma var Tiberius allerede død.<ref>Josefus: ''Den jødiske krig'' 18.85–88</ref>