Redigerer Plog (avsnitt)

== Historie == 
[[Fil:Farmer plowing.jpg|thumb|Pløying med [[hest]]er i [[Fahrenwalde]] i [[Mecklenburg-Vorpommern]] i [[Tyskland]].]]

=== Ploger for trekkdyr ===
De første plogene ble dratt av [[trekkdyr]] som [[okse]]r eller [[hest]]er, eller mennesker trakk plogen selv. Disse plogene var laget av tre og lignet mye på en [[ard]]. Det som skiller en plog fra en ard er at en plog har en fjøl (veltefjøl) som i større eller mindre grad snur velta. De første plogene klarte ikke å snu velta. De var heller ikke brukbare til å pløye opp torv eller åker med. I [[jernalderen]] begynte man å legge jernbeslag på skjæret. For å redusere slitasjen på veltefjøler av tre ble det gjerne innfelt små steiner<ref name="Olsen" />. 

For å snu velta var det nødvendig med flere mann som gikk etter plogen og trampet den ned. Etter disse kom det så andre med en klubbe og slo velta ned og knuste klumper. 

Det er kjent at det ble brukt primitive ploger i [[antikken]]. I Norge ble plogen tatt i bruk en gang i det første årtusenet e.Kr.<ref name="Olsen">Olsen, S.M., ''Hesteredskap i norsk jordbruk'', Landbruksforlaget, 2005.</ref>. I [[vikingtiden]] var plogen blitt et vanlig redskap og funn av vikingploger viser at plogene var laget av tre med jernbeslag. Det virker som om utviklingen gikk svært sakte i [[middelalderen]], [[renessansen]] og [[barokken]]. Hver gård laget sine egne ploger og fikk smeden til å lage skjær og jernbeslag etter som de hadde råd til. Det var mange lokale variasjoner, tilpasset jordsmonnet på stedet og lokal tradisjon. 

[[Fil:Brockhaus and Efron Encyclopedic Dictionary b46 927-2.jpg|mini|Grindplog: Illustrasjon fra Brockhaus og Efron<ref name="Brockhaus">Brockhaus og Efron, ''Brockhaus og Efronsi leksikon (Энциклопедический словарь)'', 1890—1907.</ref>. Denne illustrasjonen viser ikke styret.]]
* '''Grindploger''': Denne typen har en separat kort ås som skjæret og nedsiden av veltefjøla er festet til. Den var festet til plogåsen (hovedåsen) med vertikale tverrtre, om lag som på en [[Ard#Grindard|grindard]]. Styret var ofte festet til det bakre vertikale tverrtreet. Veltefjøla var ofte en rett fjøl som var festet til det bakre tverrtreet eller til hovedåsen med en fjøl som sørget for rett skråstilling. Skjæret var lenge av samme typen som på en ard og det var først i perioden 1740 — 1780 at usymmetriske skjær ble tatt i bruk<ref name="Olsen" />. På denne tiden begynte man også å benytte krum veltefjøl. Grindploger har vært i bruk over store deler av [[Midtøsten]] og Europa, Norden inkludert. '''Firesidig plog''' var en plogtype som var svært lik grindplogen. Navnet på de ulike plogtypene kunne nok variere fra distrikt til distrikt og kanskje endre seg noe over tid. 

[[Fil:Detail of Les tres riches heures - March.jpg|thumb|På denne tegningen fra 1400-tallet, hentet fra ''Les Très Riches Heures du duc de Berry'', pløyes det med to okser og hjulplog.]]
* '''Hjulploger''': Hjulploger har vært i bruk helt fra [[mellomalderen]] og er å se på flere gamle illustrasjoner. [[Bayeuxteppet]] fra 1077 for eksempel har en illustrasjon av en hjulplog og i Danmark mener man å ha funnet bevis på at hjulploger var i bruk i 1285<ref name="Olsen" />. Disse hadde en aksling med to hjul foran plogen. På noen hjulploger hvilte åsen direkte på akslingen, mens den på andre typer hvilte på en ramme bygd over akslingen. I det siste tilfellet sto åsen på skrå ned mot plogkroppen. Det var vanlig at bakhjulet var større enn det som gikk på upløyd mark.

:Hjulploger ble ofte benyttet der det var stiv jord. Fram til slutten av 1700-tallet var de store og tunge og krevde ofte fire hester<ref name="Brown">Brown, J., ''Farm machinery 1750 — 1945'', B.T. Batsford, 1989.</ref> og på stiv jord kunne det bli brukt opp til fem hester<ref>Hart, E., ''Horse drawn farm implements'', Japonica Press, 2003.</ref>. På 1700-tallet ble det utviklet lettere modeller, men det var ofte stor motstand mot endringer.<ref name="Brown" /> Noen nyere hjulploger hadde et lite dybdehjul i framkant. Denne typen var mye lettere enn den eldre typen med aksling. 

[[Fil:Brockhaus and Efron Encyclopedic Dictionary b46 927-1.jpg|thumb|Svingplog. Illustrasjon fra Brockhaus og Efron<ref name="Brockhaus" />.]] 
[[Fil:Vieille charrue rouillée Moulin-Haut.jpg|thumb|En [[Frankrike|fransk]] vendeplog for hest.]]

* '''Svingploger''': Ploger uten hjul kalles svingploger. De er enklere og lettere, men er mer krevende å arbeide med ettersom føreren må styre plogen. Innstillingen har mye å si for hvor lett plogen er å arbeide med. Svingplogene hadde flere hull i festet, plassert i ulik høyde. Ved å flytte draget til [[Skåk|skjækerne]] lenger opp gikk plogen dypere og ved å flytte festet lengre ned gikk den grunnere. På noen svingploger var det også mulig å flytte draget sidelengs for å justere fårbredden. 

:Utviklingen av svingplogen begynte på 1700-tallet. Både i Nederland og Storbritannia ble det arbeidet med å konstruere ploger som var enklere og lettere enn hjulplogene. Selv om flere enklere ploger ble konstruert gikk det tregt med å overtale gårdbrukerne til å ta dem i bruk. Dette hang mye sammen med at plogene ble laget lokalt i hver bygd. Det var først da industriell plogproduksjon kom igang på 1800-tallet at de nye plogene ble alment aksepterte. I Storbritannia begynte produksjon av ploger der alt var laget av [[jern]] og senere [[stål]]. 

:Etter at [[USA]] rev seg løs fra kolonimakten Storbritannia måtte de produsere det de trengte lokalt. Dette førte til at flere smeder begynte med plogproduksjon og på 1800-tallet ble det startet industriell produksjon<ref name="Halberstadt">Halberstadt, A., ''Plows & planting implements'', MBI Publishing Company, 1997.</ref>. Willim Parlin var en av de første<ref>Strode, A., [http://www.lib.niu.edu/1996/ihy960462.html ''The Parlin and Orendorff Factory in Canton''] {{Wayback|url=http://www.lib.niu.edu/1996/ihy960462.html |date=20130926204339 }}, Illinois Periodicals Online.</ref>. Andre kjente produsenter, som [[Deere & Company|John Deere]] og [[Oliver Farm Equipment Company|Oliver]] kom til senere. Nordamerikanske ploger ble også importert til Norge. De hadde treås og var noe lettere enn britiske ploger<ref name="Olsen" />. 

* '''Vendeploger for hest''': Selv om de ikke var så vanlige fantes det også vendeploger for hest. I Frankrike for eksempel ble det produsert slike ploger. De var dyrere og noe vanskeligere å arbeide med, men man slapp ryggene som ved teigpløying. I Hemsedal<ref name="Flaten">Flaten, Hans, ''Hemsedal 1814—1914'', Hemsedal kommunes forlag, 1996, s. 48</ref> blir det fortalt at de på hver gård hadde to ploger, en «sørplog» og en «nordplog», og at de pløyde annethvert år med hver av dem. I 1880 begynte [[Mustads Fabrikker]] å produsere vendeploger i Norge, slik at det kunne pløyes både fram og tilbake, noe som ble regnet som et stort framskritt<ref name="Flaten" />. 

* '''Flerskjærsploger for hest''': I mange land ble det produsert toskjærs, og mer sjelden, treskjærs hesteploger. I USA ble det vanlig å montere sete på hesteploger, av samme type som på en [[slåmaskin]]. Disse ble kalt «sulkyploger». 

=== Dampdrevne vippeploger === 
[[Fil:Die Gartenlaube (1858) b 576.jpg|thumb|left|Pløying med [[Dampmaskin|dampdrevet]] [[vinsj]]drevet vippeplog og jordanker i 1858.]]
[[Fil:COLLECTIE TROPENMUSEUM Het testen van de stoomploeg van de Deli Maatschappij TMnr 10010968.jpg|thumb|Vippeplog og [[damptraktor]].]]
[[Fil:Heißdampf-Kipppflug.jpg|thumb|right|En 5-skjærs [[Kemna]] vippeplog fra 1921.]] 
Utviklingen av [[dampmaskin]]en førte til at [[damptraktor]]er ble tatt i bruk til pløying. På grunn av at damptraktorene var store og vanskelige å manøvrere ble de i Europa utstyrte med [[vinsj]]er og brukt til å trekke ploger med flere skjær. Slike ploger var vanskelige å snu, så de ble bygd som vippeploger. Dette var egentlig to ploger bygd sammen, en i hver retning, med en aksling og to hjul på midten. Plogen var symmetrisk rundt akslingen, slik at den balanserte rundt den. Man kunne derfor vippe ned plogen på den ene enden, alt etter hvilken retning plogen ble dratt. Det var nødvendig å ha en person sittende på plogen for å styre den. 

Dampdrevene vippeploger var mye brukt i Storbritannia og til dels i Tyskland. Noen få ble importert og testet ut i Sverige, men fikk ikke noe gjennomslag der. Det er ikke kjent at de ble importert til Norge. Det første forsøket på å trekke en plog med en dampdreven vinsj ble gjort av [[John Heatcoat]] i 1834<ref name="Haining">Haining, J. og Tyler, C., ''Ploughing by steam'', Model & Allied Publications Ltd., 1970</ref><ref name="Brown" />, men det var ikke før i 1850-årene at denne metoden kom i praktisk bruk. Det var to systemer i bruk, den ene metoden, fremmet av [[James & Frederick Howard|Howard]], gikk ut på å benytte bare en [[dampmaskin]] og et komplisert system med [[jordanker]] og [[ståltau]] rundt åkeren for å trekke en vippeplog. Det andre systemet benyttet to [[damptraktor]]er, en på hver side av åkeren, som dro plogen i hver sin retning. Dette systemet, fremmet av [[John Fowler & Co.]] var dyrere, men det hadde den fordelen at man slapp det tunge arbeidet med å flytte jordankre for hver får. Man kunne også bruke litt mindre kjeler, ettersom hver dampmaskin ble brukt i bare en retning og slik fikk anledning til å bygge opp damptrykket mens den andre maskinen arbeidet. Dette utstyret var så dyrt at det bare var storgods som hadde råd til å kjøpe sine egne maskiner. De fleste ble kjøpt av entreprenører, som så tok på seg pløying for de enkelte gårdbrukerne. Det var systemet med to damptraktorer som fikk størt utbredelse og i Storbritannia var disse i bruk helt til ut på 1930-tallet. Mens Egypt var under britisk okkupasjon importerte okkupasjonsmakten damptraktorer og vinsjdrevne vippeploger som de brukte der. 

=== Slepeploger for traktor === 
[[Fil:2011-01-20-technikpark-grimmen-by-RalfR-09.jpg|thumb|Toskjærs slepeplog for traktor. Her ser man også hvordan plogen er festet til trekkbommen på traktoren (en [[Lanz]]).]] 
I Nord-Amerika ble [[damptraktor]]ene brukt for å pløye opp [[prærie]]n og det var godt om plass og ikke så farlig at traktorene var vanskelege å snu. Det ble derfor brukt slepeploger som ble festet til traktorene med en [[kjetting]]. Det ble benyttet store saktegående traktorer og mange plogkropper. Det var ikke uvanlig med 8- og 10-skjærs ploger, men noen ploger hadde opp til 14 skjær. For å få alle plogkroppene til å pløye like dypt var det ofte nødvendig med flere mann per plog. Disse stod på en plattform fremst på plogen og justerte pløyedybden til de ulike plogkroppene. 

Rundt 1910 begynte bruken av traktorer med [[Bensinmotor|bensin-]] eller [[parafinmotor]], men det ble brukt samme type ploger som for damptraktorene og farten var lav. I Europa begynte man også å bruke traktorer med [[Stempelmotorer med innvendig forbrenning|innvendig forbrenningsmotor]] og både traktorene og plogene var mindre enn i Nord-Amerika. Ofte var det ombygde hesteploger som ble brukt. I begynnelsen ble plogen slept etter en [[kjetting]] og det var nødvendig å ha en mann på plogen til å styre den. Etter hvert ble det utviklet ploger spesielt for traktor som ble dratt etter en [[trekkbom]] på traktoren. Disse plogene ble utstyrt med spaker som føreren kunne nå, slik at det ikke trengtes noen til å styre plogen. Slepeploger var den dominerende plogtypen fram til [[andre verdenskrig]]. 

Slepeplogene hadde en mekanisk løfteanordning, drevet fra det ene hjulet. Denne ble koblet inn ved at føreren dro i en snor ved enden av fåra. For å senke plogen dro han i snora på nytt. 

=== Overgangen til løfteploger === 
[[Fil:Agritechnica 2011-by-RaBoe-21.jpg|thumb|[[Ferguson]] løfteplog montert i trepunktsopphenget på en Ferguson TE-H20.]] 
I 1936 kom [[Ferguson]]-Brown, med [[trepunktsoppheng]], på markedet, men salget gikk tregt både fordi den var omtrent dobbelt så dyr som [[Fordson]] og fordi det var nødvendig å kjøpe redskap tilpasset trepunktsopphenget. I Nord-Amerika fikk løfteplogene innpass da Ford begynte å produsere Ford-Ferguson 9N i 1939. I Europa ble det ikke fart på salget før Ferguson satte i gang produksjonen av TE-20 i 1946. Denne traktoren egnet seg godt på små brattlendte bruk og ble populær i Norge, noe som førte til at løfteplogen også vant innpass. I begynnelsen ble det importert Ferguson-ploger, men etter hvert satte de norske produsentene [[Kverneland Group|Kverneland]], [[Kyllingstad Plogfabrikk|Kyllingstad]] og [[Underhaug Fabrikk|Underhaug]] i gang produksjon av løfteploger.