Redigerer Planet (avsnitt)

=== 21. århundre ===
Med oppdagelsene av flere objekter i solsystemet i siste halvdel av det 20. århundre, og oppdagelsen av store objekter rundt andre stjerner, oppstod det uenigheter om hva som er en planet. Det var spesielt uenighet om hvorvidt et objekt skulle betraktes som en planet hvis den var en del av en bestemt populasjon, slik som et [[Asteroidebeltet|belte]], eller hvis den var tilstrekkelig stor til å generere energi gjennom [[kjernefysisk fusjon]] av [[deuterium]].

Et økende antall astronomer argumenterte for at Pluto skulle fratas planetstatusen. Mange lignende objekter ble funnet i samme region av solsystemet ([[Kuiperbeltet]]) i løpet av 1990-årene og tidlig i 2000-årene, og Pluto ble funnet å tilhøre en populasjon på tusener. [[50000 Quaoar|Quaoar]], [[90377 Sedna|Sedna]], og [[Eris (dvergplanet)|Eris]] ble i populærpressen omtalt som den [[Planet X|tiende planet]], uten noen bred vitenskapelig anerkjennelse. I 2005 ble det kunngjort at Eris var 27 % mer massiv enn Pluto, og gjorde en offisiell definisjon av en planet ønskelig.

IAU vedtok en [[planetdefinisjon|definisjon på en planet]] den 24. august 2006. Antallet planeter falt til åtte legemer som hadde «ryddet bane» (Merkur, Venus, jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun), og en ny klasse med [[dvergplanet]]er ble laget. Denne inneholdt opprinnelig tre objekter ([[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[Pluto]] og [[Eris (dvergplanet)|Eris]]).{{Sfn|Green|2006}}

==== Definisjonen av eksoplaneter ====
{{TNO-bildekart}}
I 2003 tok Den internasjonale astronomiske unions arbeidsgruppe for eksoplaneter et standpunkt for definisjonen av en planet. Deres definisjon var hovedsakelig fokusert på grensen mellom planeter og brune dverger:{{Sfn|IAU, ''Working Group''}}
#Planeter er objekter med masser under massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium (kalkulert til å være 13 ganger Jupiters masse for objekter med samme isotopforekomst som solen{{Sfn|Saumon|1996|s=993–1018}}) som går i bane rundt stjerner eller stjernerester (uavhengig av hvordan de ble dannet). Minimumsmassen og størrelsen som kreves for at et eksoobjekt skal betraktes som en planet, bør være den samme som brukes i solsystemet.
#Substellare objekter med masser over massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium er «[[Brun dverg|brune dverger]]», uavhengig av hvordan de ble dannet eller hvor de ligger.
#Frittflytende objekter i unge [[stjernehop]]er med masser under massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium er ikke «planeter», men «sub-brune dverger» (eller det navnet som er mest passende)
[[Fil:BrownDwarfComparison-pia12462.jpg|thumb|left|En [[brun dverg]] kan forveksles med en stor gasskjempe. Brune dverger er [[stjerne]]r som ikke har fått nok [[masse]] til å starte [[Kjernefysisk fusjon|fusjonsprosessen i kjernen]]. Illustrasjonen viser størrelsene på [[Solen]], en liten stjerne, en brun dverg, Jupiter og Jorden.]] 
Definisjonen har blitt utstrakt brukt ved publisering av funn av eksoplaneter i akademiske publikasjoner.<ref name="Referanseliste" group="lower-alpha" /> Den fungerer som en arbeidsdefinisjon inntil en mer permanent definisjon blir vedtatt. Den berører ikke den nedre massegrensen,{{Sfn|Stern|2004}} og styrer derfor klar av uenighetene om objektene i solsystemet. Definisjonen berører heller ikke objekter i bane rundt brune dverger, slik som [[2M1207b]].

En [[sub-brun dverg]] kan defineres som et objekt med planetmasse som dannes gjennom kollaps av en sky snarere enn akkresjon. Forskjellen i dannelse har ikke universell enighet; astronomer er delt i to leirer om hvordan man skal betrakte dannelsesprosessen for en planet som en del av klassifiseringen.{{Sfn|Clavin|2005}} Det er ofte ikke mulig å fastslå dannelsesprosessen. En akkresjonsformet planet rundt en stjerne kan kastes ut fra systemet og bli friflytende, og en sub-brun dverg dannet av kollapsen av en sky kan bli fanget i en bane rundt en stjerne.

{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
|- style="background:#ccf; font-size:smaller;"
|+ Dvergplaneter 2006–i dag
|- style="font-size: smaller;"
| Ceres || Pluto || Makemake || Haumea || Eris
|}

Regelen med 13 jupitermasser er en tommelfingerregel snarere enn en presis definisjon. Store objekter vil forbrenne det meste av sitt [[deuterium]], og mindre objekter vil forbrenne noe av det. 13 jupitermasser ligger et sted i mellom. Mengden av deuterium som forbrennes avhenger ikke bare av massen, men også av sammensetningen og mengden av [[helium]] og deuterium til stede.{{Sfn|Spiegel|Burrows|Milsom|2010}}

Et annet kriterium for å skille planeter og brune dverger, er hvorvidt [[trykk]]et i kjernen domineres av kolonnetrykk eller elektrondegenerering.{{Sfn|Basri|2006|s=193–216}}{{Sfn|Boss|2003|s=529}}

==== 2006-definisjonen ====
{{Utdypende artikkel|Planetdefinisjon}}
Den nedre grensen ble tatt opp i IAUs generalforsamling 24. august 2006. Etter mye debatt og et mislykket forslag, stemte forsamlingen for en resolusjon som definerte planeter i solsystemet som:{{Sfn|IAU, ''Result of the IAU Resolution votes''}}

{{Sitat|Et himmellegeme som er (a) i bane rundt solen, (b) har tilstrekkelig masse til at dens egengravitasjon overvinner kreftene til det solide legemet slik at det oppnår en [[hydrostatisk likevekt]] (nær kuleformet), og (c) har ryddet nabolaget rundt sin bane.}}

Med denne definisjonen har solsystemet åtte planeter. Legemer som oppfyller de to første betingelsene, men ikke den tredje klassifiseres som [[dvergplanet]]er – forutsatt at de ikke er [[Naturlig satellitt|naturlige satellitter]]. En komite i IAU foreslo opprinnelig en definisjon uten (c) som et kriterium.{{Sfn|Rincon, ''Planets plan boosts tally 12''}} Etter mange diskusjoner avgjorde en avstemning, at de legemene i stedet skulle klassifiseres som dvergplaneter.{{Sfn|BBC News, ''Pluto loses status as a planet''}}

Definisjonen bygger på teorier om planetdannelser, der planetariske embryoer rydder sitt baneområde for andre mindre objekter. Som beskrevet av astronomen [[Steven Soter]]:{{Sfn|Soter|s=2513–2519}}

{{Sitat|Sluttproduktet av den andre skiveakkresjonen er et lite antall av relativt store legemer (planeter) i enten ikke-kryssende eller resonante baner, som forhindrer kollisjoner mellom dem. [[Småplanet]]er og kometer, inkludert KBOer [Kuiperbelte-objekter], avviker fra planeter i at de kan kollidere med hverandre og med planeter.}}

Siden 2006 har definisjonen vært omstridt,{{Sfn|Rincon, ''Pluto vote 'hijacked' in revolt''}}{{Sfn|Britt, ''Pluto Demoted''}} og mange astronomer vil ikke bruke den.{{Sfn|Britt, ''Pluto''}} Uenigheten handler delvis om punkt (c) (rydde baneområdet) og om hvorvidt dvergplanetene burde tilhøre en bredere planetdefinisjon.

Plutos planetstatus har hatt en sterk kulturell betydning siden 1930. Oppdagelsen av Eris ble bredt omtalt i [[Massemedier|media]] som den [[Planet X|tiende planeten]], og omklassifiseringen til dvergplaneter fikk mye oppmerksomhet i media og blant befolkningen.{{Sfn|Moskowitz|2006}}