Redigerer Pius XII (avsnitt)

== Pave ==
[[Fil:Rome basilica st peter 011c.jpg|thumb|Statuen av [[Apostelen Peter|St. Peter]] i [[Peterskirken]]: Pave Pius XII igangsatte [[Arkeologi|arkeologiske utgravninger]] under Peterskirken for å fastslå om St. Peters grav virkelig lå der. Ved avslutningen av [[Hellig år|Det hellige år]] 1950 bekreftet han at graven var funnet]]

=== Valg ===
{{Utdypende|Konklavet 1939}}
Pave Pius XI døde 10. februar 1939 og [[Konklavet 1939|konklavet]] ble satt 1. mars. Allerede dagen etter var Pacelli valgt til ny pave, ifølge historikere fikk han 61 av tilsammen 62 stemmer (uten hans egen) i tredje valgomgang, på hans 63. fødselsdag.{{tr}} Han skal ha blitt valgt allerede i andre valgomgang, med nøyaktig det kvalifiserte flertallet 2/3 av stemmene, men hadde da bedt om en ny valgomgang for å bekrefte flertallet.{{tr}} Den hvite røyken som viste at det var valgt en ny pave, viste seg kl 17.30.

Han ble innsatt 12. mars og tok det pavelige navnet Pius XII. Blant de faktorer som konklavet skal ha lagt vekt på, var Pacellis diplomatiske erfaring.{{tr}}

=== Embetsutnevnelser ===
[[Fil:Galg gem.jpg|thumb|Pave Pius XII helligkåret [[Gemma Galgani]]]]
Han utnevnte en annen erfaren diplomat, kardinal [[Luigi Maglione]], som sin etterfølger som kardinalstatssekretær. Arbeidsformen ble noe annerledes enn tidligere, da han som pave opprettholdt de nære arbeidsmessige forbindelsene med monsignorene Giovanni Montini (senere pave [[Paul VI]]) og [[Domenico Tardini]].{{tr}}

I sine øvrige embetsutnevnelser reduserte han etter hvert den italienske dominansen av kurien, da særlige nederlandske, tyske [[Jesuittordenen|jesuitter]], som [[Robert Leiber]], [[Augustin Bea]] og [[Sebastian Tromp]] ble tettere knyttet til Vatik,anet. Etter hvert ble også amerikanske prelater som [[Francis Joseph Spellman]] og [[Aloisius Joseph Muench]] utnevnt til høye embeter. Dette ble særlig sterkere etter [[andre verdenskrig]].

Også på lavere nivåer kom det inn en rekke yngre prelater fra andre europeiske land, asiater og amerikanere som fikk en videre kirkelig skolering før de senere fikk høye stillinger i sine hjemland, og slik skapte en sterkere lokal forankring for kirken der.

Bare to ganger i sin paveperiode avholdt han [[Konsistorium|konsistorier]] i forbindelse med kardinalutnevnelser, i motsetning til sin forgjenger som avholdt dette 17 ganger i sin 17 år lange embetsperiode. Dette har også sammenheng med at han valgte å ikke utnevnte noen nye kardinaler under andre verdenskrig, noe som førte til at det bare var 38 kardinaler ved krigens slutt, og [[Denis Joseph Dougherty]] den eneste amerikanske. Det første konsistoriet ble avsluttet 18. februar 1946 ved at det ble utnevnt 32 nye kardinaler, slik at man kom opp i den bestemte maksimalgrensen på 70. Også her var innslaget av ikke-italienere stort, med nye kardinaler fra andre europeiske land, Kina, India og Midtøsten, i tillegg til USA. Det andre konsistoriet ble avholdt 12. januar 1953, og med utnevnelsene etter dette ble det over fem hundre år lange italienske flertallet og dominansen i [[Kardinalkollegiet]] brutt. Med få unntak ble dette akseptert av de italienske prelatene som støttet denne internasjonaliseringen av kirken.

=== Lærespørsmål ===
Pius XII forklarte den katolske tro i 41 encyklikaer og nesten 1000 meldinger og taler i løpet av sitt [[pontifikat]].

Encyklikaen ''Mediator Dei'' fra 1947 forklarer tilhørigheten og deltakelsen i kirken og encyklikaen ''Divino Afflante Spiritu'' fra 1943 åpnet for mer forskning i [[Bibelen]]. I sin store produksjon omtalte han en rekke forhold i menneskenes liv, alt fra utdannelse, sosiale spørsmål, politikk, krig og fred. Videre omtales helgenenes liv og Jomfru Maria. Teologisk sett presiserte Pius XII kirkens læremessige autoritet og ga en større anledning til teologiske undersøkelser. Dette kommer blant annet fram i encyklikaene ''Mystici corporis Christi'' fra 1943 og ''Humani generis'' fra 1950.{{tr}}

I [[Hellig år|det hellige året]] 1950 proklamerte han [[dogme]]t om ''[[Jomfru Marias opptagelse i himmelen]]'', i encyklikaen ''Munificentissimus Deus''. Det var eneste gang i det tyvende århundre en pave gjorde bruk av sin rett til å uttale seg ''[[ex cathedra]]''.{{tr}}