Redigerer Piktere (avsnitt)

=== ''Conspiratio barbarica'' ===
[[Fil:Roman.Britain.northern.topo.with.walls.jpg|thumb|Kart over nordlige Romerske Britannia og landet mellom Hadrians mur og Den antoninske mur markert i hvitt.]]
Den langvarige effekten av Agricolas invasjon var imidlertid ubetydelig. Arbeidet med en betydelig romersk festning av jord og tømmer i [[Inchtuthill]] ved elven [[Tay]] i østlige Skottland som en base for 5&nbsp;000 soldater ble oppgitt før den ble ferdig, og soldatene ble trukket tilbake sørover.<ref>Den romerske festningen, opprettet tidlig på 80-tallet og forlatt i år 87. Festningen ble utgravd og utforsket av Shephard Frere et al. mellom 1952 og 1965. Pitts, L. & Frere, S. (1985): ''Inchtuthill: the Roman legionary fortress excavations 1952–65''. London: Society for the Promotion of Roman Studies.</ref>

I år [[122]] besluttet keiser [[Hadrian]] å forsegle grensen mot de nordlige stammene og fikk bygget [[Hadrians mur]] som strakte seg fra kyst til kyst mellom [[Wallsend]] og [[Solway Firth]], 117&nbsp;km lang. Det var den første formelle deling av Britannia. Tyve år senere forsøkte romerne igjen å trenge inn på piktisk område og bygde [[Den antoninske mur]] mellom fjordarmene [[Firth of Clyde|Clyde]] og [[Firth of Forth|Forth]]. Byggingen startet i [[142]], og var fullført i [[144]]. Muren var 60&nbsp;km lang og var ment å erstatte Hadrians mur som lå 160&nbsp;km lenger sør. Den var befestet i førti år før romerne ga den opp, frustrert av det ugjestmilde terrenget, og trakk seg tilbake til Hadrians mur i år [[164]]. Istedenfor å legge Piktland under seg endret de politikk til å holde pikterne ute. Etter en serie angrep i [[197]] besøkte keiser [[Septimius Severus]] provinsen i [[208]] og fikk reparert deler av muren i forbindelse med et felttog i de nordlige delene av Britannia.

Pikterne fortsatte å angripe romerske bosetninger. Ved år [[306]] var angrepene mer enhetlige og bedre organisert, og passerte Hadrians mur og trengte sørover. Motivasjonen for angrepene synes å være å skaffe seg utbytte i form av rikdommer. Keiser [[Konstantius I]] ble tvunget til å beskytte nordgrensen med ytterligere ressurser. Ved flere fronter over Europa støtte romerne på problemer. Mens romersk makt ble stadig svekket, ble pikterne stadig modigere og piktiske krigsbander herjet sør for Hadrians mur i [[342]], [[360]] og [[365]].

Pikterne slo seg sammen med keltere fra Irland i et koordinert angrep i [[367]] som romerne kalte for ''[[conspiratio barbarica]]'', «barbarenes konspirasjon» ved at [[saksere]] fra [[Germania]] angrep Britannia i vest, og det var samtidig mytteri i romernes egne rekker. Romerne slo tilbake, og ved slutten av året var barbarene drevet tilbake, mytteristene henrettet, og Hadrians mur gjenerobret. Romerne angrep selv nord for muren i [[369]] og [[384]], men det var kortlivet suksess. Romerne forlot Britannia i [[410]] for aldri å vende tilbake.<ref>Moffat, Alistair (2005): ''Before Scotland: The Story of Scotland Before History''. London. Thames & Hudson. ISBN 050005133X. Sidene 297-301.</ref> På [[5. århundre|400-tallet]] falt Romerriket sammen. Betaling og forsterkning opphørte å komme til nordgrensen. Romerske soldater, mange tropper fra andre land, mange med hustru og familie i Britannia, forlot sine poster.