Redigerer Perserriket (avsnitt)

==Persia og Europa==
I [[1722]] kollapset safavidenes Persia. Det året så den første europeiske invasjonen av Persia siden Aleksander: [[Peter I av Russland|Peter den store]], [[tsar]]en i [[Russland]] invaderte fra nordvest som del av ønsket om å dominere Sentral-Asia. For å gjøre situasjonen helsvart, slo de osmanske styrkene følge med russerne og la Isfahan under beleiring.

Landet var i stand til å ri av stormen, hverken russerne eller tyrkerne tok noe territorium. Men safavidene var betydelig svekket, og imperiets [[pashtun|pashto]]-befolkning gjorde et blodig opprør samme år (1722) som respons til safavidenes forsøk på å konvertere dem fra [[sunniislam]] til [[sjiaislam]]. Den siste safavidsjahen ble henrettet og dynastiet var slutt. 

Det persiske imperiet opplevde en midlertidig gjenopplivning under [[Nadir Shah]] i 1730- og 40-årene. Nadir drev russerne ut og begrenset afghanerne til deres nåværende hjem i Afghanistan. Han iverksatte mange suksessrike kampanjer mot Persias gamle fiender, de nomadiske khanene i Sentral-Asia. De fleste ble ødelagt eller absorbert inn i Persia. Men hans rike forfalt etter hans død. Hans styre ble fulgt av det svake og kortvarige [[Zand-dynastiet]]. Persia ble etterlatt uforberedt for den verdensomspennende ekspansjonen til de europeiske imperiene på 1700- og 1800-tallet.

Persia fant relativ stabilitet i [[Qajar-dynastiet]] som styrte fra [[1779]] til [[1925]] men mistet håpet om å konkurrere med de nye industrielle maktene i Europa. Persia fant seg selv klemt inne mellom det voksende russiske imperiet i Sentral-Asia og det ekspanderende [[storbritannia|britiske]] imperiet i [[India]]. Begge skar ut stykker fra Persia som ble [[Bahrain]], [[Aserbajdsjan]], [[Kirgisistan]], [[Turkmenistan]], [[Tadsjikistan]], [[Usbekistan]] og deler av [[Afghanistan]].

Selv om Persia aldri ble direkte invadert, ble det gradvis gjort økonomisk avhengig av Europa. Storbritannia og Russland skapte en innflytelsessfære hvor kolonimakten hadde det siste ordet i økonomiske saker. Så da det ble funnet olje i Midtøsten i [[1908]] ved [[Masjid-al-Salaman]] sørvest i Persia, tok britene raskt rettighetene til oljefunnene. Persisk olje ble den viktigste varen som forsvant til britene.

Etter [[første verdenskrig]] og [[den russiske revolusjon]]en gjorde britene krav på Persia som et [[protektorat]] og tok tettere kontroll over de økende lønnsomme oljefeltene. I [[1925]] tok [[Reza Pahlavi]] makten fra qajarene og etablerte det nye [[Pahlavi-dynastiet]]. Men Storbritannia og [[Sovjetunionen]] forble de innflytelsesrike maktene i Persia inn i de tidlige årene av den [[den kalde krigen|kalde krigen]].

Innen 1930-årene var ikke lenger Persia den makten den en gang hadde vært. Det var et våpen i de politiske slagene til Vesten. Da den nest siste sjahen, Reza Phalavi, ba verden kalle landet Iran i [[1935]], var det klart at Iran av hans dager ikke lenger var det mektige imperiet det var i [[antikken]].