Redigerer Perserkrigene (avsnitt)

==Xerxes' invasjon==

[[Fil:Persian invasion.png|thumb|300px|Den tredje persiske invasjon]]

===Forberedelser og størrelsen på den persiske hær===

Umiddelbart etter at Datis returnerte fra sin ekspedisjon, begynte Dareios å forberede en ny invasjon av Hellas i full skala. I det fjerde året etter slaget ved Marathon gjorde [[Babylonia]] og [[Egypt]] opprør mot det persiske styret, noe som forsinket forberedelsene. Dareios døde i 486 f.Kr. og etterlot imperiet og krigen mot grekerne til sin sønn og etterfølger [[Xerxes I]]. Xerxes samlet en massiv ekspedisjonsstyrke etter rundt fire år med forberedelser. Herodot nevner navnet på 46 nasjoner som styrkene ble hentet fra. Felttoget ble forsinket med ett år på grunn av nok et opprør i Egypt og Babylonia. Den persiske hæren ble samlet i [[Lilleasia]] sommeren og høsten [[481 f.Kr.]] Hæren til de østlige satrapene ble samlet i Kritala i [[Kappadokia]] og ble ledet av Xerxis til [[Sardis]] hvor den tilbragte vinteren. Tidlig om våren beveget den seg til [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] hvor den sluttet seg til hæren til de vestlige satrapene. Antallet i styrken han samlet, har vært gjenstand for endeløse diskusjoner. Herodot angir følgende antall for invasjonsstyrken:

{| class="wikitable" border="1"
| Flåtemannskap:    
| align="right" | 517&nbsp;610 
|-
| Infanteri:<ref>Herodot VII,60</ref>
| align="right" | 1&nbsp;700&nbsp;000 
|-
| Kavaleri:<ref>Herodot VII,87</ref> 
| align="right" | 80&nbsp;000
|-
| Arabere og libyere:<ref>Herodot VII,184</ref>
| align="right" | 20&nbsp;000
|-
| Greske allierte
| align="right" | 324&nbsp;000 
|- style="background:lightgrey;"
| Totalt
| align="right" | 2&nbsp;641&nbsp;610 
|}

Dette antallet må minst dobles for å ta med støttetropper, derfor rapporterer Herodot om at hele styrken bestod av 5&nbsp;283&nbsp;220 menn, et anslag som har blitt avvist av moderne historikere. Andre antikke kilder gir andre tall. Poeten [[Simonides fra Keos|Simonides]] som var en nær samtidig, snakker om fire millioner. [[Ktesias]] som var [[Artaxerxes II]]s personlige livlege, skrev en historie om Persia etter persiske kilder som dessverre ikke har overlevd. Gjennom henvisninger til ham i andre kilder vet vi at han mente antallet var 800&nbsp;000 da den opprinnelige hæren møttes i Doriskos. Moderne forskere har foreslått forskjellige antall for hæren, anslag basert på kunnskap om det persiske militære systemet, deres [[logistikk|logistiske]] evner, den greske landsbygda og tilgjengelige forsyninger langs hærens rute, særlig vann.

En retning forkaster antallene som blir gitt i antikke tekster som overdrivelser fra de seirendes side. Basert på analyser av tilgjengelige ressurser til hærene i antikk tid, var den persiske styrken på mellom 60&nbsp;000 og 120&nbsp;000 stridende, i tillegg til følget av ikke–stridende som var større enn vanlig på grunn av nærværet til den persiske kongen og høytstående adel. Den øvre grensen var 250&nbsp;000 menn totalt. Hovedgrunnen til at de fleste setter grensen her, er mangelen på vann. Sir Fredrick Maurice<ref>Maurice, F (1930). «The size of the army of Xerxes in the invasion of Greece 480 B.C.» Journal of Hellenic Studies 50: 115–128. DOI:10.2307/626811</ref>, en [[Storbritannia|britisk]] general i [[første verdenskrig]], var blant dem som hevdet at hæren ikke kunne ha vært større enn 175&nbsp;000 på grunn av vannmangel.

En annen retning hevder at de antikke kildene gir realistisk antall. Ifølge tekstene samlet grekerne på slutten av [[slaget ved Plataiai]] 110&nbsp;000 (Herodot) eller 100&nbsp;000 ([[Pompeius]]) menn. I det slaget stod de ifølge Herodot overfor 300&nbsp;000 persere og 50&nbsp;000 greske allierte. Dette gir et 3 til 1 forhold for de to hærene som ifølge retningen regner som et realistisk forhold.

===Persisk bevegelse frem til Therme===

Xerxes hadde beordret byggingen av to broer laget av egyptiske og fønikiske båter i Hellespont, men de ble ødelagt av storm. Dermed ble to nye broer bygget, en av 314 [[trirem]]er, den andre av 360. Det tok hæren syv dager og syv netter å krysse dem. En av broene ble brukt av fotsoldater og den andre av kavaleri. Fem betydelige matdepoter hadde blitt satt opp på veien, ved Lefki Atki på den thrakiske siden av Hellespont, ved Tyrozis ved innsjøen Bistonis, ved Doriskos hvor den asiatiske hæren sluttet seg til sine allierte fra [[Balkan]], ved [[Eion]] og ved Therme, dagens [[Thessaloniki]]. Der hadde mat blitt sendt fra Asia i flere år i forberedelser for felttoget. Dyr var blitt ført der og foret, mens den lokale befolkningen var beordret i flere måneder om å male kornet til mel.

Det tok den persiske hæren tre og en halv måned å reise uten motstand fra Hellespont til Therme, en reise på rundt 600 km. Den største forsinkelsen skyldtes reorganiseringen av styrkene ved Doriskos da taktiske enheter erstattet de nasjonale formasjonene som ble brukt i marsjen.

===Fra Therme til Megara===
{{utdypende artikkel|Slaget ved Thermopylene|Slaget ved Salamis}}

En styrke på 10&nbsp;000 athenere og spartanere, ledet av Euenetes og Themistokles, ble sendt til [[Tempe (Hellas)|Tempe]], mellom Thessalia og Makedonia, etter å ha blitt tilkalt av thessaliske borgere som mislikte alevadene. Den ankom med skip til [[Fthiotis]] og derfra over land. Der blokkerte de passet, og noen få thessaliske ryttere sluttet seg til styrken. [[Aleksander I av Makedonia]] advarte de allierte styrkene om at Xerxes hadde til hensikt å passere gjennom et annet pass, derfor dro de tilbake samme vei som de ankom. Dette skjedde mens Xerxes fremdeles var i Abydos. Hele Thessalia deserterte så til perserne i tillegg til mange byer nord for Thermopylene da de så at hjelpen ikke ville ankomme. Det tok Xerxes 13 dager fra Therme til Thermopylene.

Ved Thermopylene samlet det seg en styrke ledet av kong [[Leonidas I]] av Sparta som bare hadde med seg 300 ''hippeis'', bokstavelig «ryttere», selv om de kjempet til fots og fungerte som den kongelige livvakten. Det var også andre styrker til stede, men de trakk seg tilbake før slaget. 

:''Hans general Artapanos med 10&nbsp;000 menn utkjempet en trefning med Leonidas, den spartanske generalen, ved Thermopylene. Den persiske horden ble skåret i stykker, mens bare to eller tre av spartanerne ble drept. Kongen beordret så et angrep med 20&nbsp;000, men disse ble beseiret, og selv om de kjempet seg gjennom, ble de omringet igjen. Dagen etter beordret han et angrep med 50&nbsp;000, men uten suksess og stoppet i henhold til dette operasjonene.'' (Ktesias)

På den tredje dagen avslørte en lokal forræder som het Efialtes, eksistensen til en fjellvei som førte til et sted bak de greske posisjonene. Leonidas og de 300 spartanerne, i tillegg til [[Demofilos]] og hans kontingent av [[Thespiai|thespiainere]], beviste sitt mot ved å forsinke den persiske fremrykningen lenge nok til å la resten av hæren slippe unna og gi resten av Hellas en sjanse til å forberede seg.

[[Fil:Trireme.jpg|thumb|300px|Gresk [[trirem]]]]

I mellomtiden angrep en gresk marinestyrke på 271 triremer den persiske flåten utenfor [[Slaget ved Artemisium|Artemisium]], mens en flåte på 75 triremer skulle forhindre en persisk omringing ved [[Khalkis]]. Perserne hadde sendt ut en sterk kontingent for å omringe den greske flåten, men den havnet i en storm utenfor [[Évvia|Euboia]] og ble skadet. Herodot gjør en direkte parallell mellom slagene ved Thermopylene og Artemisium, der han til og med plasserer dem på samme dag. Artemisium var riktignok ikke en «kjemp til døden»–kamp slik Thermopylene hadde blitt, men Herodot forteller at rundt halvparten av den athenske flåten ble ødelagt eller skadet i en slik grad at skipene ikke kunne repareres, i tillegg til andre tap i den allierte flåten totalt sett. Samtidig hadde den lille greske flåten gjort alvorlige skader på den større og kraftigere persiske flåten som var fanget i det trange stredet og var ute av stand til å manøvrere, slik det også skulle skje ved Salamis. Videre ble 15 persiske skip erobret da de seilte rett inn i de greske linjene tidligere, ved en feil. Da nyhetene om tilbaketrekningen fra Thermopylene ankom, forlot den greske flåten sine posisjoner i det skjulte.

Athen ble evakuert, og den greske flåten trakk seg tilbake til [[Salamis]] for å hjelpe til med å overføre befolkningen i Attika til øya. Mens peloponneserne foreslo en forsvarslinje ved [[landtangen ved Korint|Isthmos]], møtte i stedet Themistokles den persiske flåten i [[slaget ved Salamis]] og ødela mange av deres skip. Før slaget hadde Xerxes satt opp en trone på Salamis slik at han kunne se sin store seier over den vesle greske flåten. Men den smale gulfen gav lite rom for hans tunge [[trirem]]er til å bevege seg i og gav de lettere greske skipene muligheter til å runde dem og ødelegge dem. Etter nederlaget trakk Xerxes og hans flåte seg tilbake til Asia, hvor et alvorlig opprør hadde startet i [[Babylon]]. Mardonios og hans armé ble etterlatt i Thessalia for vinteren.

===Slutten på felttoget===
{{utdypende artikkel|Slaget ved Plataiai}}
Den etterfølgende våren ([[479 f.Kr.|479]]) tilbød Mardonios to ganger Athen en separat fred, men det ble avslått. Manøvrer i [[Boeotia]], særlig [[kavaleri]] som stadig plaget de 38&nbsp;000 athenske og peloponnesiske [[hoplitt]]ene, endte med [[slaget ved Plataiai]]. Grekerne ble advart kvelden før angrepet av Aleksander av Makedonia. Spartanerne og tegeanerne angrep hovedarméen, mens de fleste av persernes greske allierte lot som de flyktet og forlot slaget. Unntaket var thebanerne som angrep athenerne. Mardonios ble drept og hans armé spredt. Restene av den persiske arméen forlot Hellas, men hoveddelen klarte aldri å komme seg til Asia på grunn av bakholdsangrep fra styrkene til Aleksander ved en bielv til [[Struma (elv)|Strymon]]. 

Samme dag som slaget ved Plataiai, omringet en gresk flåte, under kommandoen til den spartanske kong [[Leotykides]], restene av den persiske flåten i [[slaget ved Mykale]]. De rykket så fremover mot Hellespont med intensjon om å ødelegge broene, men de var allerede ødelagt. Spartanerne dro deretter hjem. Da jonierne ba om mer assistanse, foreslo spartanerne at de skulle migrere til byene på den greske halvøya som hadde støttet perserne. Athenerne under [[Xanthippos]] fortsatte felttoget og beleiret [[Sestos]]. De fortsatte beleiringen alene til byen falt noen få måneder senere. Her sluttet [[Herodot]]s bok.