Redigerer Persefone (avsnitt)

=== Mykenske Hellas ===
[[Fil:Fresco of two female charioteers from Tiryns 1200 BC.jpg|thumb|left|To kvinner eller gudinner på en stridsvogn. Fresko fra [[Tiryns]], 1200 f.Kr. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]
[[Fil:Lycosoura-veil.jpg|thumb|left| Prosesjon av kvinner med dyremasker, eller hybride vesener. Detalj fra marmorsløret til [[Despoina]] ved [[Lykosura]].]]
Det synes som om greske guddommer begynte deres karriere som naturkrefter, men at de deretter ble gitt andre funksjoner og egenskaper av de som dyrket dem.<ref name="Bernard Clive Dietrich 1974 pp. 65-66" /> Kreftene til dyrenaturen fremmet en tro på nymfer, og deres eksistens var bundet til trærne eller vannene hvor de spøkte, og i guder i menneskeform og med hoder eller haler til dyr. Oldtidens guder med dyrehaler som sto for primitive instinkter ble betraktet som beskyttere av kyr og sauer, og en del av disse guddommene ble videreført i kultene til [[Dionysos]] ([[satyr]]er og [[Silenos|seilinoi]]) og [[Pan (mytologi)|Pan]] (geiteguden). Slike figurer ble antatt å kunne gi hjelp til mennesker som voktet over avlinger og tamdyr, og senere ble de plassert under [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]].<ref>Bowra (1957), s. 44–46</ref>

Det er bevis for at det var et kultsenter i Eleusis fra den mykenske perioden,<ref>Mylonas, G  (1932): ''Eleusiniaka''. I,1 ff</ref> men det er likevel ikke avdekket hellige funn fra denne perioden. Kulten var privat og det er derfor ikke noen informasjon om den. Foruten navnene på en del greske guder i mykensk-greske inskripsjoner, opptrer også navnene på gudinner, som «den guddommelige mor» (gudenes mor) eller «Gudinnen (eller kanskje) prestinnen av vindene», som ikke har mykensk opprinnelse.<ref name="Burkert285">Burkert (1985), s. 285–290</ref> I historisk ble [[Demeter]] og Kore vanligvis referert til som «gudinnene» eller «herskerinnene» (Arkadia) i mysteriene.<ref name="Nilsson463">Nilsson (1967), s. 463–465</ref> På tavler med inskripsjoner på mykensk-gresk som er datert til 1400–1200 f.Kr. er de «to gudinnene» ([[potnia]]i) og kongen» nevnt. Den engelske lingvisten og klassisisten [[John Chadwick]] mener at disse var forutgående guddommer for [[Demeter]], Persefone og [[Poseidon]].<ref>Chadwick, John (1976):''The Mycenean World''. Cambridge University Press</ref>

Persefone ble innarbeidet med [[Despoina]], «herskerinnen», en ktoniske guddom i vestlige Arkadia.<ref name="Kerenyi31" /> [[Megaron]] (stor hall) i Eleusis er ganske lik «megaron» til Despoina ved [[Lykosura]].<ref name="Burkert285" /> Navnene [[Demeter]] og ''Kore'' er greske, og det indikerer antagelig at grekerne adopterte disse guddommene i løpet av deres folkevandringer, og at de ble senere smeltet sammen med lokale guddommer i oldtidens kulter.<ref>Nilsson. (1967). Vol I, s. 473–474</ref> Kultene i Arkadia kommer fra eldre, mer primitive religioner, og øyensynlig de religiøse trosforestillingene til de første gresktalende folket som slo seg ned i regionen som ble blandet med den opprinnelige og opphavlige befolkningen. De fleste templene ble bygget i nærheten av vannkilder, og i en del av dem er det bevis på eksistensen av en ild som alltid skulle brenne. Ved Lykosura brant en ild foran tempelet til geiteguden Pan.<ref name="Nilsson478" /> I [[Eleusis]] ble et barn (''pais'') i et ritual innviet fra ildstedet. Navnet ''pais'' (det guddommelige barn) opptrer i mykensk-greske inskripsjoner,<ref name="Burkert285" /> og ritualet indikerer en overgang fra oldtidens begravelser til gresk kremasjon.<ref name="Wunderlich 1972 p. 134">Wunderlich (1972): ''The secret of Crete'', s. 134. Sitat: «In Greek mythology Achileus becomes immortal by the divine fire. His heel was his only mortal element, because it was not touched by the fire.»</ref>

[[Fil:Lycosoura-2.jpg|thumb|Rekonstruksjon i perspektiv av tempelet til [[Despoina]] ved [[Lykosura]]: De [[akrolitt]]iske statuene av [[Demeter]] (venstre) og [[Despoina]] (høyre) er synlig i midten innerst i tempelets [[cella]].]]
De to gudinnene vært tilknyttet til dyr og vannkilder. Ved Lykosura på et marmorrelieff som forestilte sløret til [[Despoina]] er det avbildninger av figurer med ulike dyrehoder i en rituell dans, og en del av dem holder en fløyte. Disse kan være hybride vesener eller en prosesjon av kvinner med dyremasker.<ref>Pausanias: 8.25, 4 -8.42 -8.37, 1ff. : Nilsson (1967) Vol I, s. 479, 480</ref> Lignende prosesjoner med [[daimon]]er eller menneskefigurer med dyremasker opptrer på mykenske freskoer og gullringer.<ref>Robertson, Martin (1959): ''La peinture Grecque. Edition d'art Albert Skira''. Genève, s. 31, Det nasjonale arkeologiske museum i Athen, no. 665</ref><ref>Nilsson, Martin (1967) Vol I, s. 293. Sitat: «procession of daemons in front of a goddess on a goldring from Tiryns.»</ref> Det kan synes som om Demeter og Kore var de første i en rekke daimoner av samme vesen, akkurat som [[Artemis]] var den første i rekken av nymfer.<ref name="Nilsson478" />

Demeter og Persefone var kollektivt de to store gudinnene i Arkadias hellige mysterier. Despoine ([[Despoina]]) var et av fornavnene til Persefone på lik linje med Kore var et av etternavnene.<ref>[http://www.theoi.com/Georgikos/Despoine.html Pausanias 8.37.1,8.38.2]; sitat: «Despoine was her surname among the many, just as they surnamed Demeter's daughter by Zeus Kore.»</ref> Det var ikke tillatt å avsløre hennes navn til de uinnvidde, og hun var datter av Demeter som var forent med gudene for stormer og elver [[Poseidon|Poseidon Hippios]] (hest).<ref name="Pausanias 8.37.9">Pausanias [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+8.37.9&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 8.37.9]. Perseus.tufts.edu.</ref> I folkeminne fra nordlige Europa kunne ånden fra underverden i elvene jevnlig framstå i form av en hest. Foreningen mellom fruktbarhetsgudinnen med et dyr som representerte den mannlige fruktbarhet er en gammel myte i Midtøsten, og opptrer i mange primitive jordbrukssamfunn. Rituell kopulasjon ([[hellig bryllup]]) i minoiske Kreta var knyttet til månegudinner som [[Europa (mytologi)|Europa]] og [[Pasifaë]], men denne kulten ble bortimot fullstendig glemt av grekerne. Det overlevde likevel i myter om det hybride vesenet [[Minotauros]] (okse og menneske), og i bortførelsen av den fønikiske prinsessen Europa av en hvit okse (Zevs) som paret seg med henne.<ref name="Schacherm141" /> Guder med dyrehoder ble avbildet i lokale kulter i isolerte Arkadia eller på Kreta i avbildningen av [[Hekate]] med hundehode.<ref>Wunderlich (1972): ''The secret of Crete'', s. 284</ref> Dyremasker ble erstattet av masker som representerte menneskelige ansikter, slik som de framstår på tempelet til [[Artemis|Artemis Orthia]] i Sparta. Dansende piker benyttet slike masker i løpet av de årlige «vegetasjonritualet».<ref>Nilsson (1967), s. 311</ref>

[[Fil:Triptolemos Louvre G187.jpg|thumb|[[Triptolemos]], [[Demeter]], og Persephone av Triptolemos-maleren, ca. 470 f.Kr.]]
Den minoiske trekulten opptrer også på mykenske segler og smykker, men det er ikke kjent om denne kulten på det greske fastlandet var tilsvarende den minoiske. Senere ble kulten til [[Dionysos]] tett assosiert med trær, særlig [[Ekte fiken|fikentreet]]. En del av hans tilnavn viser dette, eksempelvis ''Endendros'' eller ''Dendritēs'' (fra δένδρον, ''dendron'', gresk for tre).<ref>Janda (2010), s. 16–44</ref> I henhold til [[Ferekydes fra Syros]], det andre elementet i navnet hans er avledet fra ''nũsa'', et arkaisk ord for tre.<ref>Ferekydes: ''Om naturen og gudene'' fra i et tidlig fragment, FGrH 3, 178, fra tidlig på 400-tallet f.Kr. i en sammenheng om en diksjon av navnet til Dionysos: «''Nũsas'' (acc. pl.), he [Pherecydes] said, was what they called the trees.»</ref> Det er mulig at meningen med treet ble nytolket til stedsnavnet [[Nysa (mytologi)|Nysa]], da som det legendariske fødestedet til Dionysos, i henhold til [[axis mundi]] (verdens sentrum/verdenstreet) i [[urindoeuropeisk religion]].<ref>Janda (2010), s. 16–44. Sitat: «The axis mundi of Indo-European mythology is represented both as a world-tree and as a world-mountain»</ref> I gresk mytologi er Nysa et mytisk fjell av ukjent lokalisering.<ref name="Sherwood217" /> ''Nysion'' (eller Mysion), stedet for bortførelsen av Persefone var også antagelig et mytisk sted som ikke eksisterte på kartet, en magisk, fjerntliggende, ktoniske land i mytene.<ref name="Nilsson463" />