Redigerer Pergamonalteret (avsnitt)

==== Østfrisen ====
[[Fil:Pergamonmuseum - Antikensammlung - Pergamonaltar 02-03.jpg|thumb|Hekate kjemper mot Klytios (venstre); Artemis mot Otos (høyre)]]

Som nevnt ovenfor kunne besøkende først beskue østsiden da de kom inn i området til alteret.<ref>[https://artsandculture.google.com/story/vgXxQpMO5o3nKw «Alterets østfrise»], ''Google Arts & Culture''</ref> Her var nesten alle de viktige olympiske gudene samlet. Til venstre begynner presentasjonen med gudinnen [[Hekate]] med tre ansikter. Hun kjemper i sine tre inkarnasjoner med en fakkel, et sverd og en lanse mot giganten Klytios. Ved siden av henne står [[Artemis]], jaktens gudinne; i tråd med sin funksjon kjemper hun med pil og bue mot en gigant som kanskje er Otos (Ὦτος, «umettelig»).<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%BD%AE%CF%84%CE%BF%CF%82 Ὦτος], ''Wiktionary''</ref> Jakthunden hennes dreper en annen gigant med et bitt i nakken. [[Artemis]]’ mor [[Leto]] kjemper ved hennes side ved å bruke en fakkel mot en dyrelignende gigant; på den andre siden hennes kjemper sønnen hennes og Artemis’ tvilling, [[Apollon]]. I likhet med sin søster er han bevæpnet med pil og bue og har nettopp skutt kjempen Udaios, som ligger ved føttene hans.<ref>Denne giganten har tidligere blitt identifisert som Ephialtes, se Queyrel (2005), s. 55–56.</ref>

Det neste relieffpanelet har så vidt overlevd. Det antas at det viste [[Demeter]].<ref>Kunze, Max (1988): ''Der grosse Marmoraltar von Pergamon'', Berlin; s. 24.</ref> Hun blir fulgt av [[Hera]], og går inn i slaget i en [[kvadriga]]. Hennes fire bevingede hester er identifisert som personifikasjonene av [[Anemoi|de fire vindene]], Notos, [[Boreas]], Zefyros og Euros. Mellom Hera og faren Zevs kjemper [[Herakles]], bare identifisert av et frisefragment som viser en pote av løveskinnet hans. Zevs er fysisk spesielt tilstedeværende og smidig. Han kjemper ved å kaste lyn, sende regn og massive skyer ikke bare mot to unge giganter, men også mot deres leder, Porfyrion. Det neste paret med krigere viser også en spesielt viktig kampscene. Athene, Pergamons bygudinne, bryter kjempen Alkyoneus’ kontakt med jorden, hvorfra kjempenes mor, Gaia, kommer ut. Ifølge legenden var Alkyoneus udødelig bare så lenge han rørte bakken, hvor kraften til moren hans kunne strømme gjennom ham. Østfrisen avsluttes med [[Ares]], krigsguden, som går i kamp med en vogn og et par hester. Hestene hans reiser seg på to foran en bevinget gigant.