Redigerer Peloponneskrigen (avsnitt)

====Athen gjenreises====
[[Fil:Alcibiades.jpg|thumb|150px|'''[[Alkibiades]]''']]
Etter nederlaget på Sicilia, oppmuntret Lacedaemon til opprør blant Athens skattebetalende allierte. Dette førte til at store deler av Ionia reiste seg mot Athen. Syrakus sendte sin flåte til Peloponnese, og perserne bestemte seg for å støtte Sparta med finanser og skip. Innad var Athen truet av opprør og splittelse.

Athen klarte å overleve av mange årsaker. Først og fremst manglet deres fiender styrke. Korint og Syrakus nølte med å bringe sine flåter til Egeerhavet, og Spartas andre allierte var også sen i å sende sine tropper og skip. De ioniske statene som gjorde opprør forventet beskyttelse, dermed gikk de tilbake på Athens side. Perserne nølte med å sende sine lovnader. Kanskje det aller viktigste var at de spartanske offiserene ikke var diplomatiske, noe som problematiserte en så stor allianse.

Ved krigens begynnelse hadde Athen satt til side penger og 100 skip som skulle brukes som en slags siste utvei. Disse skipene ble nå satt i aksjon, og fungerte som en kjerne i Athens flåte resten av krigen. En [[oligarki]]sk revolusjon ble gjennomført i Athen, der en gruppe på 400 tok makten. En fredsavtale med Sparta hadde trolig latt seg gjennomføre, men den athenske flåten, som var stasjonert på øya [[Samos]], nektet. I [[411 f.Kr.]] angrep denne flåten spartanerne i [[slaget ved Syme]]. Flåten valgte Alkibiades som leder, og fortsatte krigen i Athens navn. Flåtens motstand førte til at demokratiet, i løpet av to år, ble gjenopprettet i Athen. 
[[Fil:Greek Phalanx.jpg|thumb|[[Hoplitter]] i [[falanks]]-formasjon]]
Alkibades overtalte den athenske flåten til å angripe spartanerne i slaget ved Cyzicus i [[410 f.Kr.]]. Athenerne slo den spartanske flåten, og klarte å gjenopprette noe av det finansielle maktgrunnlaget til det athenske imperiet. 

Mellom 410 og [[406 f.Kr.]] vant Athen slag etter slag, og hadde gjenopprettet store deler av sitt tidligere rike. Mye av æren for dette fikk Alkibades.