Redigerer Parker i Oslo (avsnitt)

== 1916–1940: Offensiv kommunal parkpolitikk ==

=== Innledning ===

Årene 1916 og 1917 ble viktige for parkene og den grønne byen:
* Parkvesenet startet opp som egen etat ledet av [[Marius Røhne]], bygartner i cirka 30 år. Han hadde etablert landets første hagearkitektfirma og ble en sterk leder for etaten
* Kommunen opprettet parkutvalg, med første formann [[Fernanda Nissen]], Arbeiderpartiet, som bidro til å sette parkpolitikk på dagsordenen for byens ledelse og i offentlig debatt
Mulighetene for å gjennomføre parkpolitikken ble styrket av kommunens nye, aktive rolle fra 1911 som utbygger av boliganlegg, i mange tilfeller med samlete plangrep for ganske store områder, under ledelse av reguleringssjef [[Harald Hals]]. I 1916 fikk også Aker sin første herredsgartner, Karl Flod<ref>''park & anlegg'' 9/2018, side 111.</ref>, som ble i stillingen til 1948, og deretter parksjef i Oslo til 1964.

De skarpe klassekonfliktene internasjonalt under første verdenskrig slo inn i Norge. Kort etter krigen ble åttetimersdagen vedtatt. I Oslo var en stor andel av befolkningen arbeidstakere, og disse fikk merkbart mer fritid. Venstresiden i politikken presset på for at kommunen skulle legge til rette for en aktiv fritid.

I årene frem til annen verdenskrig ble det gjennomført mange tiltak over bred front, for første gang som del av en samlet kommunal politikk for parker og friområder. Parkpolitikken var en del av en ny kommunal velferdspolitikk som ble et utstillingsvindu for Oslo og internasjonalt kjent.

Grøntområdene i boligområdene ble de første årene prioritert foran sentrumsparkene. Parkvesenet mente at ved å anlegge robuste, pene anlegg og fjerne gjerder rundt parkene ville folk sette pris på tilliten og hærverket på benker, bed og busker ville bli redusert. Det virket. Men det var stadig kommunale vakter i parkene og fjerningen av gjerder ble gjort over en lang periode. {{Sitat2|Befolkningen i de boligstrøk som fikk nye eller omlagte anlegg ga uttrykk for sin tilfredshet ved i stigende grad å bruke dem og ved å betrakte de hadde fått som sin egen eiendom og gikk inn for å verne mot ødeleggelser|Marius Røhne<ref>Røhne 1967</ref>}}

Mot slutten av 30-årene ble budsjettene trangere, de mange nye parkene og små grøntområdene som hadde blitt Parkvesenets ansvar strakk ressursene. Man følte seg tvunget til å legge om til flere større, lettstelte plener og færre blomsterbed, en rasjonalisering av driften som fortsatte etter annen verdenskrig.

=== Gatebeplantning, forhager, lekeplasser, grønne boligområder m.m. ===

[[Fil:Akerselva turvei ved Ankerbrua.JPG|thumb|right|Turveien anlagt fra 1917 mellom Nybrua og Ankerbrua på Grünerløkka]]

[[Fil:Colletts gate.JPG|thumb|Colletts gate, sett mot Uelands gate]]

Parkvesenet fikk tilsyn og stell av grøntanlegg ved nye kommunale boligprosjekter på [[Ila (Oslo)|Ila]], [[Torshov]], [[Lindern]], Åsen, [[Rosenhoff]], Vøyenvollen m.fl., og ved kommunale skoler, gamle- og pleiehjem.

Gatelengden med beplanting øket fra 6&nbsp;000 meter til cirka 20&nbsp;000 meter mellom 1916 og 1947. [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] ble i 1923 beplantet på strekningen fra Majorstuen til Vestre Aker kirke. På 1930- og 40-tallet ble deler av [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]], [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]] og [[Christian Michelsens gate (Oslo)|Christian Michelsens gate]] anlagt som brede gater med trær. 

Mange gater fikk anlagt eller oppgradert forhager, smale grønne overgangssoner mellom den offentlige gaten og bygården. [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] på Fagerborg og Majorstuen kan i dag sees som et godt eksempel på gater som over lengre strekninger fikk sine forhager oppgradert som del av program Oslo Byes Vel og Parkvesenet sto for fra 1924. I 1930 kom krav til forhager inn i bygningsloven, noe som skapte atskillig oppmerksomhet også utenlands.<ref>Røhne, side 83-85. [http://digitaltmuseum.no/search?also_without_pictures=1&items_per_page=15&name=%22Forhager%22&start=1 Nettstedet digitaltmuseum.no] har 88 bilder av forhager i Oslo (besøkt 19. juni 2011)</ref> 

I alt 33 lekeplasser med kommunalt ansatte parktanter ble bygget ut fram til 1940. Mange av disse hadde skøyteis om vinteren. Krav om idrettsanlegg kom mye sterkere enn før, til og med St. Hanshaugen ble foreslått planert til idrettsbaner.

Konserter og teater i parkene i kommunal regi fortsatte.

=== Nye parker – og Akerselva som park ===

[[Birkelunden]] var den første parken det nye parkvesenet tok for seg. Nyanlegget sto ferdig i 1917, og folk var forbauset over hva et profesjonelt anlegg gjorde av forskjell: gangveiene holdt seg tørre i regnvær og støvfrie under tørke, planter og trær ble godt stelt og holdt seg fine, gjerdene ble tatt ned, belysning ble montert, trær ble tatt ned for å gjøre [[Paulus' plass (Oslo)|Paulus' plass]] med kirken og Birkelunden til en helhet. Vandalisme var det siden mindre av enn det man var vant til fra tidligere og fra andre parker. Birkelunden ble en storstue for østkanten i mellomkrigstiden, svært mye brukt til politiske møter, demonstrasjoner, konserter og annet.

[[Fil:Torshov park bandstand.jpg|thumb|Musikkpaviljong i Torshovparken{{Byline|Gisle Hannemyr}}]]

[[Torshovparken]] var den første parken Parkvesenet anla etter en samlet plan for et strøk (Torshovbyen som ble bygget av kommunen 1917–1924). Parken ligger på en høyde som gir utsikt mot byen og fjorden fra toppunktet, der musikkpaviljongen er plassert. Planen var ferdig i 1924 og parken åpnet i 1931. Torshovparken plasserer seg på overgangen fra den formelle parkstil (i Norge 1914 – cirka 1930), med sine akser, symmetri og paviljong midt i parken, og [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalismen]], med myk terrengbehandling og store, sammenhengende gressflater.

[[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]] sto ferdig 1927 som en park i formell stil.<ref>[http://www.ilatrappen.no/imggal/AlexKpl.jpg Øvre del av Alexander Kiellands plass og Ilakomplekset.]  {{Wayback|url=http://www.ilatrappen.no/imggal/AlexKpl.jpg |date=20070927185020 }} Ukjent fotograf. Foto eiet av Oslo Bymuseum</ref> Parken skulle bli et skoleeksempel på mangelen på langsiktig vedlikehold: Allerede på slutten av 1930-tallet var den nedslitt og lite brukt. En opprustning tidlig på 1980-tallet varte ikke mange år. Da parken ble rustet opp og fikk fonteneanlegg og vannspeil i terrasser i 2001, var den et flott anlegg. Få år senere var speilene uten vann, og uten de fargerike blomsterbedene som skulle speile seg i vannet. I 2010 ble det igjen vann i hele anlegget.

På østkanten ble det i tillegg anlagt en rekke andre parker:

* [[Gråbeinsletta]] vest for [[Sagene kirke]] (1922)
* [[Kværnerparken (Oslo)|Kværnerparken]] på [[Kværner (strøk)|Kværner]] (1922)
* [[Terrasseparken (Oslo)|Terrasseparken]] i [[Ekebergskrenten]] i sydenden av [[Arctanderbyen]] (1922-23)
* [[Rudolf Nilsens plass (Oslo)|Rudolf Nilsens plass]] (tidligere Vahls plass) (1927)
* [[Kuba (park)|Kuba]] ved Akerselva på Grünerløkka (1928)
* [[Bülow Hanssens plass (Oslo)|Bülow Hanssens plass]] ved [[Carl Berners plass (Oslo)|Carl Berners plass]] (1939)

[[Fil:Evald Ryghs plass.JPG|thumb|Evald Ryghs plass (foto 2007)]]

[[Evald Ryghs plass (Oslo)|Evald Ryghs plass]] på [[Ila (Oslo)|Ila]] illustrerer parkpolitikken for bydelene: anlagt som del av et kommunalt boligprosjekt ([[Ilakomplekset]]) i 1930, fire mål stor, og kombinerer tradisjonell park med dominerende ballbane og lekeplass.

På vestkanten kom ellers disse nye parkene i mellomkrigstiden:
* [[Minneparken (Ullevål hageby)|Minneparken]] i [[Ullevål hageby]] (1918)
* [[Ankerhagen]] på Ruseløkka (1921)
* [[Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet)]], et lite vellykket handelstorg som ble omdannet til park (1921)
* [[Idioten]] på Valleløkken ved [[Adamstuen]] (1930)
* [[Arno Bergs plass]] på Briskeby (1932)
* [[Skarpsnoparken]] ved [[Frognerkilen]] (1934).

Fra 1915 har kommunen opparbeidet [[Akerselva]]s bredder som turområde og park, først med [[Theodor Kittelsens plass (Oslo)|Theodor Kittelsens plass]] og områdene rundt [[Nybrua i Oslo|Nybrua]] og [[Ankerbrua]], som var ferdig rundt 1920. Området fra Nybrua til [[Østre Elvebakke (Oslo)|Østre Elvebakke]] sto ferdig i 1937. En strekning ved [[Brekkedammen]] øverst i elveløpet ble parklagt i 1930-årene.

Ekeberg ble anlagt som naturpark i løpet av mellomkrigstiden, og sto ferdig i 1948 som et stort område for lek og idrett.

=== Frognerparken med Vigelandsanlegget ===

[[Fil:Frognerpark water.jpg|thumb|Frognerparken i dag. Her Frognerdammen{{Byline|Stan Shebs}}]]

[[Frognerparken]] består av jordveien til den gamle [[Akergårdene|Akergården]] [[Frogner Hovedgård]]. Herregårdsbygningene ligger i parkens sørlige del.

Under første verdenskrig ble Frogner, i regi av det nye Parkvesenet fra 1916, brukt til dyrking av mat, særlig var potetavlingene store. I første del av mellomkrigstiden ble mye av Frognerparken opparbeidet. Fonteneanlegget var første del av Vigelandsanlegget, påbegynt etter vedtak i 1924. Frem til begynnelsen av 1950-årene foregikk arbeidet på den 850 meter lange, storslåtte skulpturparken med barokt preg. Gjennom 1920- og 30-årene var det sterke konflikter om utforming av Frognerparken og skulpturanlegget, blant annet om hovedaksen skulle gå øst-vest eller nord-syd. Monolitten ble reist som en granittblokk i 1928 og tre steinhuggere arbeidet til 1942, da skulpturen på 200 tonn og 17 meters høyde ble avduket.