Redigerer Oslo-Filharmonien (avsnitt)

===1979&ndash;2002 : Jansons-perioden===
[[File:Mariss jansons.jpg|thumb|Mariss Jansons var Oslo-Filharmoniens sjefdirigent fra 1979 til 2002 og hadde stor betydning for orkesterets økte anseelse utenfor Norge{{Byline|Ericoides}}]]
Mariss Jansons dirigerte Oslo-Filharmonien første gang i oktober 1975. Kjemien mellom orkester og dirigent var upåklagelig fra første stund, og Jansons skal veldig tidlig ha blitt vurdert som en mulig framtidig sjefdirigent for Oslo-Filharmonien. Idéen ble luftet for Jansons i 1976 og interessen var gjensidig.<ref name="Sjefdirigenter"></ref> Før Jansons kunne tiltre sesongen 1979&ndash;80 måtte kontraktsforhandlingene via [[sovjet]]iske myndigheter, og Jansons måtte forplikte seg til ikke å spille med sovjetiske avhoppere.<ref name=Fidjestøl/> Første konsert som sjefdirigent fant sted 26. september 1979 med kongefamilien til stede. Konserten markerte orkesterets 60-årsjubileum, og som hovedverk på programmet sto Tsjajkovskijs ''Symfoni nr. 4''. Det var også på denne tiden orkesteret skiftet navn fra ''Filharmonisk Selskaps Orkester'' til ''Oslo Filharmoniske Orkester''. 

Jansons hadde høye kunstneriske ambisjoner både på egne og orkesterets vegne. Han ønsket å gjøre Oslo-Filharmonien til et europeisk topporkester. Dette ville i første omgang kreve at orkesteret fikk en standard symfoniorkesterbesetning på minst 96 musikere fra de 81 musikerne orkesteret hadde i 1979.<ref>{{Kilde avis|url= |tittel=Filharmonisk Selskaps Orkester er 60 år: Direktesending fra jubileumskonserten|utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Vikdal, Berit|dato =1979-09-21  |side=8|arkivurl=|arkivdato=}}</ref>  Jansons hadde også en klar visjon for hvordan han skulle skaffe Oslo-Filharmonien internasjonal anerkjennelse: dels skulle det skje gjennom utstrakt turnévirksomhet i utlandet og dels gjennom plateinnspillinger.<ref name="Sjefdirigenter"></ref>  Da Jansons og orkesteret gjorde sin første utenlandsturné til [[England]] i 1982 var orkesteret et relativt ubeskrevet blad. Men da de returnerte i 1984 var interessen stor, og konsertene fikk strålende omtale i britisk presse. Turnéen falt sammen med utgivelsen av Tsjajkovskijs ''Symfoni nr. 5'' på platemerket ''Chandos'' høsten 1984, som vakte betydelig internasjonal oppmerksomhet og var starten på orkesterets platesuksess på Chandos og senere EMI. Året etter fulgte Jansons og orkesteret opp med en turné til [[Tyskland]], [[Sveits]] og [[Østerrike]], med en konsert i et utsolgt Musikverein i [[Wien]] som høydepunkt. Konserten var meget vellykket og anmelderne i pressen i Wien kunne konstatere: «Et meget godt orkester»<ref>{{Kilde avis|url= |tittel=Filharmonien: Kritikerros i Wien |utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Plesner, Ragnhild|dato =1985-12-5  |side=40|arkivurl=|arkivdato=}}</ref> Turnésuksessen fortsatte med en [[USA]]-turné i 1987 og en [[Japan]]-turné i 1988.

I løpet av sine 10 første år som sjefdirigent oppnådde Jansons målet om å sette Oslo-Filharmonien på verdenskartet. Men i et intervju i [[Aftenposten]] i forbindelse med tiårsjubileet uttalte Jansons at det ennå var et stykke igjen til det absolutte toppnivået: «Klangen må bli rikere, større – da trenger vi også flere musikere, vi er 99, vi må bli 110, først da er jeg fornøyd! – og vi må spille mer briljant, mer virtuost. Når forarbeidet har vært grundig, kan orkesteret spille virtuost i dag. Men virtuositet er ennå ikke blant orkestrets sterke sider, og det er nødvendig for å hevde seg i teten.»<ref>{{Kilde avis|url= |tittel=10 år med MARISS |utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Plesner, Ragnhild|dato =1989-11-8  |side=47|arkivurl=|arkivdato=}}</ref> Videre trakk Jansons fram to hovedutfordringer: for det første var musikernes lønninger for lav til å trekke til seg de største unge talentene, dernest måtte noe gjøres med den dårlige akustikken i [[Oslo Konserthus|Konserthuset]]. 

Blant høydepunktene på 1990-tallet hører residensuken i Wiens prestisjetunge Musikverein-sal i 1997, der Oslo-Filharmonien fikk spille fem kvelder på rad, et privilegium kun forbeholdt et fåtall orkestre i verden. Oslo-Filharmonien ble i løpet av denne uken møtt med stående ovasjoner og gode anmeldelser kveld etter kveld, og mange av Oslo-Filharmoniens musikere rangerer dette som et høydepunkt i deres tid med orkesteret.<ref name="Sjefdirigenter"></ref>

I februar 2000 kunngjorde Jansons at han hadde besluttet seg for å trekke seg som sjefdirigent for Oslo-Filharmonien i protest mot de dårlige arbeidsforholdene i Oslo Konserthus.<ref name=arbeidsforhold>{{Kilde avis|url= |tittel=Sjefdirigent Mariss Jansons lei av arbeidsforholdene i Konserthuset : Trekker seg i protest |utgiver=Aftenposten|besøksdato=|forfatter=Utler, Knut|forfatter2=Jensen, Finn Robert|dato =2000-2-12  |side=11|arkivurl=|arkivdato=}}</ref>  Jansons dirigerte sin siste konsert i Oslo Konserthus den 30. mai 2002 med Mahlers ''Symfoni nr. 3'' på programmet, og han så seg aldri tilbake. Orkesteradministrasjonen forsøkte flere ganger å lokke Jansons tilbake som gjesterdirigent, blant annet til 100-årsjubileet i 2019, men det lyktes aldri. I et sjeldent NRK-intervju i 2017 fortalte Jansons at han i 2002 følte forholdet til politikerne og landet var ødelagt og at han fortsatt 15 år senere følte det som et nederlag at han aldri fikk gehør for sitt krav om bedre arbeidsforhold for musikerne.<ref>{{Kilde www|url= |tittel=Sjefdirigenten: Mitt forhold til Norge er ødelagt|utgiver=nrk.no|besøksdato=2022-1-16|forfatter=Staude, Tone|dato =2017-8-25  |side=|url=https://www.nrk.no/kultur/stjernedirigenten_-mitt-forhold-til-norge-er-odelagt-1.13656138|arkivdato=}}</ref>

:Se spesialartikkel: [[Sommerkonsert i Holmenkollen]]
En populær tradisjon i Jansons periode var de årlige [[Sommerkonsert i Holmenkollen|sommerkonsertene i Holmenkollen]], som var et samarbeid mellom Oslo-Filharmonien, [[NRK]] og [[Skiforeningen]]. Konsertene gikk av stabelen fra 1983 til 2002 og ble TV-overført til store deler av [[Europa]]. Jansons dirigerte selv konsertene 1983&ndash;1988 og 1993.