Redigerer Oslo (avsnitt)

=== Hovedstaden Christiania ===
{{se også|Murbyen (Oslo)}}
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2009113013003-7.jpg|miniatyr|Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1889)]]
Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, ble Christiania hovedstad i den selvstendige staten Norge.<ref>{{Kilde www|url=http://denstoredanske.dk/Geografi_og_historie/Norge_og_Sverige/Oslo/Oslo|tittel=Oslo {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|besøksdato=2019-09-20|språk=da|verk=denstoredanske.dk}}</ref> Ved [[riksforsamlingen på Eidsvoll]] ble det ikke uttrykkelig fastsatt hvor landets hovedstad skulle være. [[Nicolai Wergeland]]s forslag nevnte at Stortinget skulle ha sine møter i Christiania og underforstått at dette var hovedstaden. Mangelen på videre diskusjon tyder på at det for forsamlingen på Eidsvoll var selvsagt at Christiania var eller skulle være hovedstad. Christiania var på den tiden ikke en storby, den var på størrelse med Trondheim og halvparten så stor som Bergen. Drammen var landets største eksporthavn, Bergen var generelt den viktigste handelsbyen og Trondheim var det tradisjonelle kirkelig sentrum. [[Christian Fredrik]] selv anså Bergen som det meste passende møtested for Stortinget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-082|tittel=§ 68 {{!}} Grunnloven|besøksdato=2022-09-30|forfattere=Nora Naguib Leerberg|redaktører=Ola Mestad og Dag Michalsen|språk=no|verk=Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814–2020|sitat=I Oslo Bys Historie hevdes det at Christiania ble rikets hovedstad ved kongevalget 17. mai 1814, ettersom det var da Norge ble et selvstendig rike med eget styre og det var her Kongen befant seg. Novembergrunnloven endret ikke på dette.51 Men under riksforsamlingen på Eidsvoll ble det aldri spesifikt uttrykket hvor i landet riket skulle styres fra.|doi=10.18261/9788215054179-2021-082}}</ref>[[Fil:City of Christiania (JW Edy plate 49).jpg|miniatyr|Christiania fra Ekeberg anno 1800<br />[[Akvatintetsning|Akvatint]] av [[John William Edy]]]]Før [[riksforsamlingen på Eidsvoll]] snakket man om flere hovedsteder i Norge, stiftshovedstedene Christiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim som var hovedbyene i hver landsdel og hvert bispedømme. Ifølge historiker Jacob Maliks innebar grunnloven en sentralisert enhetsstat der makten ble samlet i Christiania.<ref>{{Kilde avis|tittel=Slik ble Oslo hovedstaden|avis=universitetsavisa.no|url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/article40265.ece|besøksdato=2018-09-26|etternavn=Mikkelsen|fornavn=Solveig|dato=2014-04-03|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180926205528/https://www.universitetsavisa.no/forskning/article40265.ece|url-status=død}}</ref> Før 1814 var det til dels ulik lovgivning for [[stiftamt]]ene, militæret var i organisert omkring stiftshovedstedene, og der var også forvaltningen av offentlige finanser som fikk tilsyn direkte fra København. Fra stiftoverretten kunne det ankes direkte til Høiesterett i København. Med unntak av [[Zahlkassen]] ble ingen sentrale institusjoner i Norge opprettet før 1814. Da det ble fremmet ønske om eget universitet i Norge var Kristiansand, Kongsberg (der [[Bergseminaret]] allerede var), Kristiania og Hamar aktuelle. [[Stattholdere i Norge|Stattholderembetet]] ble nedlagt i 1771. Ifølge [[Knut Mykland]] hadde Norge ved inngangen til 1800-tallet ikke en egen sentraladministrasjon. Stiftamtene var den viktigste administrative funksjonen og disse regionene var relativt avsondret fra hverandre.<ref>Maliks, J. (2012). [https://www.idunn.no/heimen/2012/01/grunnloven_og_regionene_hegemoni_kontinuitet_og_brudd Grunnloven og regionene: hegemoni, kontinuitet og brudd]. ''Heimen'', 49(01), 13–21.</ref>[[Fil:Monet banks fjord christiania 1895.jpg|miniatyr|''Fjord à Christiania'', av [[Claude Monet]] (1895).]]I 1800 var København Norges hovedstad, men Christiania og Bergen var større enn noen danske provinsbyer. Medregnet forstedene hadde Christiania vel {{formatnum:12000}} innbyggere i 1814, mens Bergen hadde {{formatnum:17000}}, og København til sammenligning over {{formatnum:100000}} innbyggere.<ref name="Kjeldstadli">{{ Kilde bok | forfatter = Kjeldstadli, Knut | utgivelsesår = 1995 | tittel = Oslo - spenningenes by: oslohistorie | isbn = 8253017456 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408121 | side = }}</ref> De neste byene i selve Danmark var Helsingør, Odense, Ålborg, Randers og Århus med hver {{formatnum:5000}}–{{formatnum:6000}} innbyggere, og i [[hertugdømmene]] Flensborg med {{formatnum:13000}}, Altona med {{formatnum:23000}}, Kiel og Rendsborg med hver {{formatnum:7000}} og Glückstadt med {{formatnum:5000}}.

Under Napoleonskrigene fra 1807 ble sjøveien mellom Norge og Danmark utrygg. For å ivareta styringen av Norge i kongens sted ble en regjeringskommisjon og en del andre offentlige organer satt opp i Christiania under ledelse av prins [[Christian August]]. [[Herman Wedel-Jarlsberg]] og [[Enevold Falsen]] kom også inn i kommisjonen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Eidsvoll 1814: hvordan grunnloven ble til | isbn = 8209105418 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091301020 | side = }}</ref> Riksforsamlingen bestemte at stortinget skulle møtes i rikets hovedstad, uten å angi navnet på byen. [[Nicolai Wergeland]] foreslo «Christiania Bye» i stedet for Rigets Hovedstad i § 68.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Det Norske Storting gjennom 150 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050200011 | side = }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Grunnloven fra 1814|avis=Stortinget|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/|besøksdato=2018-09-26|dato=2014-03-12|språk=nb-NO}}</ref>

Statsadministrasjonen og de nasjonale institusjonene som ble etablert skapte forutsetningene for ny vekst. Offentlige tjenestemenn med god kjøpekraft og oppbygging av nasjonale institusjoner med sine bygninger stimulerte etterspørselen.<ref name="Kjeldstadli" /> En enda sterkere vekstfaktor var industrialiseringen som for alvor skjøt fart etter 1840. [[19. århundre|1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate|Universitetsbygningene]], [[Stortingsbygningen]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. De offentlige bygningene vest for Kvadraturen ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]] i 1838, med [[Karl Johans gate]] som hovedakse. Kvartalene her trakk til seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i [[villa]]strøk som [[Homansbyen]]. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk samtidig langs [[Akerselva]] på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom [[østkant og vestkant i Oslo|østkant og vestkant]] som siden har kjennetegnet byen.{{tr}} På slutten av 1830-årene passerte Christiania Bergen som landets største by. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til funksjonen som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som hovedstadsfunksjonen medførte.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2010 | tittel = St. Hallvard: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo Byes Vel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015021681057_001 | side = }}</ref>

I andre halvdel av 1800-tallet vokste nye bydeler frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker#Aker herred|Aker kommune]] med {{formatnum:9551}} innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker (med {{formatnum:18970}} innbyggere) overført til hovedstaden. Bakgrunnen for disse [[Byutvidelser i Oslos historie|byutvidelsene]] var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av det som i dag kalles [[Murbyen (Oslo)|murbyen]] med leiegårder ble reist. Etter [[Kristianiakrakket|krakket i 1899]] falt byggeaktiviteten sterkt, og fra 1905 ble det nesten stillstand frem til [[1910]]/[[1911]], da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1414-christiania-hovedstaden.html «Christiania – hovedstaden»]. Hentet 19. des. 2016.</ref>