Redigerer Orden (utmerkelse) (avsnitt)

===Tildeling===

Ordeners status beror delvis på deres eksklusivitet, det vil si at ordenen ikke blir forholdsvis mange til del. Dette skiller ordener fra belønnings- eller fortjenstmedaljer, som tildeles langt flere og som regnes som en æresbevisning, men generelt av lavere status enn ordener. Ordener kan imidlertid også være underordnet medaljer og utmerkelser i status. Dette gjelder særlig for militære utmerkelser vunnet i krig. Tildeling av ordener er begrenset til særlig viktige personer, eksempelvis i kraft av stilling, embete, arbeide eller særlig innsats. Inflasjon i tildeling reduserer ordenens status og anseelse. Noen ordener kan ha begrensninger på antallet medlemmer. Dette gjelder særlig enklassige ridderordener, som eksempelvis [[Hosebåndsordenen]] med sine maksimalt 24 medlemmer, men også ordener med flere klasser kan ha begrensninger på antallet utnevnelser til hver grad, slik tilfelle eksempelvis er i den portugisiske [[Santiago av sverdets orden]]. Ordeners klasser er tilsvarende forbundet med økende status, der de laveste klasser tildeles hyppigere enn de øverste klasser. 

Enkelte ordener tildeles i hovedsak utenlandske [[statsoverhode]]r og disse anses som særlig fornemme. [[Ordenen det gylne skinn]] har eksempelvis kun hatt 20 ridderutnevnelser siden [[1977]]. Andre ordener tildeles også hovedsakelig utenlandske borgere og inngår som en del av et lands [[diplomati]]ske virkemidler, eksempelvis slik at tildeling skjer i forbindelse med [[statsbesøk]] eller for å hedre fremmede borgeres innsats for å fremme økonomiske, kulturelle eller sosiale forbindelser mellom to land. Mange land deler en internasjonal praksis der det tildeles ordener for diplomatisk tjeneste og der tildeling følger mer eller mindre automatisk etter et bestemt antall tjenesteår. I diplomatisk sammenheng forekommer det også at ordener tildeles i forholdsvis stort antall i forbindelse med [[statsbesøk]]. Den [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden|norske fortjenstordenen]] er en orden som har en slik tildelingspraksis.

Tildeling av orden skjer ved ordensherre eller [[Stormester (orden)|stormester]], som regel [[statsoverhode]]t eller en annen viktig person utnevnt av denne. Normalt foregår det imidlertid først en vurdering av aktuelle mottakere i et eget ''ordensråd'', en komité eller lignende.<ref>«Ordeners formål og tildeling» i Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: ''Europæiske ordner i farver'', København: Politikens forlag, 1966, s. 12–14.</ref> Dette for at tildelingen ikke skal skje i strid med de rådende [[politisk]]e oppfatningene i landet. Ordningen for nominasjon til orden kan variere. I noen tilfeller er tildeling helt ordensherrens eller stormesterens avgjørelse, i andre tilfeller er det åpent for nominasjon fra allmennheten. Det vil da utformes en innstilling i ordensrådet. I mange tilfeller vil et lands regjering ha et avgjørende ord med hensyn til hvem som skal utnevnes til orden. Selve overrekkelsen kan skje ved ordensherre eller stormester selv, ved en av ordenens embetsmenn eller en annen representant for ordensherre eller stormester.

Enkelte lands ordener kan også tildeles kollektiver. Dette var vanlig i [[Sovjetunionen]], der militære avdelinger, bedrifter, byer og kommunale enheter kunne bli ordener til del.

[[Fil:First family and Elizabeth II 2007 (outside).jpg|miniatyr|Det britiske kongeparet på statsbesøk hos [[USA]]s president i [[Det hvite hus]], 2007. Kongeparet bærer ordener, presidentparet ikke. Det blå båndet er [[Hosebåndsordenen]]s ordensbånd.{{Byline|Eric Draper}}]]

I noen land har tildeling av ordener blitt begrenset eller delvis avskaffet. I noen tilfeller fordi ordenstildeling har vært et kongelig privilegium som har blitt avskaffet i forbindelse med begrensning av kongehusets makt. Imidlertid har de fleste land, også republikker, et ordensvesen og slike eksisterer uavhengig av rådende ideologi. Eksempelvis hadde de kommunistiske land ordensvesen, i de fleste tilfeller nyinnstiftet, ordnet og tildelt etter de rådende politiske idealer. 

Unntaket med hensyn til ordensutdeling og mottak av ordener er [[USA]], der det ikke eksisterer statlige ordener og der statsoverhodet som hovedregel heller ikke mottar fremmede lands ordener i forbindelse med statsbesøk. Dersom presidenten har mottatt en orden, så er det ikke tradisjon for at denne bæres. Republikanske eller egalitære holdninger kan også medføre at enkeltpersoner avstår fra å motta orden.<ref>I norsk sammenheng behandles dette av Rolf Normann Torgersen: ''Ordener'', Oslo: Nye Atheneum, 1987, s. 158–173.</ref> Dette har i særdeleshet vært aktuelt for medlemmer av [[arbeiderbevegelsen]]. Tilsvarende avvisning av ordensvesenet finnes blant liberal-radikale. Noen steder, som i de tyske [[Hansaforbundet|hansastedene]], går dette tilbake til borgerskapets avvisning av fyrstelige nådesbevisninger på bakgrunn av byenes frie forfatning. Dette er bakgrunnen for at tyske delstater som [[Hamburg]] og [[Bremen]] fortsatt ikke har egne ordener, slik de fleste andre tyske delstater har, og at borgere av disse to hansabyene heller ikke pleier å motta orden tildelt av andre. 

I Sverige ble tildeling av ordener innskrenket av ordensreformen av 1973.<ref>[http://www.riksdagen.se/webbnav/index.aspx?nid=3911&bet=1974:768 «Ordenskungörelse (1974:768)»], ''Svensk författningssamling (SFS)'', Utfärdad: 1974-12-06, Omtryck: SFS 1995:1025 og Frederik Löwenhielm: «Belöningar och utmärkelsetecken» i Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden, 1748–1998'', Stockholm: Kungl. Maj:ts Orden, 1998, s. 52–55.</ref> Fra da av tildeles ikke lenger svenske ordener landets egne borgere, da med unntak av medlemmer av [[Huset Bernadotte|landets kongehus]]. [[Serafimerordenen]] og [[Nordstjerneordenen]] tildeles nå kun utlendinger. [[Vasaordenen]] og den militære [[Sverdordenen]] utdeles etter 1975 ikke i det hele tatt.<ref>Ordnene regnes som hvilende, ikke avskaffet. [http://www.royalcourt.se/monarkinhovstaterna/densvenskamonarkin/ordnar/vasaorden.4.7c4768101a4e888378000857.html «Vasaorden»] {{Wayback|url=http://www.royalcourt.se/monarkinhovstaterna/densvenskamonarkin/ordnar/vasaorden.4.7c4768101a4e888378000857.html |date=20081010064340 |df=iso }},  Kungl. Hovstaterna.</ref> Fra andre land kjenner en til at ordener som er avskaffet eller opphørt, senere kan gjenopplives og fornyes.<ref>Dette har skjedd i land som Estland, Romania og Russland, se Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006.</ref>