Redigerer Operasjon Barbarossa (avsnitt)

== Den tyske invasjonsstyrken ==

{{Tekstboks
|overskrift=Katastrofens bakgrunn
|Den britiske historikeren [[Ian Kershaw]] hevder at den sentrale grunnen til at det sommeren og høsten 1941 gikk katastrofalt dårlig for Den røde armé var de massive utrenskningene den sovjetiske diktatoren [[Josef Stalin]] fikk gjennomført under [[den store terroren]] mot slutten av 1930-årene. I 1937–1938 ble over 30 tusen offiserer enten arrestert eller fjernet, av de ble over 22 tusen skutt. De høyeste offiserene ble hardest rammet. Av de 101 medlemmene av den øverste militære ledelsen i Sovjetunionen, ble 91 arrestert og 80 skutt. Kunnskapen som gikk tapt tok tid å erstatte.<ref>Kershaw 2009, s. 296–297, 346</ref>|align=right}} 

22. juni 1941 stod 3&nbsp;050&nbsp;000 tyske soldater (samt ytterligere 67&nbsp;000 tyske soldater på [[Nordkalotten]]), den største invasjonsstyrken noen gang samlet, klare til å angripe [[Sovjetunionen]].

Disse styrkene var fordelt og inndelt slik:

* [[Armégruppe nord]] ([[Wilhelm Ritter von Leeb]]): 26 divisjoner, 3 sikkerhetsdivisjoner
* [[Armégruppe sentrum]] ([[Fedor von Bock]]): 47 divisjoner, 1 forsterket regiment, 3 sikkerhetsdivisjoner
* [[Armégruppe syd]] ([[Gerd von Rundstedt]]): 38 divisjoner, 1 brigade, 3 sikkerhetsdivisjoner
* OKHs reserve: 24 divisjoner, 2 panserdivisjoner, 1 bergdivisjon, 1 motorisert divisjon, 1 motorisert brigade

Totalt: 148 divisjoner, 2 brigader, 1 regiment

I tillegg var ytterligere 3 tyske divisjoner og 1 SS-brigade satt ut ved den finsk-sovjetiske grensen, hvor det også stod 14 finske divisjoner ({{formatnum:500000}} soldater) som skulle delta i invasjonen. Helt i sør, ved den rumensk-sovjetiske grensen, bidro Romania med 12 divisjoner, én panserdivisjon og 6 spesialbrigader (totalt {{formatnum:150000}} soldater). Disse skulle settes inn i angrepet sammen med den tyske 11. armé. Senere skulle også Italia, Ungarn og Slovakia sende styrkebidrag til krigen. Spania stilte til rådighet den «Blå divisjon» (navnet kom av at [[falangist]]enes farge var mørkeblå), bestående av {{formatnum:18694}} frivillige. Av de utenlandske bidragsyterne var det dog kun den finske hæren samt den spanske kontingenten som holdt en god stridsmessig standard.   
 
Langs grensen hadde den tyske hæren utplassert {{formatnum:3350}} stridsvogner, 250 selvdrevne kanoner, {{formatnum:7184}} kanoner og {{formatnum:600000}} kjøretøyer. Luftwaffe stilte med {{formatnum:2770}} fly, mens 273 jagerfly ble satt i beredskap for å beskytte Tyskland mot sovjetiske bombeangrep. Den totale styrken Wehrmacht hadde samlet ved den tysk-sovjetiske demarkasjonslinjen, utgjorde 73 prosent av hæren og 65 prosent av Luftwaffe.

I sin angrepsordre uttalte [[Adolf Hitler]]: «I dette øyeblikk fullbyrdes den oppmarsj som i utstrekning og omfang er den største verden noen gang har sett.»<ref>Bjørn Westlie: ''Fars krig'', forlaget Aschehoug, Oslo 2008, ISBN 978-82-03-29125-8</ref>