Redigerer Olympiske leker (avsnitt)

== Den olympiske bevegelse ==
{{Utdypende|Den internasjonale olympiske komité}}
Den olympiske bevegelse omfatter et stort antall nasjonale og internasjonale idrettsorganisasjoner og forbund, anerkjente mediepartnere, samt utøvere, funksjonærer, dommere og andre personer og institusjoner som godtar å overholde reglene nedfelt i [[det olympiske charter]].<ref>
{{Cite web
| url=http://www.olympic.org/uk/organisation/index_uk.asp 
| title=The Olympic Movement 
| publisher=International Olympic Committee 
| accessdate=2. mai 2009
|language=engelsk}}</ref> 
{|align="right" cellpadding="10" style="background-color:#EEEECC; width:300px; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 90%;"
|'''<u><big>Norske medlemmer av IOK</big></u>'''
* [[Henrik August Angell|Henrik Angell]] (1905–1907)
* [[Thomas Thomassen Heftye|Thomas Heftye]] (1907–1908)
* [[Johan Sverre (idrettsleder)|Johan Sverre]] (1908–1927)
* [[Thomas Fearnley (1880–1961)|Thomas Fearnley]] (1927–1950)
* [[Olav Christian Ditlev-Simonsen|Olav Ditlev-Simonsen]] (1948–1966)
* [[Jan Staubo]] (1966–2000)
* [[Olaf Poulsen]] (1992–1994)
* [[Gerhard Heiberg]] (1994–2017) 
* [[Kristin Kloster Aasen]] (2017–)
'''<u><big>Norske utøverrepresentanter i IOK</big></u>'''
* [[Johann Olav Koss]] (1998–2002)
* [[Ådne Søndrål]] (2002–2006)
* [[Ole Einar Bjørndalen]] (2014–2016)
* [[Astrid Uhrenholdt Jacobsen]] (2021–)

|}
Den olympiske bevegelse er sammensatt av tre hovedelementer:

* Internasjonale idrettsforbund er de styrende organer som fører tilsyn med en idrett på internasjonalt nivå. For eksempel er Fédération Internationale de Football Association ([[FIFA]]) forbundet for fotball, og [[Fédération Internationale de Volleyball]] det internasjonale styrende organ for [[volleyball]]. Det er for tiden 35 idrettsforbund i den olympiske bevegelsen, som hver representerer en av de olympiske idrettene.<ref>{{Cite web 
 |title=For the Good of the Athletes 
 |publisher=The Beijing Organizing Committee for the Games of the XXIX Olympiad 
 |date=31. oktober 2007 
 |url=http://en.beijing2008.cn/news/official/ioc/n214186786.shtml 
 |accessdate=4. februar 2009 
 |language=engelsk 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090123170335/http://en.beijing2008.cn/news/official/ioc/n214186786.shtml 
 |archivedate=2009-01-23 
 }} {{Kilde www |url=http://en.beijing2008.cn/news/official/ioc/n214186786.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-12 |arkiv-dato=2009-01-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090123170335/http://en.beijing2008.cn/news/official/ioc/n214186786.shtml |url-status=yes }}</ref>
* [[Nasjonal olympisk komité|Nasjonale olympiske komiteer]] (NOK) representerer og regulerer den olympiske bevegelse innenfor de enkelte land. For eksempel er [[Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité|Norges olympiske komité]] (NOK) Norges nasjonale komité. Per 2016 er 206 nasjonale olympiske komitéer anerkjent av IOC.<ref>{{Kilde www|url=https://www.olympic.org/national-olympic-committees|tittel=National Olympic Committees (NOC)|besøksdato=2016-08-07|forfattere=|dato=2016-07-11|forlag=IOK}}</ref>
* Organisasjonskomiteer for OL (OCOG) har ansvar for organisering av de enkelte OL-arrangementer. De oppløses etter hver olympiade, og sluttrapporten blir levert til IOK.<ref>
{{Cite web
|url=http://www.olympic.org/ioc-governance-organising-committees
|title=Organising Committees for the Olympic Games 
|publisher=Olympic Games
|accessdate=18. juli 2012
|language=engelsk}}</ref>

Som paraplyorganisasjon for den olympiske bevegelse er [[Den internasjonale olympiske komité]] (IOK) ansvarlig for valg av vertsby, føring av tilsyn med planleggingen av OL, oppdatering og godkjenning av det sportslige programmet, og forhandling om sponsing og kringkastingsrettigheter.<ref>
{{Cite web
 |url=http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_843.pdf 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110429054311/http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_843.pdf 
 |archivedate=2011-04-29 
 |title=Roles and responsibilities during the Olympic Games 
 |date=februar 2008 
 |publisher=International Olympic Committee 
 |pages=1–2 
 |accessdate=2. mai 2009 
 |language=engelsk 
 |url-status=dead 
}}</ref> IOK har hovedkontor i [[Lausanne]] i [[Sveits]]. Komiteen ledes av et arbeidsutvalg på 15 personer, som står for den daglige driften, med IOK-presidenten i spissen. Den nåværende presidenten er [[Thomas Bach]] fra [[Tyskland]]. Den høyeste myndigheten er den årlige IOK-kongressen, hvor IOK-medlemmene (maksimalt 115), som er valgt for åtte år av gangen, tar de store beslutningene – først og fremst om valg av vertsbyer til kommende leker.

IOK-medlemmene tilhører en av fire kategorier: 
* Generelle medlemmer – høyst én fra hvert land og maksimalt 70 i alt
* Aktive atleter, som velges av sine kolleger – høyst 15
* Ledere av internasjonale organisasjoner for enkeltidretter – høyst 15
* Ledere av nasjonale olympiske komiteer – høyst 15

[[Fransk]] og [[engelsk]] er de offisielle språkene i den olympiske bevegelse. De andre språkene som brukes under de enkelte OL, er språket i vertslandet (eller språkene dersom et land har mer enn ett offisielt språk bortsett fra fransk eller engelsk). Hver proklamasjon (som kunngjøringen av hvert land under paraden av nasjoner i åpningsseremonien) uttales på disse tre (eller flere) språk, eller to hvis vertslandet er engelsk- eller fransktalende.

IOK har eneretten til de olympiske begivenheter og symboler.

=== Omstridt ===
[[Fil:Juan Antonio Samaranch DF-ST-01-00128.JPEG.jpg|thumb|upright|[[Juan Antonio Samaranch]] var president i IOK 1980–2001]]
IOK har ofte blitt kritisert for å være en umedgjørlig og lite gjennomsiktig organisasjon, med flere medlemmer i komiteen valgt på livstid. [[Avery Brundage]] var president i litt over 20 år, og i løpet av hans tid beskyttet han OL fra politisk engasjement. Han ble anklaget for [[rasisme]], for sin håndtering av [[apartheid]]problematikken med [[Sør-Afrika under OL|den sørafrikanske delegasjonen]] og [[antisemittisme]]. Under formannskapet til [[Juan Antonio Samaranch]] ble komiteen anklaget for [[nepotisme]] og korrupsjon.<ref>
{{Cite news
 |title=Samaranch Defends Nominating Son for IOC Post 
 |publisher=CBC Sports 
 |date=18. mai 2001 
 |url=http://www.cbc.ca/olympics/story/2001/05/18/ioc010516.html 
 |accessdate=4. februar 2009 
 |language=engelsk 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081205190231/http://www.cbc.ca/olympics/story/2001/05/18/ioc010516.html 
 |archivedate=2008-12-05 
 |url-status=dead 
}}</ref> Hans bånd til [[Spania under Franco|Franco-regimet]] i Spania var også en kilde til kritikk.<ref>
{{Cite news
|title=Olympics:Barcelona Profile; Samaranch, Under the Gun Shoots Back
|last=Riding
|first=Alan
|date=30. juni 1992
|work=The New York Times
|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E0CE3DB173FF933A05755C0A964958260
|accessdate=30. januar 2009 
|language=engelsk}}</ref>
[[Fil:Siege cio.jpg|thumb|left|[[IOK]]s hovedkontor i [[Lausanne]]]]
I 1998 ble det avdekket at flere IOK-medlemmer hadde tatt imot bestikkelser fra medlemmer av [[Salt Lake City]]s budkomité for vertskap til [[Vinter-OL 2002]] for å sikre at deres stemmer ble avgitt til det amerikanske budet. IOK igangsatte en etterforskning som førte til at fire medlemmer trakk seg og seks andre ble utvist. Skandalen satte igang ytterligere reformer som endret måten vertsbyene blir valgt, for å unngå lignende saker i fremtiden.<ref>
{{Cite news
|title=Judge Drops Olympic Bid Case
|work=Los Angeles Times
|last=Abrahamson
|first=Alan
|date=6. desember 2003
|url=http://articles.latimes.com/2003/dec/06/sports/sp-saltlakecity6
|accessdate=21. mars 2009 
| language=engelsk}}</ref>

Dokumentaren ''Panorama: Buying the Games'', som ble sendt på [[BBC]] i august 2004, undersøkte mottak av bestikkelser i anbudsprosessen for [[Sommer-OL 2012]].<ref name="Buying the Games">{{Cite news
| title=Buying the Games 
| last=Rowlatt 
| first=Justin 
| publisher=BBC 
| date=29. juli 2004 
| url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/programmes/panorama/3937425.stm 
| accessdate=16. april 2009 
|language=engelsk}}</ref> Den hevdet at det var mulig å bestikke IOK-medlemmer til å stemme på en bestemt kandidatby. Etter å ha blitt slått med knapp margin i budrunden for Sommer-OL 2012 anklaget [[Paris]]' ordfører [[Bertrand Delanoë]] spesifikt den britiske statsministeren [[Tony Blair]] og Londons budkomité (ledet av tidligere OL-mester [[Sebastian Coe]]) for å bryte budreglene. Påstanden ble aldri etterforsket fullt ut.

[[Vinter-OL 2006#Utvelgelsen|Budrunden]] til vinter-OL i 2006 ble også omgitt av kontrovers. Et fremtredende IOK-medlem, [[Marc Hodler]], sterkt forbundet med det rivaliserende budet til den sveitsiske byen [[Sion (Sveits)|Sion]], kom med beskyldninger om bestikkelser av IOK-tjenestemenn fra medlemmer i Torinos organisasjonskomité. Disse beskyldningene førte til en omfattende etterforskning. Beskyldningene kom også til å vende mange IOK-medlemmer bort fra Sions bud og de hjalp potensielt Torino til å sikre vertskapet.<ref>
{{Cite news
|first=Howard
|last=Berkes
|title=How Turin got the Games
|publisher=National Public Radio
|date=7. februar 2006 
| url=http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=5195274
|accessdate=4. februar 2009 
|language=engelsk}}</ref>