Redigerer Ole Snefjellå (avsnitt)

== Etter krigen ==

Etter andre verdenskrig tjenestegjorde Snefjellå som etterretningsoffiser (dels som sjef) i Sjøforsvarskommando i Nord-Norge. Der bygde han etter hvert opp et kystovervåkningsnett bestående av frivillige [[fyrvokter]]e, [[los]]er, [[havnefogd]]er og andre. Formålet med nettet var å følge russisk skipstrafikk langs [[Skipsleia langs norskekysten|norskekysten]]. I perioden 1948–1951 var han med på å bygge ut et etterretningskontaktnett i [[Finnmark]]. Han samarbeidet også med den hemmelige [[paramilitær]]e organisasjonen [[Stay Behind]] spesielt med å legge ut deponier med utstyr.<Ref name="LUND"/> I intervju med tidsskriftet ''[[NÅ]]'' i 1977 nektet han for kjennskap til spionasjevirksomhet i [[Finland]] rettet mot [[Sovjetunionen]] i 1950-årene. Saken ble kjent gjennom [[Svein Blindheim]]s intervju i ''[[Ny Tid]]'' tidligere i 1977.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Nå | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ernst G. Mortensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881902_001 | side = nr 36, s. 26}}</ref>

I forbindelse med [[Lundkommisjonen]]s arbeid kom det frem at han medvirket til å etablere hemmelige våpenlagre i Nord-Norge. Snefjellå forklarte seg til kommisjonen om etterretningsvirksomheten i 1950- og 1960-årene. Ifølge intervju i ''[[Nordlys (avis)|Nordlys]]'' den 9. mai 1996 drev ikke etterretningen med politisk overvåkning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Plasserte våpen, benekter overvåking|avis=Nordlys|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19960509_95_107_1|etternavn=Antonsen|fornavn=Øystein|dato=9. mai 1996|side=36-37}}</ref>