Redigerer Oldtidens Makedonia (avsnitt)

== Institusjoner ==
[[Fil:Verginasun.jpg|thumb|right|''[[Verginasolen]]'', en stjerne med 16 stråler dekker hva som synes å være den kongelige graven til Filip II av Makedonia, avdekket ved arkeologiske undersøkelser i Vergina, Hellas.]]
Den politiske organiseringen av [[kongeriket Makedonia]] var en tredelt pyramide: på toppen var kongen og nasjonen; ved foten, de borgerlige organisasjoner (byene og ''éthnē''); og mellom de to var distriktene. Studiet av disse ulike institusjonene har blitt betydelig forbedret takket være [[epigrafikk]] som har gitt muligheten til å lese og tolke på nytt indikasjoner som er etterlatt i antikkens litterære kilder som [[Titus Livius]] og [[Polybios]]. De viste at de makedonske institusjonene var svært like de greske føderale statene, som [[det aitoliske forbund]] og [[det akhaiske forbund]], hvis enhet ble forsterket av kongens nærvær.

=== Kongen ===
Kongen (Βασιλεύς, ''[[Basileus]]'') ledet den sentrale administrasjonen: han ledet kongedømmet fra dens hovedstad Pella, og i hans kongelige palass var statens arkiv. Han ble hjulpet i utførelsen av arbeidet av den kongelige sekretær (βασιλικὸς γραμματεύς, ''basilikós grammateús''), hvis arbeid var av betydelig viktighet, og av rådet.

Kongen var hærens kommandant, overhode av det religiøse liv, og ledet diplomatiet. Han kunne også inngå avtaler med andre nasjoner, og fram til [[Filip V av Makedonia|Filip V]] også prege mynter.

Antallet sivile tjenere var begrenset: kongen dirigerte kongedømmet hovedsakelig på indirekte vis, støttet seg hovedsakelig gjennom lokale øvrighetspersoner, ''epistatene'', som han hele tiden var i kontakt med.

=== Etterfølgelse ===
Kongelig etterfølgelse i Makedonia var arvelig, systemet fulgte prinsippet av [[primogenitur]], det vil si førstefødselsrett for eldste mannlige arving. Det var også et element av valgordning: når kongen døde måtte hans utvalgte arving, vanligvis men ikke alltid den eldste sønnen, først bli godkjent av rådet og deretter presentert for den lovgivende forsamling for å bli utropt til konge og avlegge troskapseden. 

Slik historien har vist var etterfølgelse til tronen langt fra automatisk. Flere makedonske konger døde en voldsom død uten å ha gjort ordninger for etterfølgelse, eller å ha sikret seg at deres ønsker ville bli respektert. Dette kan bli sett med [[Perdikkas III av Makedonia|Perdikkas III]], drept av [[Illyrere|illyrerne]], [[Filip II av Makedonia|Filip II]] ble myrdet av [[Pausanias (kongemorder)|Pausanias]] av Orestis, [[Aleksander den store]] døde brått av sykdom, og videre. Etterfølgerkriser, særlig fram mot 300-tallet f.Kr. da magnatfamiliene i Øvre Makedonia fortsatt kultiverte ambisjonene om å velte [[argeadedynastiet]] og selv overta tronen.

=== Finanser ===
[[Fil:Pella House atrium.jpg|thumb|right|En atrium eller forhall med mosaikkdekke i Pella.]]
Kongen var den direkte vokteren og administratoren av Makedonias skattekiste og kongens inntekter (βασιλικά, ''basiliká''), tilhørte makedonerne selv. Tributter som kom til kongedømmet ved avtaler fra beseiret folk ble også sendt til makedonerne, ikke kongen. Selv om kongen ikke var regnskapsskyldig for kongedømmets inntekter, var han øyensynlig nødt til å forsvare sin administrasjon ved flere anledninger: [[Arrianos]] forteller at da Aleksanders soldater gjorde mytteri ved byen [[Opis]] i 324 f.Kr. ga Aleksander detaljer fra eiendelene til sin far ved hans død for å bevise at han ikke hadde misligholdt sin forvaltning.

Det er kjent fra [[Titus Livius]] og [[Polybios]] at ''basiliká'' omfattet de følgende inntektskilder:
* Sølv- og gullgruvene, som de ved fjellet [[Pangaion]], var kongens eiendom og som gjorde det mulig for ham å prege mynter, også en enerett hos kongen, og Filip V av Makedonia ga rett til byer og distrikter til prege mynter av mindre verdi som bronse.
* Skogene hvor tømmerhogst var etterspurt i greske byer, særlig for bygging av skip. Det er kjent at Athen hadde kommersiell handelsavtaler med Makedonia på 400-tallet f.Kr. for å importere nok tømmer for å bygge og vedlikeholde krigsflåten.
*De kongelige landeiendommer, områder som var annektert ved erobring, og som kongen utnyttet enten direkte ved en arbeidsstokk av krigsfanger, eller indirekte ved at eiendommene ble leid ut.
* Havneskatt på handel, både import og eksport.

De mest vanlige måten å utnytte disse forskjellige inntektskildene var ved utleie. [[Pseudo-Aristoteles]] har rapportert i ''[[Oeconomica]]'' at [[Amyntas III av Makedonia|Amyntas III]] (eller muligens Filip II) doblet inntektene fra kongedømmets havneskatt ved hjelp av [[Kallistratos fra Aphidnai]] som hadde tatt tilflukt i Makedonia, og da 20 til 40 talenter hver år. For å gjøre dette ble håndteringen av havneskattene hvert år satt ut på anbud. Det er også kjent fra Titus Livius at gruvene og skogene ble leid ut for en fast sum under Filip V, og det synes som om det samme skjedde under argeadedynastiet: via her kommer muligens leiesystemet fra [[ptolemeerdynastiet]]s Egypt.

Med unntak av kongens eiendommer var land i Makedonia frie: makedonere var frie menn og betalte ikke skatt på private eiendommer. Selv ekstraordinære skatter som eksempelvis folk i Athen betalte i krigstid eksisterte ikke i Makedonia. Selv i vanskelige økonomiske tider, som skjedde for Aleksander i 334 f.Kr. og Perseus i 168 f.Kr. skattet ikke monarkene sitt folk, men skaffet seg inntekter ved hjelp av lån, først og fremst fra sine venner, eller økte leieinntektene.

Kongen kunne skjenke ''atelíē'' (ἀτελίη), en fritakelse fra skatt, noe Aleksander gjorde for de makedonske familiene som hadde tap i [[slaget om Granikos]] i mai 334 f.Kr.; de ble unntatt fra å betale tributt for å leie kongelig eiendommer og skatt på handelsvirksomhet.

Ekstraordinære inntekter kom fra krigsbytte som ble delt mellom kongen og hans menn. Både under Filip II og Aleksander var dette en betydelig kilde til inntekter. En betydelig del av de objekter av gull og sølv som ble erobret i løpet av krigstoktene i Europa og Asia ble smeltet ned til blokker og deretter sendt til myntstøperiene i [[Pella]] og [[Amfipolis]] som var de mest aktive på denne tiden: en beregnet andel av det som ble preget under regimet til Aleksander var rundt 13 millioner [[Drakme|tetradrakmer]] i sølv i Amfipolis.

=== Forsamlingen ===
Alle borger-soldatene i kongedømmet kom sammen i offentlige forsamlinger som ble holdt minst to ganger i året, om våren og om høsten, noe som både åpnet og avsluttet sesongene for krigføring.

Disse forsamlingene (''koinê ekklesia'' eller ''koinon makedonôn''), som ble holdt av hæren i krigstider, av folket i fredstider, ble sammenkalt av kongen og spilte en betydelig rolle ved utropingen av en ny kong og rettssaker i hovedstaden. Forsamlingen kunne bli rådført uten forpliktelser i utenrikspolitikken (erklæring av krig, fredsavtaler) og ved utnevnelser av høyere tjenestemenn. Flertallet av disse forsamlingene gjorde de ikke noe annet enn å stadfeste forslagene til den mindre forsamlingen som var Rådet. Det var også forsamlingen som stemte over æresbevisninger, og sendte ambassadører.

Forsamlingene ble forbudt av [[Romerriket|romerne]] da de reorganiserte Makedonia i 167 f.Kr. for å forhindre, i henhold til [[Titus Livius]], at en [[demagog]] og en folkeforfører kunne benytte seg av sine talegaver for å oppildne til opprør mot de romerske myndighetene.

=== Rådet (Synedrion) ===
Rådet var en liten gruppe opprettet blant noen av de mest framtredende makedonere, valgt av kongen for å støtte ham i regjeringen av kongedømmet. Som sådan var det ikke et representativt råd, men ikke desto mindre kunne det ved enkelte anledninger bli utvidet med representanter fra byene og andre områder i kongedømmet.

Medlemmene av rådet (''synedroi'') tilhørte tre kategorier:
* ''Somatophylakes'' (gresk for bokstavelig «livvakter») var adelige makedonere valgt av kongen for å tjene ham som æreslivvakter, men spesielt valgt som nære rådgivere. Det var en meget prestisjetung ærestittel. Under Aleksanders tid var det syv av disse.
* Vennene (''philoi'') eller kongens følge (''basilikoi hetairoi'') ble utnevnt på livstid av kongen blant Makedonias aristokrati.
* De aller viktigste generalene av hæren (''hégémones tôn taxéôn''), også utnevnt av kongen.

Kongen hadde i virkeligheten mindre makt i valg av medlemmer av rådet enn hva hans fullmakt burde tilsi. Grunnen var at mange av kongedømmets aller viktigste adelsmenn var medlemmer av rådet ved føderett.

Rådet utøvet hovedsakelig en prosedyremessig funksjon med respekt til forsamlingen: den forberedte og foreslo avgjørelser som forsamlingen diskuterte og stemte over, arbeidet på mange felter som utpeking av konger og regenter, som høye administratorer og erklæringer om krig. Det var også den første og siste autoritet i alle saker som ikke involverte dødsstraff.

Rådet samlet hyppig og representerte kongedømmets regjering. Enhver viktig beslutning som ble tatt av kongen ble forelagt rådet for overveielse.

Rådet fulgte de demokratiske reglene om ''iségoria'' (likhet for ordet) og ''parrhésia'' (ytringsfrihet), noe også kongen underkastet seg.

Etter at [[Antigoniddynastiet]] ble fjernet av romerne i 167 f.Kr. er det mulig at synedrion likevel fortsatte, i motsetning til forsamlingen, og representerte den eneste føderale autoritet i Makedonia etter at landet var inndelt i fire ''merides''.

=== Regionale distrikter (''Merides'') ===
Opprettelsen av et mellomliggende territorialt administrativt nivå mellom den sentrale regjeringen og byene burde antagelig bli tilskrevet Filip II: denne reformen tilsvarte behovet å tilpasse kongedømmets institusjoner til den store ekspansjonen under hans styre. Det var ikke lenger praktisk å sammenkalle alle makedonere i en enkelt hovedforsamling, og svaret var dannelsen av fire regionale distrikter, hver med en regional forsamling. Disse territoriale divisjonene fulgt åpenbart ikke noen historiske eller tradisjonelle indre divisjoner; de var ganske enkelt kunstige administrative linjer.

Det sagt, det burde bli anmerket at eksistensen av disse distriktene er ikke dokument med sikkerhet (av [[numismatikk]]) før begynnelsen av 2. århundre f.Kr.