Redigerer Odyssevs (avsnitt)

== Andre fortellinger ==
Odyssevs er en av de mest tilbakevendende figurer i [[Vesten|vestlig]] litteratur og kunst.

=== Klassisk tid ===
[[Fil:Statuetta forse di ulisse, II sec. d.c. 01.JPG|thumb|Statuett av Odyssevs, Firenze.]]
I henhold til en del senere kilder, de fleste av dem rent genealogiske, hadde Odyssevs mange andre barn bortsett fra [[Telemakhos]], de mest kjente av disse var:
* med [[Penelopeia]]: Poliporthes (født etter at Odyssevs kom tilbake fra sin lange hjemreise)
* med [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]]: [[Telegonos]], Ardeas, [[Latinus]]
* med [[Kalypso]]: Nausithoos og Nausinoos
* med [[Kallidike]]: Polypoetes
* med [[Euippe (datter av Tyrimmas)|Euippe]]: Evryalos
* med datteren til [[Thoas]]: Leontophonos

De fleste av disse genealogiene hadde som mål å knytte Odyssevs sammen med grunnleggelsen av mange greske byer i Italia.

I fortellingen om kong [[Telephos]] av [[Mysia]] figurerer Odyssevs mot slutten.

Det påståtte siste diktet i ''[[Episk syklus]]'' er kalt for ''Telegoneia'', som kun er bevart i sammendrag, forteller i sammendrag historien om Odyssevs' siste sjøreise og hans død forsaket av Telephos, hans sønn med Kirke. Diktet, som de andre i syklusen, er gått tapt ved at ingen fullstendig versjon er bevart.

Fortellinger om Trojakrigen var populære emner for tragedier i [[Athen]] på 400-tallet f.Kr. Odyssevs figurerer sentralt eller indirekte i rekke bevarte dramaer av [[Aiskhylos]], [[Sofokles]], og [[Evripides]], og det er kjent at han også figurerte i andre skuespill som har gått tapt. I Sofokles' ''Aias'' er han portrettert som en modernistisk fornuftens stemme sammenlignet med tittelkarakterens rigide oldtid personifisert i figuren [[Ajax (mytologi)|Ajax]].

Odyssevs opptrer også i [[Vergil]]s latinske epos ''[[Æneiden]]'' som «Ulysses», og diktets hovedperson [[Aineias]] redder en av mannskapet til Ulysses som var etterlatt på øya til kyklopene. Han gir deretter en redegjørelse i førsteperson av en del av de hendelser som Homer fortalt hvor Odyssevs opptrer direkte i. Vergils Ulysses personifiserer forfatterens fordomsfulle syn på grekerne: han er listig og utspekulert, men også ugudelig, og til sist ondsinnet og [[Hedonisme|hedonistisk]].

Den romerske poeten [[Ovid]] gjenforteller deler av Odyssevs sjøreiser, og fokuserer særlig på hans romantiske involvering med Kirke og Kalypso, og gir ham en ny rolle som Ulysses i ordene til [[Harold Bloom]], «en av de store, omvandrende kvinnebedårerne». Ovid gir også en detaljert fortelling av kappestriden mellom Ulysses og [[Ajax (mytologi)|Ajak]] for å vinne Akilles' våpen.

Greske legender forteller om Odyssevs som grunnleggeren av [[Lisboa]] i [[Portugal]] som blir kalt for Ulisipo eller Ulisseya, som skjer i løpet av hans tyve år lange tid i [[Middelhavet]] og [[Atlanterhavet]]. Olisipo var navnet på Lisboa under [[Romerriket]]. Basert på denne [[Folkeetymologi|folkelige etymologien]], er den gjenfortalt av historikeren [[Strabon]] basert på ordene til Asclepiades av Myrleia, også av kartografen [[Pomponius Mela]], av grammatikeren [[Caius Julius Solinus|Solinus]], og til sist også av den [[Portugal|portugisisk]] forfatter [[Luís de Camões]] i hans episke dikt ''[[Os Lusíadas]]'', skrevet i homerisk stil.<ref name="WDL">{{Cite web|url = http://www.wdl.org/en/item/11198/ |title = The Lusiads |website = [[World Digital Library]] |accessdate = 2013-09-01 |date =1800–1882}}</ref>

=== Middelalderen og renessansen ===
[[Dante Alighieri]] i ''canto'' 26 av hans ''[[Den guddommelige komedie]]'' gjenoppliver Odyssevs som «Ulisse» og som han møter i sin nedstigning nær bunnen i [[helvete]]. Sammen med [[Diomedes]] går han rundt innhyllet i flammer i den åttende ring (svindlere) av den åttende sirkel (syndere av ondskap), som guddommelig straff for hans intriger og konspirasjoner som vant [[den trojanske krig]]en. Det er med andre ord det gamle romerske naget mot Odyssevs som dukker opp på nytt. I et berømt avsnitt lar Dante Odyssevs komme med en annerledes versjon av hans siste sjøreise og død enn hva som er kjent fra Homer. Han forteller hvordan han dro ut med sine menn på den siste oppdagelsesreise for å seile bortenfor [[Herkulessøylene]] og inn i det vestlige hav for å finne ut hvilke opplevelser som ventet dem der. Mennesker, sier Ulisse, er ikke skapt for å leve dyrisk, men å følge ærbarhet og kunnskap.<ref>''fatti non foste a viver come bruti / ma per seguir virtute e conoscenza''</ref>

Etter å ha reist vest og sørover i fem måneder så de i horisonten et stort fjell som steg opp fra havet, det var [[Skjærsilden]] i Dantes [[kosmologi]], før en storm senket dem. Dante hadde ikke tilgang til den originale greske teksten til Homers epos, slik at hans kjennskap til dette emnet var basert fra senere kilder, hovedsakelig Vergils ''Æneiden'' og Ovid. Det er således avvik mellom Dante og Homer. 

Odyssevs dukker også opp i [[William Shakespeare]]s drama ''[[Troilus og Kressida]]'' som har handling fra Trojakrigen. Handlingen i dette stykket er dog lånt fra [[Geoffrey Chaucer]]s dikt «[[Troilus og Criseyde]]».

=== Moderne tid ===
[[Fil:Bay of Palaiokastritsa from Bellavista.JPG|thumb|Bukten ved Palaiokastritsa på [[Korfu]], slik som den er sett fra Bella vista på Lakones. Korfu er betraktet som den mytiske øya til fajakerne og stedet hvor Odyssevs gikk i land og møtte Nausikaa for første gang. Berget i sjøen, som er synbart i nærheten av horisonten i øvre venstre hjørne av bildet, er betraktet av de lokale som det mytiske forsteinede skipet til Odyssevs. Den siden av berget vendt mot fastlandet er kurvet på sådant vis at det minner om seilet til [[trirem]].]]

Den engelske nasjonalpoeten [[Alfred Tennyson]]s dikt «Ulysses» (skrevet i [[1833]] og utgitt i [[1842]]) presenterer en aldrende konge som har sett for mye av verden til å sitte lykkelig på en trone i tomgang mens hans dager forsvinner. Ved å etterlate oppgaven om å sivilisere sitt folk til sin sønn, samler han sammen en gruppe av gamle venner for «å seile bortenfor solnedgangen».

[[James Joyce]]s roman ''[[Ulysses]]'' ([[1922]]) benytter seg av modernistiske litterære grep for å fortelle om en enkelt dag i livet til forretningsmann i [[Dublin]] ved navn Leopold Bloom. Blooms dag viser seg å ha mange detaljerte paralleller til Odyssevs' tyve år lange vandring.

I [[Virginia Woolf]]s roman ''Mrs. Dalloway'' ([[1925]]) er den sammenlignende figuren Clarisse Dalloway som også opptrer i ''Voyage Out'' og andre noveller.

Rockegruppa [[Cream]]s sang «Tales of Brave Ulysses» forteller på et vis om reisene til Odyssevs, inkludert hans møte med sirene. En navnløs Odyssevs-figur er fortelleren i rockegruppa [[Steely Dan]]s sang «Home at Last».

[[Frederick Rolfe]]s ''The Weird of the Wanderer'' ([[1912]]) reiser helten Nicholas Crabbe (basert på forfatteren selv) tilbake i tiden og oppdager at han er reinkarnasjonen av Odyssevs, gifter seg med den vakre Helena, blir gjort guddommelig og ender opp som en av [[de tre vise menn]] i [[Bibelen]].

[[Nikos Kazantzakis]]' episke dikt som i engelsk oversettelse ''The Odyssey: A Modern Sequel'' (1958) består av nøyaktig 33 333 linjer. Det begynner med at Odyssevs vasker av seg blodet fra [[Penelopeia]]s friere. Deretter forlater han Ithaka i søken etter nye eventyr. Før sin død bortfører han Helena, utløser [[revolusjon]]er på [[Kreta]] og i [[Egypt]], kommuniserer med [[Gud]], og møter representanter fra ulike kjente historiske og litterære figurer som [[Vladimir Lenin]], [[Don Quijote]], og [[Jesus Kristus]].

[[Suzanne Vega]]s sang «Calypso» forteller om Odyssevs fra [[Kalypso]]s synsvinkel og forteller om da han kom til hennes øy og om hans avskjed.

Brødrene [[Joel og Ethan Coen]]s film ''[[O Brother, Where Art Thou?]]'' (2000) er løselig basert på ''Odysseen'', men imidlertid har brødrene hevdet at de ikke har lest eposet. [[George Clooney]] spiller Ulysses Everett McGill som leder en gruppe rømte straffanger gjennom et eventyr på søken etter en nedgravd skatt. På deres reise møter de blant andre en trio av sirener og en enøyd bibelselger.

Mellom [[1978]] og [[1979]] gjorde den [[Tyskland|tyske]] regissøren [[Tony Munzlinger]] en [[dokumentar]]serie kalt for ''Unterwegs mit Odysseus'' («Underveis med Odyssevs») hvor en gruppe med filmfolk seilte rundt i [[Middelhavet]] på jakt etter spor fra Odyssevs i en moderne setting av ''Odysseen''. Innimellom filmfolkenes utforskninger er det utklipte bilder som forteller om Odyssevs historie og fortalt av skuespilleren Hans Clarin.

''The Penelopiad'' (2005) av [[Margaret Atwood]] gjenforteller historien sett gjennom øyene til [[Penelopeia]].

Skuespilleren [[Kirk Douglas]] framstilte Odyssevs i den [[Italia|italienske]] filmen ''Ulisse'' fra [[1955]]. Skuespilleren [[Sean Bean]] framstilte Odyssevs i filmen ''[[Troja (film)|Troja]]'' som hadde [[Brad Pitt]] i hovedrollen som Akilles. Skuespilleren [[Armand Assante]] spilte Odyssevs i TV-serien ''The Odyssey''. Odyssevs har også blitt framstilt av [[John Drew Barrymore]] i den italienske filmen ''Guerra di Troia'' (engelsk tittel «The Trojan Horse») ([[1961]]) og av [[Piero Lulli]] i den italienske filmen ''L'ira di Achille'' (engelsk tittel «The Fury of Achilles») ([[1962]]).

=== Komparativ mytologi ===
I ''Odysseen'' fortellers det om hvordan Odyssevs i forkledning er den eneste som greier å spenne sin gamle bue. Det samme temaet finnes i [[hinduistisk mytologi]]<ref>Fokkens, Harry et al. (2008): «Bracers or bracelets? About the functionality and meaning of Bell Beaker wrist-guards» i: ''Proceedings of the Prehistoric Society'' (University of Leiden) '''74'''. s. 122: «Odysseus himself was the only one who was able to strain his bow … he beat his competitors and regained his wife after his long absence due to the Trojan War. We can discover the same theme ... for example in the Ramayana and the Mahabharata...»</ref> med helten Nala og prinsesse Damayanti og hvor førstnevnte blir adskilt fra Damayanti og er gjenforent med henne.<ref>Doniger, Wendy (1999): ''Splitting the difference: gender and myth in ancient Greece and India''. University of Chigaco Press. ISBN 978-0-226-15641-5. s.157ff</ref> Fortellingen om å spenne buen er lik beskrivelsen i ''[[Ramayana]]'' («Ramas vandring») hvor Rama spenner buen for å vinne Sitas hånd i ekteskap.