Redigerer Norsk historie fra enevelde til Kielfreden (avsnitt)

== Napoleonskrigene ==
{{Utdypende|Norge under Napoleonskrigene}}
[[Fil:Vereshchagin Napoleon near Borodino.jpg|thumb|left|[[Napoleon]] ved [[Borodino]]. Danmark-Norge var Napoleons allierte under [[Napoleonskrigene]].]]
Napoleonskrigene pågikk mellom [[1800]] og [[1815]], og var en krig mellom de europeiske stormaktene; først og fremst [[Frankrike]] mot [[Storbritannia]]. Danmark-Norge var på fransk side, mens Sverige var alliert med [[Storbritannia|britene]]. Danmark-Norge ville i utgangspunktet være nøytralt, men ble tvunget til å velge siden da britene angrep [[København]] i [[1807]]. Krigen var uheldig for Norge fordi Storbritannia var Norges fremst handelspartner. Den britiske flåten hadde full kontroll til havs og kunne blokkere Norge og stanse importen av korn, som nordmennene var avhengige av. Mange nordmenn ville derfor ha slutt på krigen og ble misfornøyde da kong [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] fortsatte alliansen med [[Napoléon Bonaparte]]. Etter Napoleons nederlag i [[Russland]] i [[1812]] ville kongen bytte side, men fikk beskjed om at han da måtte gi Norge til Sverige. Sverige hadde blitt lovet Norge som belønning for sin deltakelse i krigen, en avtale mellom kong [[Carl Johan]] og russiske [[tsar]] [[Aleksander I av Russland|Alexander]]. Kong Frederik ville ikke går med på dette, og fortsatte alliansen med Napoleon. Da Frankrike og Napoleon ble slått, ble Danmark tvunget til å avstå Norge til Sverige.<ref>Norgeshistorie.no, [[Morten Nordhagen Ottosen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1347-utenrikspolitikk-1807-1814.html «Utenrikspolitikk 1807–1814»]. Hentet 8. des. 2016.</ref>